Sandnessundkrematorium

Et krematorium er i utgangspunktet et prosessanlegg med sine særlige krav til teknikk, rom og logistikk, men anlegget må parallelt ivareta de ansattes, pårørendes og omgivelsenes ikke materielle behov i de forskjellige stadier av prosessen.

Livssynsåpent seremonirom

– Sandnessund krematorium bygges med et livssynsåpnet seremonirom og fordi det skal brukes uavhengig av livssyn er det kommunen som skal drifte selve seremonirommet. Tromsø Kirkelige Fellesråd har driftsansvar for krematoriedelen, forteller anleggsleder Magnus Mevåg i Peab Bjørn Bygg som har utført totalentreprisen.

– Prosjektet omfatter to bygg, et krematorium med seremonirom og et driftsbygg beliggende 200 meter lenger sør. Det var i utgangspunktet en kontrakt på rundt 47 millioner kroner ekskl. mva. Underveis fikk vi fikk tiltransportert den krematorietekniske entreprisen. Kontrakten vår totalt sett er 55,5 millioner kroner, opplyser han.

Mevåg beskriver bygget som veldig spesielt og utrolig interessant å bygge. Fasadene er kledd med to millimeter aluminiums-plater som er knekket i en form som gir horisontale 20 millimeter fuger/spalter mellom platene. Denne linjen føres rundt hele bygget og korresponderer mot vinduer og dører. Deler av fasaden er brutt opp med perforerte aluminiumsplater. De går fra å ha en liten diameter til å ha en større og større diameter opp til 32 millimeter. Det graderes fra slett til perforert på en fasade og fra perforert til slett på en annen. Arkitekten ønsker å symbolisere overgangen mellom liv og død. Mønsteret starter på en fasade og forsvinner på en annen.

Unik takform

Peab Bjørn Bygg har utført de bygningsmessige arbeidene med egne folk. I hovedsak betong-, tømrer-, stål- og snekkerarbeidene. Han trekker frem takformen som en stor utfordring med en kontinuerlig endrende takvinkel både i lengde og bredderetningen i en roterende form.

– Formen på taket har vært veldig viktig for både arkitekten og byggherren. Ifølge arkitekten er dette bygget det eneste i Norge med denne takformen. I seg selv er den meget arbeidskrevende. Som følge av takformen har alle ytterveggene fått forskjellig høyde. Når man da skal legge et tak oppå må det legges helt rett. Men taket skrår, og vi var nødt til å sveise på kiler, rundstål som vi la ut under en stålplate for å få rett vinkel på flata. Da fikk vi et flatt opplegg til å legge det selvbærende stålplatetaket på. En grei, men arbeidskrevende utførelse. I tillegg kommer takhøyden i en etasje med innvendige vegger som alle har ulik høyde med noen veldige høye vegger, forklarer Mevåg.

Han trekker også frem det slipte betonggulvet i seremonirommet i kombinasjon med eikeparkett. Gulvet som eikeparketten ligger i ble i utgangspunktet støpt lavere, slikt at det ble en kant i kant overgang.

Seremonisalen

Seremonisalen, eller Nordlyssalen, er i første rekke tenkt benyttet ved bisettelser og ved høytidelig markering av andre viktige milepæler i menneskers liv. Salen utgjør i tillegg en ressurs som kan gjøres tilgjengelig også for ikke seremonielle begivenheter som konserter, foredrag og sosialt samvær.

Rommet har en rektangulær grunnflate som kan innredes etter skiftende behov. Aktivitetene kan fokuseres rundt et hvilket som helst sted på gulvet. Hverken siktlinjer eller akustiske forhold begrenses av fast innredning.

Himlingen er utført av eikefinerte plater i kombinasjon av slette og perforerte plater. Fondveggen mot krematoriet får i tillegg dagslys gjennom lanterniner i taket. Den lavere høyden, avvikende gulvbelegg og særskilt belysning definerer intimere soner innenfor seremonisalens volum. Seremonier med få deltagere vil naturlig bli lagt til disse sonene. De øvrige veggene utføres med malte flater. Veggfargen og lyskilder med skiftende temperatur gjør det mulig å endre rommets karakter etter behov. Et smalt glassfelt i den ene sideveggen i seremonisalen gir utsyn mot nordhimmelen. Hagen kan ved spesielle anledninger (og når været tillater) benyttes til utendørs seremonier i tilknytning til seremonisalen, heter det Arkitektene AS i sin beskrivelse.

Veggen som vender mot hagen har fem dører, og det er tanken at man skal kunne åpne alle fem og ha en seremoni ute i gårdsrommet sommerstid. Fasaden mot vest er en lett glasskonstruksjon som kan flyttes utover ved et mulig senere behov for en ovn nummer to.

Ovnsrommet

– Ovnsrommet er også et publikumsrom. I tilknytning til ovnsrommet er det et rom for pårørende der de pårørende kan bivåne at kisten skyves inn i ovnen. Eller de kan være til stede inne i ovnsrommet. Noen trosretninger gjør det, og eksempelvis hinduene tenner lys oppå kisten som blir med inn i ovnen. Tradisjonen for dem er at de brenner åpne bål, men det er ikke tillatt i Norge, påpeker Mevåg.

Utslippskrav

Krematoriet har også utslippskrav. Reglene er slik at ved over 200 kremasjoner i året, er det krav om rensing av avgasser. Sandnessund krematorium er dimensjonert for 1.200 kremasjoner. Men i en oppstartsfase antar man 200-300 kremasjoner årlig.

– Dette anlegget er levert med rensing. Det fungerer slik at avgassene fra ovnen går inn til en røykgasskjøler som kjøler ned avgassene som har en temperatur på ca. 600 grader, til ca. 150 grader og går inn i en foravskiller i det tekniske rommet som kaster av partikler og glør som ikke skal bli med i filteret og inn til hovedfilteret som renser avgassene før det så går via vifterommet og ut gjennom pipen. Når man varmer opp ovnen kjører man ikke via filteret, men slipper rett ut til driftstemperatur er oppnådd. Spjeld i teknisk rom styrer hvor avgassene skal gå. Når driftstemperatur er oppnådd overtar renseanlegget. Skulle man eventuelt få et strømbrudd overtar et aggregat som gir nødvendig strøm til prosessen. I et slikt tilfelle kutter rensingen og slipper avgassene rett ut, forteller han.

Tørrkjøleren er den utvendige delen kjølekretsen som er med på å kjøle ned avgassene. Tanken i det kremtorietekniske rommet er fylt med vann, og for å holdet det avkjølt sirkulerer vannet i en kjølekrets ut til tørrkjøleren, kvitter seg med varmen der og transporteres tilbake.

Svensk krematorieteknologi

Skultunabaserte Crematec er krematorieteknisk rådgiver og leverandør og har levert prosessanlegget med rensing og har utført monteringen med egne folk.

– Teglovnen ble murt på plassen i løpet av to – tre uker og har et ovnsskall av rustfritt stål. I løpet av fire timer blir ovnen varmet opp til 850 grader, da er den driftsklar. Under kremasjonen stiger temperaturen til opp mot 1.100 grader. Selve kremasjonen varer fra en til halvannen time normalt sett. Så rakes aske og levninger ut av ovnen til en kremulator som lager den fine asken som legges i urnene, forklarer Mevåg.

Utradisjonell bruk

Nordlyssalen er også lagt til rette for utradisjonell bruk som konferanser, møter og kurs og klargjort med høyttaler og projektor.

– Det er kanskje litt tabubelagt, men Tromsø kommune, som drifter rommet, ser for seg at seremonirommet kan også kan leies ut til eksempelvis bryllup og konfirmasjoner. Dette skal være et seremonirom for alle – uansett hvilken seremoni det er, understreker han.

Tromsø Kirkelige Fellesråd drifter kun krematatorieanlegget. En del trosretninger hadde motforestillinger mot at Kirken skulle ha driftsansvaret for seremonirommet. For dem tok det bort litt av nøytraliteten av rommet.