Stavanger DPS

Tiltakshaver er Helse Stavanger med Marit Myrland som prosjektdirektør og leder for styringsgruppen. Bygget er tegnet av Leiv Nes Arkitekter AS, som også hadde PGL funksjonen. Rambøll var prosjektleder og hadde funksjonene RIB byggeteknikk, RIBM Miljø, tredje parts kontroll ARK, lydtesting og tetthetskontroll, Sweco var byggeleder og RIV, Norconsult var RIE, Sinus var RIAKU og Astrid Norland var landskapsarkitekt.

Bygget er ført opp i delte entrepriser. SV Betong AS, Byggmester Sagen AS Rogaland Elektro AS og Finn Midbøe AS hadde de største kontraktene. Budsjettrammen er 195 millioner kroner inkl mva og den ble overholdt. Byggestart var i januar 2013 og byggetiden var 18 måneder. Opptil 70 personer var på byggeplass samtidig.

Samlet på Lassa

Et distriktspsykiatrisk senter er en faglig selvstendig enhet som har ansvar for de allmennpsykiatriske spesialisttjenestene innen et geografisk område. Stavanger DSP skal dekke Stavanger og Randaberg. Virksomheten som nå er samlet på Lassa lå tidligere spredt på flere bygg.

Bygget har inntil fire etasjer over bakken og en parkeringsetasje under. Samlet areal er 6.070 kvadratmeter. I første og andre etasje er det til sammen 30 enerom for pasienter. I første etasje ligger også enhet for Ambulant team AME. I tredje etasje holder Allmennpsykiatrisk poliklinikk til. Gruppepoliklinikk bruker deler av tredje og hele fjerde etasje. Garderober og tekniske rom er plassert i kjelleren.

Klare bygningsvolum

Sivilarkitekt Anne in't Veld i Leiv Nes Arkitekter forteller at det er lagt vekt på å skape klare bygningsvolumer som beskriver byggets ulike funksjonsområder og utnytter tomtens gode solforhold maksimalt for å skape gode uteområder.

– Anleggets fellesfunksjoner og polikliniske virksomhet er plassert i et fire etasjer høyt bygg hvor hovedinngangen er sentralt plassert. Dette fellesbygget danner en rygg mot trafikken i Adjunkt Hauglandsgate. Bygget vil i volum knyttes opp mot Stokka sykehjem som ligger på motsatt side av gaten, og som er den største institusjonen i nærområdet. Bygget avtrappes gradvis mot øst, hvor det møter det lille eneboligområdet, sier Anne in't Veld.

Hun sier at fellesbygget inneholder polikliniske avdelinger som henvender seg til publikum og trafikk. I første etasje mot parkeringsplass og vei er det lagt rom som ikke er de mest ømfintlige for innsyn. Fellesbygget fungerer også som en buffer mot det bakenforliggende lave bygningsvolumet hvor sengepostene er lagt med boenheter oppholdsareal.

– Døgnpostene med oppholdsrom er plassert i en fløy mot sør i to etasjer. Boenhetene får utsyn mot utearealer og parkområde. De er plassert slik at det unngås innsyn dem imellom. Felles uteoppholdsrom er plassert vest for boenhet fløyen, hvor det er sol til sent på ettermiddag. Forsterket enhet er plassert mot uteområdet øst for boenhetsfløyen. Her er det ikke lagt opp til utendørs oppholdsplasser. Det store bøketreet gjør området mer skjermet, sier Anne in't Veld.

Hovedbygningen består ifølge Anne in't Veld for det meste av kontorer og her benyttes det fasadeplater. For å bryte den lange fasaden er det valgt tre ved inngangene. Høye glassfelt som gir lys inn til foaje og korridorer danner vertikale felt som deler den lange fasaden i mindre deler. Boenhetene som er vendt mot parkområdet får et mykere uttrykk ved at de er kledd i tre. For at hovedbygget med poliklinikkene og den bakenforliggende døgnposten skal oppleves som et bygg, er det også benyttet mindre områder med fasadeplater på sørsiden.

Bøketre bevart

Uteområdene på sørsiden av bygget er pent opparbeidet med grøntareal, benker, belysning og et røykeskur i glass. Det er flere sykkelparkeringer utenfor bygget, samt i parkeringskjelleren.

På tomten står det et 100 år gammelt bøketre, som har påvirket formen på bygget. Grunnentreprenøren ville fått et erstatningskrav på en million kroner hvis treet ble skadet.

Anne in’t Veld sier at bøketreet og flyten i bygget har påvirket hvilke avdelinger som skulle ligge ved siden av hverandre. – Ønske om best mulige uterom med sol fra tidlig morgen til sent på kveld og publikumsarealer plassert nær en sentral hovedinngang var med å utforme bygget. Treet ble også den røde tråden i den innkjøpte kunstsamlingen.

Plasstøpt

Stavanger DPS ligger på Lassa nord for Tjensvoll i Stavanger. Tomten er på 6,2 mål og har dels fjellgrunn og dels løsmasser som oppfører seg som leire. Prosjektleder Lill Tove Kristensen i Rambøll sier at massene var stabile under utgravingen av tomten. Det er lagt radonduk under bygget.

Bygget har en tilnærmet T-form. Det går en teknisk kulvert fra beboerfløyen til en sjakt ved trappe- og heishuset. Kulverten og heisgruven er bygget i vanntett betong siden de ligger under grunnvannstanden. Kjelleren er plasstøpt med drenerende asfalt som dekke. Konstruksjon fra første til fjerde etasje består av plasstøpte dekker som er opplagt på betongvegger i trapperom/heissjakter, stålsøyler i yttervegger, og betongsøyler sentrisk i bygget. To av byggets tre trappeløp er bygget av betongelementer, mens den tredje er i stål. Taket er flatt, isolert og tekket. Bygget har innvendige nedløp. Ytterveggene er i bindingsverk og kledd med gjennomgående impregnert stående trekledning og hvite komposittplater. Bygget har glassfasader ved hovedinngangen. Solavskjerming skjer med utvendige persienner.

Det er fliser på gulvet i foajeen og i hovedtrapp, parkett i oppholdsrom, akustisk linoleum i korridorer og behandlingsrom og vinyl i våtrom og rom som kan bli utsatt for vannsøl. Bygget har i hovedsak faste vegger. Det er sikkerhetshimlinger (låsbare aluminiumshimlinger) i korridorer, faste trehimlinger i beboerrom og aktivitetsrom og systemhimlinger i kontorer.

Bygget er smykket ut for 1,5 millioner kroner, av lokale kunstnere som Njål Lunde (hovedkunstverket), Cathrine Gilje, Åse Sjøholm, Nils Eger, Ingrid Haukelisæter, Åsmund Haukelisæter og Craig Flanagan. Anne-Kjersti Hermanrud har vært kunstkonsulent og vært til stor hjelp for kunstgruppen.

Robust og miljøvennlig

Det er 25 cm isolasjon i veggene 33 cm i snitt cm i taket. Vinduene har en U-verdi under 1,0. Bygget er både trykktestet og termografert. Trykktest ga 0,56 luftvekslinger pr time ved 50 PA, noe som tilfredsstiller kravene til passivhus. Det ble praktisert rent tørt bygg prosedyrer under oppføringen, men seksjonsdelingen gjorde at denne ikke fungerte helt som tiltenkt.

Bygget har robuste, miljøvennlige og vedlikeholdsvennlige materialer som er lette å holde rene. Det vil være relativt enkelt å bygge på i høyden. Hele bygget har universell utforming. Det er strenge krav til lydgjennomtrenging mellom behandlerrom, samt til korridorer. Spesialsendere med posisjonsdetektering er satt opp for å ivareta sikkerheten til personell som aktiviserer alarmen.

Energiklasse B

Stavanger DPS er prosjektert for å tilfredsstille energiklasse B, og ført opp etter Tek10. Oppvarming skjer med gulvvarme i første og andre etasje, og radiatorer videre opp. Energi til oppvarming kommer fra væske til vann varmepumpe. En gasskjel tar spisslaster. Kjøling er via ventilasjon. Bygget har balansert ventilasjon med høyeffektiv varmegjenvinning. Anlegget har to aggregater med en samlet kapasitet på 45.000 kubikkmeter per time. Bygget er fullsprinklet og har sentral driftskontroll.

Lean ga gevinst

Lill Tove Kristensen sier at den største utfordringen i prosjektet var l ogistikk og strenge krav til fremdrift.

– Alt gikk bra og bygget ble fullført innen oppsatt tidsplan og innen budsjett, sier Kristensen.

Prosjektet har ifølge Kristensen gitt både prosjekterende og entreprenører kompetansehevning.

– Det ble praktisert visuell planlegging i prosjektet. Denne planleggingsmetoden med lappeteknikk visualiserer og førte til at man ble tvunget til å tenke langsiktig og se kritiske punkter. Man fikk også mer respekt for andre fag enn sitt eget. Jeg er imponert over baser og bygningsarbeiderne som var aktivt med. Visuell planlegging hvor alle aktivt deltar gjør det mulig å være i forkant og entreprenørene kan planlegge bemanningsbehovet og dermed lettere trekke inn og ut personell. Flere totalentreprenører har lagt inn visuell planlegging som krav i sine prosjekt. Dette gir rask prosjektimplementering og teambygging, respekt og forståelse for hverandres fag, spart tid og økt fortjeneste, sier Lill Tove Kristensen.

Grunn og betong

Stian Andre Tovslid, leder for betongproduksjon i SV Betong, sier at SV Betong har utført både grunn- og betongarbeider på Stavanger DPS. Bedriftens kontraktssum er 33 millioner kroner eks mva.

– Det gikk med 2.300 kubikkmeter ferdigbetong og 253 tonn armering i de plasstøpte konstruksjonene. Vi hadde mellom åtte og 12 personer med på prosjektet. Betonglærlingen Simen Bringeland tok fagprøven sin her på forskaling. Både grunn og betongarbeider gikk greit og bød ikke på spesielle utfordringer, sier Tovslid.

Kort byggetid

Prosjektleder Snorre Hallem i Byggmester Sagen forteller at bedriften har utført alt tømrerarbeid i Stavanger DPS, inkludert klimavegger, innvendige vegger, dører og himlinger.

– På det meste hadde vi 30 tømrere på bygget. Vi hadde lærlinger med store deler av byggetiden. Utfordringene var en kort og hektisk byggetid og at bygget ble fullført seksjonsvis, sier Hallem.