Nordlandssykehuset K-fløyen

Utbyggingen av Nordlandssykehuset er delt inn i flere faser og byggetrinn, og ferdigdato for hele prosjektet er planlagt i 2018. En overordnet målsetting for prosjektet har vært å etablere en ny selvforklarende og oversiktlig logistikk i sykehuset, for pasienter og ansatte.

– Sykehuset var i 2002, etter år med tilbygg av ulik kvalitet, svært vanskelig å orientere seg i og hadde ikke noen klar struktur. Hovedinngangen lå forblåst mot høybygget i nord og trafikk videre inn i bygget til de eldre delene, gikk uoversiktlig rundt høybyggets trapperom, forteller arkitekt Arvid Ottar i Ratio Arkitekter.

Sentralt nav
Byggingen av behandlings-bygget som står ferdig mellom høybygget i nord og det opprinnelige sykehuset i syd, åpnet for å etablere en ny moderne og oversiktlig vestibyle i det ni etasjer høye nybygget. Nå er det kommet en ny hovedinngang direkte inn fra sykehusparken i syd.

– Denne vil være ferdig og klar til bruk ved årsskiftet 2015/2016. Den nye vestibylen ligger inn mot den indre sykehushagen, og danner det sentrale trafikknavet sykehuset med sykehushagen som orienterende element. Med sine fire åpne etasjer er det lett å orientere seg visuelt videre til sykehusets mange ulike avdelinger, forklarer Ottar.

– De godt synlige heisene ligger sammen med hovedtrappen inn mot vestibylerommet og leder opp til alle overliggende etasjer. Fra heisene i glass er det hele tiden kontakt til sykehushagen. Etter hvert som heisen stiger, åpnes også utsikt til Bodø by så vel som naturen og havet i sydvest. Bruer leder fra vestibylens balkonger i overliggende tre etasjer, tilbake i det opprinnelige sykehusets avdelinger i syd. Korte korridorer med glass ut mot sykehushagen leder inn til avdelinger og sengeområder i høybyggets ni etasjer i nord, sier arkitekten.

Smal glassgate
Ottar trekker frem den smale glassgaten som med gulv i lys kalkstein går langs det opprinnelige sykehusbygget fra 1927, tegnet av arkitekt Lars Solberg og Gunnar Stabell.

– Her er granitten renset og vinduene er skiftet tilbake til opprinnelige formater med sprosser. Mot øst skiller glassgaten nybygget fra det historiske sykehuset og leder ut til et glass-overdekket torg med et glimt ut til Rensåsparken. Her skaper de gamle fasadene en spennende kontrast til de nye lette fasadene i metall og glass med smale bånd av grå granitt og bidrar visuelt til å fortelle sykehusets snart hundreårige historie, sier Ottar.

Mot vest åpner glassgaten seg mot sykehushagen. Det opp-
rinnelige sykehuset var i tre etasjer med underetasje og loft med skifertak. Loftet brant ned i 1968 og ble erstattet av et flatt tak med beslått gesims.

– Her har vi tillat oss å erstatte volumet på det opprinnelige taket med en tilbaketrukket etasje med samme arkitektoniske uttrykk som nybygget for øvrig. Fra adkomstparken formidler denne etasjen kontakten fra det historiske både til nybyggets godt synlige ni etasjer bakenfor og til laboratoriebygget i glass og granitt i vest som dannet første byggetrinn i prosjektet, opplyser arkitekten.

Kompleks kabal
Det var en kompleks kabal som skulle gå opp for entreprenør HENT som har utført den største bygningsmessige entreprisen inklusive betong, tømrer og utomhusarbeider.

– Vi overleverte K-fløyen 25. august og testing, igangkjøring og prøvedrift har nå pågått frem til medio november, forteller prosjektleder Hans Marcus Wennesland i HENT.

Etter at kontrakten ble deloverlevert har det pågått diverse omgjøring og kompletteringer fra alle fag, innredning av fast og løst utstyr for å kunne gjøre det nye sykehuset operativt.

– Det ble også utført en stor jobb i tilknytning til eksisterende bygg i hver etasje på begge sider av huskroppen, mot høyhuset på ti etasjer og på huset fra 1920-tallet i fire etasjer. Den videre prosessen fremover er å bygge om deler av eksisterende sykehus til avdelinger som skal flytte ut av fløy N hvor rehabilitering og påbygg starter opp 13. april neste år, så her blir det litt av en kabal som må ferdigstilles, påpeker han og tilføyer at det har vært et spennende prosjekt med god stemning blant aktørene og samarbeidet med involverte parter har fungert meget bra.

Totalentreprise uegnet
– Vi mener prinsipielt at totalentrepriser ikke er egnet i et slikt ombyggingsprosjekt så nært integrert i et sykehus i drift. Det er altfor mange ting vi tar opp og avklarer underveis, sier utbyggingssjef ved Nordlandssykehuset, Terje Arthur Olsen.

– Det stiller seg helt annerledes med et frittstående bygg eller et nytt sykehusbygg beliggende på en jomfruelig tomt, påpeker han.

Dette prosjektet ble besluttet bygget i 2006 og gjeldende TEK, som var TEK7, er brukt.

– Vi har selvfølgelig skjelt til de nye forskriftene etter hvert som de har kommet, blant annet innenfor universell utforming. Men det er TEK7 som er grunnlaget for det som er bygget, og rent formelt skal vi måles mot TEK7, påpeker han.

Han nevner at to av de sju operasjonsstuene har «laminated airflow», (LAF) et spesielt ventilasjonssystem som en tilnærmet gardin rundt operasjonsbordet med ren luft fra taket som gjør miljøet ekstra sterilt.

Sykehus i drift
Bygging med et sykehus i drift har vært en stor utfordring og belastning både for brukerne og pasientene.

– Men det har gått veldig bra. HMS-arbeidet er todelt, ett for brukerne og ett for de utførende. En HMS-seksjon har fulgt opp og var med på alle hovedvernerundene. De ansatte har et avviks-meldingsystem, der de kan melde inn klager. Hvis det virkelig har vært prekært for eksempel med tanke på støy på et veldig ugunstig tidspunkt i forhold til pasientbehandling, ringer de, og vi stopper arbeidet. Men det hørte til sjeldenhetene, sier Olsen.

Senter for utbygging
Byggherreorganisasjonen ble tidlig i byggeprosjektet organisert i en egen avdeling «Senter for utbygging». Senteret har ansvaret for nybygg og modernisering av Nordlandssykehuset.

I 2011 ble i tillegg avdeling for nye sykehusbygg opprettet for å styrke sykehusets representasjon i gjennomføringen av de ulike byggeprosessene, samt bidra til forpliktende kommunikasjon og samhandling mellom byggeprosjektet og klinikkene.

– Avdelingen har blant annet organisert flytteprosessen for klinikkene og arbeidet med å planlegge opplæring i bruk av nytt bygg og medisinteknisk utstyr. Videre har en egen enhet, «Støtte utbygging», bidratt til at sykehuset blir minst mulig påvirket av utbyggingsprosjektet gjennom kontinuerlig oppfølgning av feil og mangler, varsling, koordinering av flyttinger og akutte problemer som oppstår i grensesnittene mellom bygging og drift, forklarer Olsen.

– Kommunikasjon og varsling i byggeprosessen er uhyre viktig når vi bygger så tett på et sykehus i drift. Vi har forsøkt å være i forkant med informasjon ut mot klinikkene, selv om vi ikke alltid lykkes på det området. Vi vet at det er større toleranse hvis man går ut i forkant og forklarer ulempene, enn hvis man unnlater å gjøre noe. Ett av kommunikasjonstiltakene som ble innført var faste ukentlige informasjonsmøter der alle fra klinikkene som var berørt, kunne delta, sier kommunikasjonsrådgiver Wigdis Korsvik i Nordlandssykehuset.