Nytt auditorium Høgskolen i Telemark

Studiestedet i Porsgrunn har vokst fra 1.400 studenter i 2002 til 2.400 ti år senere. Samtidig har antall lærere økt kraftig. Det var bakteppet til at Høgskolen i Telemark og Statsbygg så seg nødt til å bygge ut på Kjølnes i Porsgrunn, og engasjerte HRL som totalentreprenør for prosjektet.

– Høgskolen hadde bruk for en utvidelse av biblioteket sitt og nye undervisnings-lokaler. De hadde bruk for et stort auditorium, som de samtidig kunne bruke som eksamensrom, med en kantine i tilknytning til byggene, forteller prosjekt-
leder Espen Lund Olsen i Statsbygg til Byggeindustrien.

– Løsningen for skolen ble et auditorium med teleskop-tribune og flatt gulv. Tribunen kan rigges ned av to mann på en halv time. Den kan trekkes helt eller delvis ut. På denne måten har de fått et lokale de kan bruke til andre aktiviteter også, legger han til.

Nytt tribunekonsept
Det nye auditoriet har 347 sitteplasser med nedfellbare stoler og bord integrert i tribunen. De integrerte nedfellbare bordene var noe den svenske produsenten av tribunesystemet ikke hadde laget før. Dette ble utviklet etter kravspesifikasjoner fra de høgskoleansatte og Statsbygg.

– Vi har allerede fått henvendelser fra andre utbyggere som er interessert i det samme systemet. Hele ideen er å kunne bruke det samme arealet til flere ting. Et tilsvarende rom med både flatt gulv og tribune hver for seg hadde kostet mye mer. Å bygge mindre er jo også et miljøtiltak i seg selv, smiler Olsen. Det svenske systemet produseres i Tsjekkia, men ull fra Morgedal sørger for at setene passer godt inn på Høgskolen i Telemark.

Lyden i rommet er det heller ikke noe å si på. Driftspersonalet på høgskolen tester ut de to store filmlerretene og lyden på fullt når Byggeindustrien er på besøk. YouTube-klipp fra Anfield med allsang av Liverpool-hymnen You’ll never walk alone ljomer ut over auditoriet, og vi må helt tilbake til Urædd-ekspressen herjet i nabohallen for å finne lignende stemning på Kjølnes.

Bibliotek og kantine

Selv om auditoriet er den viktigste delen av utbyggingsprosjektet førte det også til andre investeringer på høgskoleområdet.

Auditoriet står på tomten som tidligere inneholdt en glass-korridor i to plan som geleidet studenter fra selve høgskole-bygget og over i biblioteket. På denne tomten har det i tillegg til den nye storsalen kommet en kafé med kantine i to etasjer. To lyse, åpne og trivelige fellesområder som studentene allerede har lært seg å sette pris på. Dessuten har Statsbygg hatt fokus på universell utforming i prosjektet for å jevne ut de høydefor-skjellene det er mellom byggene.

I andre enden av bibliotekfløyen har prosjektet sørget for at det har blitt mer plass til flere bøker. Biblioteket har også fått tids-
riktige lesesaler og grupperom.

Lett tilgjengelig
– Det nye auditoriet er plassert lett tilgjengelig midt i skole-anlegget, med tilbygget lagt mot baksiden, for å unngå å ta for mye areal av hagen, forklarer sivilarkitekt Roar Svendsen i Rambøll.

– Utformingen er med skrå bakvegg og skrå takform for å få ned høyden mest mulig, og samtidig markere dette som et litt annerledes tilbygg enn alle de andre. Tilgangen innvendig er både fra første og andre etasje. Innvendig materialvalg er veggplater i bjørk med akustiske felt som gir en fin kontrast til stolrekkene i ulike farger, legger han til

Han forteller også at det var behov for en kafe som supplement til eksisterende kafé. At det var viktig at den lå lett tilgjengelig for en stor mengde mennesker, og har tilgang og utsyn via en stor ny glassfasade rett ut til hagen.

Også for bibliotekutvidelsen var bevaring av den eksisterende hagen et viktig element.

– Det ble valgt en utbygging ut mot adkomstveien, for å unngå å bygge inn i hagen. Fasadematerialet i tegl på tilbygget er ført videre fra eksisterende bygg, men med litt annen vindusinn-setting, understreker Svendsen.

Kabler og leire
Selve byggeprosessen startet i april i fjor med riving av den gamle glasskorridoren. Totalentreprenør HRL forteller at det var en mer krevende jobb enn de haddde grunn til å anta.

– Rivejobben var vanskeligere enn vi hadde sett for oss. Det som så ut som en enkel glassgang, var noe helt annet når vi gikk i gang. Betongfundamenteringen var langt kraftigere enn noen hadde forutsett. Det var i tillegg støpt inn en fiberkabel som var kritisk for høgskoleområdets drift, forteller Albert Isfeldt i HRL.

Det var i tillegg en overvannsledning som var i drift, som ble erstattet med en ny på fem meters dyp. På toppen av dette kom de vanskelige grunnforholdene på jordene utenfor Porsgrunn.

– Vi var klar over at det var mye leire her. Treffer du på den på feil tidspunkt blir det umulig å drive i grunnen. Dessuten var vi langt ned i bakken i forbindelse med overvannsledningen. Men byggeprosjektet startet på våren, som er det beste tidspunkt å utføre dette arbeidet på, sier HRL-direktør Bjørn Anker.

– Vi har fundamentert med glasopor med tanke på vekt. Vi har ikke pelt, men bygget flyter på massene. Ellers er det en standard betong- og stålkonstruksjon. Auditoriet har stort innslag av betong, som hjelper i forhold til lydisolering, brann og estetikk, legger han til.

Godt samarbeid
Ellers forteller HRL at det var utfordrende å arbeide på en skole som var i drift i hele perioden. Studenter som skulle til biblioteket måtte gå tvers over byggeplassen, men også dette lot seg løse med god planlegging.

Selv om HRL er en stor regional entreprenør er det ikke ofte de har jobbet for Statsbygg. Anker mener det er en fjær i hatten å jobbe for en av Norges største byggherrer.

– Vår strategi er å levere til punkt og prikke, slik at Statsbygg skal huske på oss til senere. Vi har sett rolig på hverandre gjennom hele prosjektet. Statsbygg ligger i front og setter en standard for hvordan byggherrer skal og bør opptre. Det er bra for oss entreprenører å få være en del av det løpet. De beste bygg-
herrene gjør oss best, smiler HRL-direktøren.

Både HRL og Statsbygg trekker frem HMS-arbeidet på høgskolen. På rundt 26.000 arbeidstimer på byggeplass ble det ingen skader.

– Vi er veldig stolte av en H-verdi på 0, sier Isfeldt.