Hernes Institutt

Med den nye og moderne bygningsmassen har rehabiliteringssenteret Hernes Institutt tatt et helt nødvendig, men økonomisk tungt grep for å utvikle driften sin for framtiden. Hernes Institutt er svært anerkjent for sitt rehabiliteringsarbeid for mennesker med muskel- og skjelettplager. Instituttet har en avtale med Helse Sør-Øst som innebærer behandling av 30 pasienter til enhver tid. Den nåværende avtalen løper ut i 2014 og med ny bygningsmasse får Hernes Institutt utvidet kapasiteten til godt over 40 pasienter.

Har drømt lenge
om nytt bygg
Prosjektets utvikling og forhistorie kan det nok skrives bøker i flere bind om. Den gamle bygningsmassen bestod av bygg fra 1950-70 tallet, med unntak av et aktivitetsbygg fra 1999. Drømmen om et nytt institutt begynte i 2002, men i 2008 ble arbeidet systematisert og de første skissene ble skapt. I 2009 ble nestleder Ole Jo Kristoffersen ansatt som prosjektleder for utbyggingen. Instituttet har ikke vært omfattet av lov om offentlige anskaffelser og kunne selv sondere terrenget mot entreprenørene. Hernes Institutt er en ideell virksomhet uten kapitalsterke eiere og var helt avhengig av å få en entreprenør med på laget som selv kunne finansiere prosjektutviklingsfasen.

Valget falt på den lokale entreprenøren Martin M. Bakken. Høsten 2011 utvidet Elverum sin kommunale garanti fra 15 til 50 millioner kroner og hjulene mot fysisk realisering av prosjektet begynte å rulle for fullt. Etter ønske fra kommunene ble Elverum Kommunale Industribygg etablert som formell eier av bygningsmassen med Hernes Institutt som leietaker.

– Martin M. Bakken skal ha honnør for sin tålmodighet. Da det var som mest usikkert, holdt de stand og ga ikke opp. Hadde de mistet trua, hadde vi fått store problemer med å finne andre entreprenører som kunne løftet prosjektet, sier Ole Jo Kristoffersen fra Hernes Institutt.

11. februar var det offisiell åpning av det nye rehabiliterings-senteret med helseminister Bent Høie til stede. Rehabiliterings-senteret har nå fått nye og universelt utformede boenheter til 48 pasienter, et 2.000 kvadratmeter stort aktivitetsbygg med blant annet en flott gymsal, styrkerom, testlaboratorium, et total-rehabilitert sentralbygg med kantine, kjøkken, møterom og kontorer. I tillegg er det eldste aktivitetsbygget rehabilitert og det er bygget et nytt nærvarmeanlegg basert på bioenergi som leverer vannbåren varme til bygningsmassen og varmer opp et badebasseng.

Entreprenøren har strukturert og optimalisert
Byggearbeidet har pågått i ett og et halvt år, men entreprenøren Martin M. Bakken har vært involvert i prosjektet i mange flere år.

– Vi ble kontaktet for å være med og strukturere prosjektet og optimalisere byggene i forhold til instituttets behov slik at det ble mest for pengene. Dette var en lang, men viktig prosess før vi satte spaden i jorda, sier prosjektleder Ola Elling Øien. Entreprenøren har hatt en totalentreprise på 92 millioner kroner, som har bestått av ca 5.600 kvm nybygg og 2.200 kvm rehabilitering i det som har vært en trinnvis utbygging.

– Boligbyggene og det nye tilbygget på sentralbygget ble ferdigstilt i fjor sommer, nytt aktivitetsbygg ble ferdigstilt i fjor høst, mens rehabiliteringen av eksisterende aktivitetsbygg og sentralbygg ble overlevert 9. desember 2013, opplyser prosjektlederen.

Alunskifer og gjennombløte masser
Han forteller om et forholdsvis ukomplisert byggeprosjekt, der grunnforholdene og fundamentering bydde på mest hodebry i byggefasen. I området der bygningsmassen ligger er det alunskifer som byggegrunn. I tillegg bidro mye nedbør til å gjennombløte de finkornede jordmassene under grunnarbeidet.

– Alunskifer har svellende egenskaper hvis den blir våt, men den har et bestemt svelletrykk. Der nybygget er fundamentert på fjell belaster det fjellet kun punktvis. Det bidrar til at vekten av bygget er høyere enn svellekraften som går oppover. Med såler overalt, ville det blitt for lett, forklarer prosjektlederen.

Fundamenter og kjellervegger er plasstøpt, ellers er det benyttet prefabrikkerte hulldekker. Over gymsalen er det prefabrikkerte betongsøyler og betongbjelker.

Med skogen som nærmeste nabo
Fasadematerialet som er benyttet i hele prosjektet er ferdig-behandlet royalimpregnert furu. Prosjektets enkle linjer og nærhet til skogen bidrar til at den omfattende bygningsmassen faller pent inn i terrenget. Her er det gode muligheter for å senke pulsen.

Prosjektet ble byggesøkt så tidlig at det ble prosjektert etter TEK07, men prosjektleder Øien forteller at nivået er hevet spesielt når det gjelder universell utforming.

– Vi har løftet oss nærmest mulig mot TEK10 på områder der det ikke har fått for store økonomiske konsekvenser, forklarer han.

Nødvendig utbygging
Det har gjennom hele byggeperioden vært full drift ved Hernes Institutt. Det har naturligvis vært krevende for både entreprenør og rehabiliteringsvirksomheten. Direktør Maths Johansson ved Hernes Institutt er full av lovord til entreprenørens koordinering og gjennomføring.

– Martin M. Bakken har hatt en utrolig god dialog med bruker-utvalget. Det er ingen selvfølge at alt går på skinner når vi samtidig har drevet vår virksomhet. Dette har blitt løst på strålende vis gjennom hele prosjektet, sier han.

Ledelsen ved Hernes Institutt er klare på en ting; utbyggingen har vært tvingende nødvendig for å sikre den videre driften av Hernes Institutt.

– Dette er kraftig løft for fagfeltet og det som gleder oss mest er tanken på hva det betyr for pasientene som kommer hit, sier Ole Jo Kristoffersen.

Med sin nye bygningsmasse står Hernes Institutt klar til å signere ny avtale med Helse Sør-Øst med en klar ambisjon om at alle nye plasser som rehabiliteringssenteret nå har kapasitet til, skal fylles opp.