Statens vegvesen Steinkjer kontorsted

– Statens vegvesen leier bygget fra oss, og det var helt klart behov for mer moderne og tidsmessige lokaler, sier Inger-JohanneTollaas, som har vært prosjektleder for Statsbygg. Og det er kanskje ikke så rart, bygget man holdt til i var oppført i tre byggetrinn, i 1967, 1976 og 1984. For øvrig var Erik Fastvold arkitekt den gangen.

– Det var behov både for større lokaler, og ikke minst effektive arbeidsplasser med fleksible kontorløsninger som gir rom for ulike arbeidsformer. Dessuten hadde bygget slik det sto vanskelige ventilasjonsforhold, og de som jobbet der klaget over at det var kaldt. Resultatet er blitt et moderne og fleksibelt bygg, som dessuten har løsninger som gir effektiv drift og lave energikostnader, forteller Tollaas. Det har også vært et mål å finne løsninger som kan tilpasses mulige fremtidige arbeidsformer.

Akkurat når det gjelder energispørsmålet var det klart at man måtte finne nye løsninger, siden bygget fra starten hadde oljebasert oppvarming. For å løse dette ble det boret en brønnpark, og i dag baserer man seg på varmepumper. Jobben som er gjort omfatter i tillegg til rehabilitering av de eksisterende bygningsmassene (bortsett fra selve kontrollhallen) også et treetasjers tilbygg, ved siden av at kantinen i 1. etasje er utvidet for å gi plass til alle ansatte. Inngangspartiet er gjort mer publikumsvennlig. Det er også gjort branntekniske tiltak og det installeres nye heiser som tilfredsstiller kravene til universell utforming. Anlegget ligger for øvrig i sterkt skrånende terreng, og man legger merke til at i overkant av skråningen er det kommet en solid mur som ligger foran en ny sykkelvei ned til inngangspartiet.

Samspillprosjekt

Inger-Johanne Tollaas forteller videre at planleggingen startet i 2012, og at man da valgte å gjennomføre det hele som et samspillprosjekt. Etter en konkurranse der man hadde tre deltakere endte det med at HENT fikk oppdraget, og siden har man arbeidet tett sammen med planlegging, prosjektering og selve byggearbeidet – frem til et resultat hun sier seg meget fornøyd med.

– Det er alltid en utfordring å gå i gang med rehabilitering i eldre bygg, men vi valgte en løsning der vi så å si rensket det eksisterende slik at det bare var selve betongskallet som sto tilbake, sier Ståle Fiskvik, som har vært prosjektleder for HENT.

Dermed slapp man overraskelser i selve byggeperioden. Men det fikk man i noen grad når det gjelder grunnforholdene og fundamenteringen.

– Det var også en del asbest i det gamle bygget, men i og med at vi var klar over dette skapte ikke fjerningen av dette spesielle problemer, sier han.

Ett års byggetid

HENT kom inn i prosjektet i 2013, og selve arbeidet startet i 2015, slik at det har vært en byggetid på omkring ett år. I byggeperioden har Statens vegvesen holdt til i kontorbrakker.

Trafikkstasjonen og kontrollhallen har vært i full drift i hele perioden. Både Fiskvik og Tollaas er fornøyd med at prosjektet er gjennomført uten skader som har ført til fravær, og i det hele har HMS-arbeidet vært utmerket i hele perioden.

– Som vanlig er det gjennomført flere kontroller fra vår side underveis, og vi er svært fornøyd med at der har vært en skadefri arbeidsplass, sier Tollaas.

Flott kunst

Det er normalt at det brukes en viss andel av totalsummen til kunst og utsmykkinger, og det har også skjedd her, i tillegg til at man også har tatt med videre noe av det som fantes der tidligere.

– Blant annet syntes vi det var viktig å få med dekorasjonene foran inngangspartiet, selv om det ga oss noen utfordringer ved at de skapte en kuldebro. Men med gode løsninger har vi klart å kompensere for dette, sier Statsbyggs prosjektleder.

Arbeidet med den kunstneriske utsmykkingen er gjort av KORO (Kunst i offentlig rom, en etat under Kulturdepartementet) som i stor grad har basert seg på lokale kunstnere. Det gjelder blant annet trondheimsbaserte Per Formo som har laget et stort veggmaleri. Videre har Magne Rygh fra Steinkjer bidratt med flere malerier, som kommer i tillegg til de han hadde i bygget tidligere. Bidraget fra Bjørn Kowalski Hansen, som ikke er lokal, er også svært spennende: Fra ham kommer en del foliearbeider som brukes som markører på glassvegger og -dører, og som tar utgangspunkt i Vegvesenets historie.