Åkrehamn videregående skole

Karmøy har fått en arealeffektiv skole med seks yrkesfaglige studieretninger; Bygg og anleggsteknikk, Helse- og oppvekstfag, Elektrofag, Medier og kommunikasjon, Teknikk og industriell produksjon og Arbeidstrening. For tiden har skolen 480 elever og 120 ansatte.

Utvidet og rehabilitert
Skolen ligger tett ved Åkrehamn sentrum nær blant annet ungdomsskole, kirke og barnehager. Skolen er utvidet med 4.650 kvadratmeter nybygg fordelt på et nytt bygg og et bygg som forlengelse av eksisterende administra-sjonsbygg. I tillegg er et eksisterende bygg total-rehabilitert. Uteområdene er kraftig oppgardert.

De to nye byggene ved skolen er bygg A og bygg D. Bygg A rommer blant annet ny hovedinngang med vestibyle, et auditorium med 115 sitteplasser og under-visningsrom for Medier og kommunikasjon. I en tid-
ligere oppført del av bygg A ligger skolens administra-
sjon, kantine og bibliotek.

Bygg B er totalrehabilitert og inneholder rom for Helse og oppvekstfag og for Arbeidstrening. I bygg D ligger verksteder og undervisningsrom for Elektrofag og TIP (Teknikk og industriell produksjon) og en naturfagsavdeling. Grupperom, arbeidsrom for lærere og garderober er desentralisert, slik at hver avdeling har disse rommene tett opptil sine undervisningsrom.

Bygget er tegnet av Vikanes Bungum Arkitekter AS. Kostnads-
ramme inkludert mva., inventar og utstyr er på 196 millioner kroner. Rivning av gamle bygg startet i september 2012. Bygge-
start var i januar 2013. og to bygg ble ferdig i juni i år og det siste i oktober 2014.

Skjermet gårdsrom
Mellom byggene ligger et skjermet gårdsrom som åpner for dagslys til omliggende bygg. Alle byggene har rektangulær form. Bygg A og D har bærende konstruksjon av stål, bygg B av betong. Alle byggene har stålplatetak som er flate, isolerte og tekket.

Bygg A og B har fasader med luftet lys puss på bygg D er det korrugerte stålplater i grått, rødt, gult og grønt. Det er glassfelt over to etasjer i inngangsparti under et stort og innbydende takoverbygg. Bygg D har overlys som gir lys både til verksteder i byggets ytterkant og til klasserom i byggets kjerne.

Det er skiferflis på gulv i inngangsparti i bygg A, slipte betonggulv i bygg D og gummibelegg i bygg A og B. De aller fleste veggene i byggene er faste. Det er spilehimling i inngangsparti og perforert kryssfiner i vestibyle og auditorium.

I bygg B er det dels faste himlinger og dels systemhimlinger. Bygg D har åpne himlinger med lagvise tekniske installasjoner der det er høy takhøyde og kombinasjon av faste og systemhimlinger der det er lavere takhøyde. I bygg A er teknisk rom plassert i første etasje, i bygg B og D er de plassert på takene.

Grunnen består av sand. Ved oppføring av bygg D valgte man å forsterke og gjenbruke gamle fundamenter. Det et kombinert radon- og maurmembran under nybyggene.

Robuste materialer
Slipte betonggulv, plater på vegger og laminerte dører har gitt robuste bygg med enkelt vedlikehold. Alle byggene har universell utforming. Spilehimling i ask og perforerte takplater demper støy. I auditoriet er det i tillegg lyddempende duk i bakkant av spilevegg i ask. I verkstedene er det akustiske veggpaneler.

Bygg A og bygg B har 25 cm isolasjon i vegger og i snitt 30 cm i taket. Bygg D har 25 cm i veggene og i snitt 40 cm i taket. Vinduene har en U-verdi på 0,8. Trykktesting viser at bygg D har en luftveksling på 0,5 per time. Bygg A og D har aluminiums-
vindu, mens bygg B har trevindu kledd med aluminium. Solavskjerming med duk er innfelt i kassetter over vinduene.

Tek10
Åkrehamn vgs er prosjektert og ført opp etter Tek10. Oppvarming skjer med vannbåren gulvvarme og radiatorer basert på fjern-varme. Beregnet energibruk er 83 kWh/m2, noe som plasserer skolebygget i energiklasse B.

Skolen har balansert ventilasjon med varmegjenvinning. Fire aggregater har en samlet kapasitet på 60.000 kubikkmeter per time, i tillegg til sveiseaggregat på 20.000 kubikkmeter per time. Alle byggene har sentral driftskontroll.

Området på sørsiden av byggene blir skolens nye hovedadkomst. Dekket i plasstøpt betong danner et langstrakt uterom i hele skolens lengde. Dette arealet er pent opparbeidet med benker, belysning og et amfi. Byggene er trukket fra hverandre, og det dannes store, skjermede gårdsrom. På østsiden av bygg D er det også en sansehage. Det er sykkelparkering på sør- og vestsiden av byggene nærmest hovedinngang og innganger i vest og parkeringsplasser for biler og mopeder på nord- og vestsiden.

Da aktiviteten var på topp var cirka 150 personer med på byggingen. Arbeidene har vært utført etter delte entrepriser, der Haaland og Thuestad AS har vært hovedentreprenør med både betong- og tømmerarbeider. Arbeidene er i hovedsak utført av lokale entreprenører. Det var ingen fraværsskader under oppføringen. Lærlinger tok fagprøver på tømmer og utomhus-arbeider.

Hevet med enkle midler
Sivilingeniør Geir Arne Alfheim i Norbø & Seglem har vært byggeleder. Han forteller at sand i grunnen og høy grunn-vannstand var en utfordring.

– For å spare penger og tid valgte vi å bruke fundamenter fra eksisterende bygg på bygg D. Det ble til sammen revet 3.000 kvadratmeter bygg, svært effektivt på to måneder. Det var også krevende at de tre byggene har forskjellig innhold og ulik oppbygging. Erfaring med slipte betonggulv var nyttig, sier han.

Prosjektleder Renée Thomassen i Rogaland fylkeskommune sier at det var utfordrende med undervisning i eksisterende bygg i løpet av hele rehabiliteringen. Hun er fornøyd med byggeprosessen og sier at Åkrehamn vgs har fått nøkterne og gode bygg med mye flott arkitektur.

– Med forholdsvis enkle midler har fått en betydelig kvalitets-heving av et slitent skoleanlegg. Vi vil også fremheve det gode samarbeidet og den positive innstillingen både skolen, entreprenørene og rådgiverne har vist i hele prosessen, sier Thomassen.

Sivilarkitekt Jan Silde Bungum fra Vikanes Bungum Arkitekter sier at de i utvidelsen av skolen valgte å forholde til eksisterende bygg i to etasjer og bruke tilsvarende materialer og byggehøyder.

– I det sentralt plasserte bygget som rommer håndverksfag valgte vi en annet og røffere materialbruk og større vindusflater til de store verkstedene. Dette bygget har fått et mer industrielt preg enn de andre, både interiørmessig og eksteriørmessig. I et så stort volum blir det også utfordring med nok dagslys. Dette er løst med overlys og store vindusfelt også høyt oppe på yttervegger, sier Bungum.

Han sier at det har vært viktig å organisere byggene slik at det blir god logistikk og sirkulasjon. Blant annet skal ny og gammel bygningsmasse bindes sammen og alle fellesfunksjoner skal være lett tilgjengelig fra hele skolen. En bevisst bruk av farger på veggfelter og dører samt belysning gjør byggene enklere å orientere seg i og bidrar til god universell utforming.