Nye St. Olav katolske domkirke

– Vi har fått en liturgisk funksjonell og vakker kirke med én fot i oldkirken og én i det 21. århundre. Og det var det vi ønsket oss, sier sogneprest Egil Mogstad.

Byggingen og innvielsen er en stor begivenhet. Dette er den eneste nybygde domkirke i Europa, uansett kirkesamfunn, på mange år. Den nye kirken er et byggeprosjekt som også omfatter et frittstående klokketårn og nytt menighetssenter. Kirken har et grunnplan på ca. 510 kvadratmeter og det tilknyttede menighetssenteret er på totalt 901 kvadratmeter fordelt på to plan. I tillegg er det ny kjeller på drøyt 530 kvadratmeter.

Viktigst i Norden

Den nye katolske domkirken ligger vakkert ved inngangsporten til Trondheim sentrum ved Nidelven/Elgeseter Bro og avslutter det såkalte «Hallelujakvartalet» øverst i Prinsens gate. Nærmeste naboer er Baptistkirken, Frelses-armeen, Misjonskirken og Den Jødiske Synagogen. Og selveste Nidarosdomen ligger bare et par rosenkransrunder unna - godt synlig fra sin katolske «kollega».

– Domkirken vår i Trondheim er den viktigste katolske kirken i Norge og Norden både åndelig og tradisjonshistorisk, sier sogneprest og Trondheimsgutt Egil Mogstad. Han har også ledet byggekomiteen.

– Dette er jo femte gang katolikkene bygger domkirke i Trondheim, og Nidarosdomen var en av disse, smiler han.

Kirken er bygget på samme sted som den gamle kirken fra 1973 som måtte rives. Bakgrunnen var så vel store kapasitetsproblemer som kirkebyggets svært dårlige tilstand. Kirken manglet isola-
sjon og hele stålkonstruksjonen sto i fare for å kollapse grunnet gjennomrusting. Katolikkene fikk opprinnelig rivingstillatelse allerede i 1994, men den gang ble planene om ny kirke skrinlagt. I 2009 hadde menigheten vokst ytterligere og kirkens forfatning var sterkt forverret. Det ble da opprettet en byggekomite for en ny kirke, med Egil Mogstad som leder.

Tre arkitektkontor ble invitert til en skissekonkurranse for et nytt kirkeanlegg som skulle bestå av både kirke og menighets/administrasjonssenter. Byggekomiteen og Mogstad la klare føringer på hva slags kirkebygg de ønsket. To hovedkrav var at kirken skulle orienteres langs en øst/vest-akse, og ikke minst at den skulle bygges som en treskipet basilika med basilikalt overlys; altså en kirke med et høyt midtskip og to lavere sideskip atskilt med søylerekker. Det er ingen vinduer langs sideskipene; alt lyset kommer fra de høyt plasserte vinduene opp under taket.

– Vi ønsket en kirke med én fot i Oldkirken og én i det 21. århundre, forklarer Mogstad.

To arkitektkontor oppfylte ønsket om øst/vest-orientering, men leverte det Mogstad litt oppgitt karakteriserer som moderne amfikirker, mer teater enn kirke. Eggen Arkitekter droppet orienteringskravet, men kom til gjengjeld opp med en treskipet basilika-løsning. Det ble utslagsgivende for juryen som besto av tre uavhengige arkitekter og tre fra byggekomiteen.

– Vi har hatt en veldig spennende og interessant dialog med Eggen Arkitekter, ikke minst rundt funksjonalitet, sier sogneprest Mogstad.

– Vi ønsket et funksjonelt bygg, men funksjonalitet i en kirke, og særlig en katolsk domkirke, er litt annerledes enn i en «sivilt» moderne bygg. For kirkedelen av prosjektet vårt dreier det seg om liturgisk funksjonalitet, og det stiller noen egne krav til løsninger, sier han.

Spennende oppgave

– Å tegne nytt i historiske omgivelser er alltid en stor utfordring, sier arkitekt Jon Morten Breidablikk i Eggen Arkitekter AS.

– I tillegg til Nidarosdomens nabolag ligger kirken eksponert mot friområdene langs Nidelven, og er den første bygningen man ser i sentrum når man kommer sørfra over Elgeseter bro. Å forene kirkens naturlige behov for eksponering og situasjonens krav til å balansere dette mot omgivelsene, har vært en spennende oppgave, sier Breidablikk.

– Den spesielle for oss i dette prosjektet er å sette seg inn i kirkens betydning og symbolikk fra et katolsk ståsted, og gi det en form og et uttrykk som en stor menighet med rundt 100 ulike nasjonaliteter kan identifisere seg med, sier Breidablikk.

Tre-delingen av kirkerommet refererer seg til katolsk praksis der domkirker skal skille seg fra vanlige menighetskirker.

– Tre-delingen var også et spennende premiss, da dette ga oss mulighet til å differensiere det romlige uttrykket med søyler og lyssetting, sier han.

4,1 tonn alter

Den nye domkirken har teglvegger både inn- og utvendig, med et skjelett av stål. Utvendig har kirken et tydelig saltak, med utvendige taknedløp og vinduer som sitter høyt oppe på veggen, like under takrennene. Blikkarbeidene var tenkt utført i sink, men endte opp med kobber da motsatt prisutvikling plutselig gjorde at forskjellen ikke ble så stor.

Kirken er orientert nord-sør, med en halvsirkelformet korvegg (apsis) i sørenden. Hovedinngangen er under orgelgalleriet i nord. Midtskipet er 10 meter bredt og kirken er 33 meter lang fra inngangsdør til korveggen. Det er 15 meter fra kirkegulvet og opp til den vakre og karakteristiske takkonstruksjonen. Kirken gir sitteplass til 450 fordelt på to benkerekker i midtskipet og en i hver av sideskipene. Benkene i eik er en polsk modell; modifisert ved hjelp av norske fysioterapeuter.

Alterpartiet (koret) er sirkelformet. Målene er, ikke tilfeldig, de samme som for oktogonen i Nidarosdomen. Alterveggen (apsisen) mot sør er rundet i en halvsirkel. Mogstad insisterte på den runde veggen. Det frittstående hovedalteret, midt i koret er for øvrig hugget i massiv, italiensk Carrara-marmor og er en gave. Vekten er mektige 4,1 tonn. Carrara-marmor er det også i kirkens to øvrige alter i enden av hvert sideskip; et Olavsalter og et Mariaalter.

Veggene i sideskipene har store ventilasjonsluker; det er lagt stor vekt på så passiv og lydløs ventilasjon som mulig. Luften ledes ut via to store rør på hver side av orgelgalleriet. Oppvarmingen skjer med gulvbåren varme, knyttet til Trondheim kommunes fjernvarmeanlegg.

Kirkesenter

I tilknytning til kirken er det bygget et nytt menighets/administrasjonssenter på vestsiden. I direkte tilknytting til koret ligger et stort sakristi (ca. 58 kvm) med store rom for oppbevaring av liturgiske tekstiler, omkledning og så videre. Kirken og menighetssenteret er to helt individuelle bygg, blant annet med separate varme/ventilasjons- og elektriske anlegg. Kirken har hatt klar førsteprioritet med tanke på materialvalg og løsninger, selv om menighetssenteret også framstår som et godt utstyrt kvalitetsbygg.

Mellom kirken og kontorfløyen er det anlagt en «kirkebakke»; et overbygget kirketorg/vrimleareal på ca. 180 kvadratmeter som kan brukes til kirkekaffer og andre sosiale samlinger. Kirkesenteret rommer ellers en rekke kontorer og møte/undervisningsrom, stort kjøkken, bokhandel, arkiv og tre presteleiligheter foruten wc.

Den nye kjelleren på 534 kvm er delvis tenkt som et pilegrimsmotak, med dusj og wc.

Betydelig løft

Med bare omkring 7.000 registrerte katolikker i Midt-Norge, Trondheim stift, og ca. 113.000 i Norge som helhet, er den nye domkirken et meget stort økonomisk løft for menigheten i Trondheim.

– Vi har ikke hatt mulighet til å klare dette alene, forteller Mogstad. Trofaste venner i Tyskland, som Bonifatiuswerk og Diasporakommisariat, erkebispedømmene Köln og Paderborn og bispedømmet Münster har stått for rause bidrag. Likevel har vi et stykke igjen å gå, sier han. Kostnadsrammen for den nye domkirken er ca. 100 millioner kroner (inkl. mva.).

Få og små problemer

Prosjektleder Brage Stoknes Jensen hos totalentreprenøren HENT, forteller om usedvanlig små og få problemer med byggingen. Han roser sogneprest og byggekomiteleder Mogstad som usedvanlig engasjert og kunnskapsrik. Han har vært veldig «hands on» og fulgt framdriften tett; krevende, men alltid med humør.

Byggeteknisk har ikke kirken bydd på spesielle problemer. Den uvanlige takkonstruksjonen var en liten utfordring; det samme gjelder den halvsirkelformede kor/alterveggen. En viss spenning var knyttet til logistikken rundt stålkonstruksjonene som ble laget i Polen.

– Samarbeidet med leverandørene har også fungert godt, sier Jensen.

Formelt er det Oslo Katolske Bispedømme som er byggherre for den nye domkirken i Trondheim. Kirken ble overtatt etter ferdigbefaring 26. oktober og innvies 19. november.