Kongsvinger ungdomsskole

Med utbyggingen av Kongsvinger ungdomsskole kan både elever og lærere, men også hele byen, glede seg over prosjektet som nå er fullført. Skolen ligger flott til i terrenget, tett inntil Glomma like i utkanten av sentrum av byen. Arkitekt Marlies Lekven i hlm arkitektur har utformet bygget, som skråner nedover i retning fra festningen mot elvebredden.

Bygget er totalt på 11.360 kvadratmeter, fordelt på to- og tre etasjer. Det er 490 elever som nå er i full gang med å ta i bruk skolen, men den er prosjektert og bygget for hele 720 elever. Selve bygget ble overlevert 7. august, og utomhusområdet ble overlevert 22. august.

Massivtre

I utgangspunktet ble skolen prosjektert som et stål- og betongbygg, men underveis i prosessen vedtok kommunen at de heller ønsket seg en skole i massivtre – og det fikk de.

– En omprosjektering ble gjennomført av partene i samspills-fasen, og dette foregikk uproblematisk. Det er helt riktig at denne skolen, som ligger rett ved elvebredden og med nærheten til tømmerterminalen, skulle bygges ut i tre, sier arkitekt Marlies Lekven.

En eller to skoler

I forkant av utbyggingen vurderte kommunen flere runder om man skulle bygge én eller to ungdomsskoler – men man landet til slutt på én større utbygging.

– Vi er glade for at man gikk for å bygge denne ene skolen. Et av våre viktigste oppdrag i utbyggingen ble da å inkludere hele byen inn mot det nye bygget. Dette er ikke bare en ny ungdomsskole – men skal være en felles arena for alle innbyggerne i Kongsvinger. Foruten undervisningslokaliteter, har skolen et flott uteareal med en fantastisk beliggenhet hvor mange ferdes. Vi har dermed utformet prosjektet slik at det inviterer innbyggerne inn på skoleområdet. Denne delen av byen skal være levende hele døgnet, legger Lekven til.

Inne i bygget finnes det også flere arealer som er tilgjengelig for publikum utenom skoletid, som blant annet bibliotek, idrettshall, kultursal, fullskala kantine med alle funksjoner, samt musikkrom med lydstudio.

Hovedmålet til både byggherren og arkitekten har vært å få en skole utformet etter mottoet «Den lille skolen i den store skolen».

– Vi har laget hjemmeområder for hvert trinn som skal føles trygge, med egne sosiale soner. Her er det både klasserom og grupperom - med egen trapp til hvert område. Her kan elevene velge å være i sin del av bygget, eller gå inn i fellesområdene. Alt er bygget opp rundt trygghetsfølelsen. Første etasje inne-holder en fellesetasje for alle elever – hvor blant annet spesial-rom for sløyd, kunst og håndverk, musikkundervisning samt bibliotek, kantine og idrettshall inngår, utdyper Lekven.

Samspill

Utbyggingen er gjennomført av Ø.M. Fjeld i en totalentreprise med samspill og åpen bok, med en målsum.

– Avtalen bygger på prinsippene i NS8407 med en egen sam-spillavtale frem til ferdig kvalitetssikret prosjekt og en egen utbyggingsavtale for gjennomføringsfasen. Vi mener denne prosessen har vært veldig bra for alle parter, sier prosjektleder Harald Gjermundrød i Ø.M. Fjeld.

På tomten sto det tidligere en skole som ble revet, og som var en del av kontrakten.

Gjermundrød peker på at det har vært en meget hektisk byggeperiode.

– Arbeidene startet i begynnelsen av 2017, og skolen ble over-levert helt i begynnelsen av august. Dette er dermed et av de mest hektiske prosjektene vi har vært med på. Å bygge over 11.000 kvadratmeter skole på 18 måneder er krevende, men vi kom i mål på en god måte. Jeg synes det er blitt en riktig fin skole med mange gode kvaliteter, påpeker den erfarne prosjekt-lederen. Kontraktsummen til Ø.M. Fjeld var på cirka 261 millioner kroner, før merverdiavgift.

Skolen er satt opp med et bæresystem av massivtre og limtre, supplert med noe stål. Det er støpt en 200 millimeter tykk bunn-plate i betong.

– Woodcon hadde underentreprisen på leveranse og montering av massivtre og limtre - og dette er et arbeid som har gått knirkefritt, påpeker anleggsleder Ole Erik Gusterud i Ø.M. Fjeld. Selve massivtreelementene er levert fra Østerrike. De ble levert med tog til Drammen, og kom derfra landeveien med lastebil. Totalt er det benyttet 2.200 kubikkmeter massivtre og 250 kubikkmeter limtre i prosjektet – i tillegg til 40 tonn stål.

Ø.M. Fjeld har benyttet mange egne ansatte i prosjektet, men det har også vært inne en rekke underentreprenører, blant dem GK, som har hatt alle tekniske fag – samt at Rolf Døli AS har hatt store oppgaver med grunn- og utomhusarbeider.

– Dette har definitivt vært et viktig prosjekt for oss i Ø.M. Fjeld. Å bygge en så flott skole på hjemmebane har vært både spennende og krevende – men sluttresultatet er vi veldig godt fornøyde med, sier Gjermundrød.

Idrettshall kom i tillegg

Underveis i prosessen ble det også bestemt at man skulle bygge ut en idrettshall i forbindelse med skoleutbyggingen.

– Dette lå inne som en opsjon i kontrakten, og det ble vedtatt å sette opp en idrettshall med garderobeanlegg og spillflate på 23 ganger 44 meter. Denne ble overlevert samtidig som skolen, sier Gjermundrød.

For arkitekten bød dette elementet på en liten utfordring.

– Byggherren ønsket ikke å bruke vinduer i idrettshallen, så her måtte vi tenke kreativt for at denne konstruksjonen ikke skulle bli en for dominerende del av bygget. Vi landet dermed på å kle store deler av hallen med en speilfasade – slik at hallen nærmest glir inn i omgivelsene og blir mindre ruvende. Her skal kommunen ha mye skryt for at de våget å gå for en slik løsning, som jeg mener ble vellykket, påpeker Lekven.

Med dette fikk arkitekten blod på tann, slik at det også ble montert speil under himlingene rundt inngangspartiene for å skape mer lys i området.

– På denne måten får vi også vist frem de fantastiske søylene på en fin måte, påpeker Lekven.

Flott uteområde

Kongsvinger kommune, hvor KKEiendom er formell byggherre, har lagt vekt på å legge ressurser i utearealene og å legge litt ekstra i detaljene innvending. Blant annet er det brukt fire millioner kroner i kunstutsmykking både ute og inne. Det mest synlige kunstverket er en fem meter høy hund i stål som står og uler mot himmelen på stedet. Denne er allerede blitt et kjent landemerke i byen, og utsmykkingen er med på å gi hele prosjektet en ekstra dimensjon. Det er også andre installasjoner på utsiden, samt at det innvendig blant annet er et stort terrazzogulv som skal illustrere en skogbunn i inngangsområdet hvor kunnskapstrappa også er et dominerende element. Nettopp kunnskapstrappa er håndlaget, og er et lite kunstverk i seg selv. Det er også flere andre kunstneriske utsmykkinger i bygget – blant annet er det pyrografitegninger ”brent inn i” noen av treveggene.

På utsiden er det etablert et parkområde og satt opp flere aktivitetssoner, som er åpne både for elever og publikum for øvrig.

Fornøyd byggherre

Nils Christensen i HR Prosjekt har vært kommunens prosjek-tleder i prosjektet, og han har fulgt utbyggingen tett.

– Vi er veldig godt fornøyde med sluttproduktet – og vi har lyktes på mange områder, sier Christensen.

Også han peker på at det har vært en meget hektisk prosess.

– Gjennom samspillmodellen har vi prosjektert underveis og funnet løsninger parallelt med selve byggingen. Som vanlig har vi møtt på noen utfordringer, men ikke mer enn vanlig i et prosjekt av dette formatet. Vi måtte blant annet gjøre om noen av rom- og planløsningene underveis, men dette ble løst på bygge-plassen av dyktige folk i Ø.M. Fjeld. De har berget flere elementer som ikke ble fanget opp under prosjekteringen, sier Christensen.

Han skryter også av arkitekten som har skapt et sprekt bygg.

– Vi har fått til veldig mye utfra materialvalg, tiden som var tilgjengelig og rammene vi hadde til rådighet - både utvending og innvending, påpeker han.

Christensen sier at det har vært et prosjekt som har fått stor opp-merksomhet i lokalmiljøet – og at det har vært flere bruker-grupper å ta hensyn til.

– Vi har jevnlig kjørt flere brukergruppemøter som har gitt mange nyttige innspill, sier Christensen.

Et spesielt element ved utbyggingen er at de har installert et eget såkalt PLIVO-system. PLIVO står for Pågående Livstruende Vold, og det installerte varslingssystemet skal være et hjelpe-middel om det skulle oppstå denne typen krevende situasjoner. Her går det av alarmer i den delen av skolen hvor hendelsen ikke pågår.

– Det finnes foreløpig ikke noen anbefalte standardløsninger på dette, men vi har gått inn på en løsning med gule varslere på veggene i alle soner – så får vi se hvordan dette systemet vil utvikle seg videre, sier Christensen.

Glad rektor

Rektor Jørgen Bo Gundersen har også vært sentral gjennom hele utbyggingen, og har vært brukerkoordinator.

– Vi har jobbet med en tanke om at hele skolen skal være en egen læringsarena, og vi er veldig godt fornøyd – skolen er i stor grad blitt slik som vi så for oss på forhånd. Vi hadde nesten 50 brukermøter for å få frem ulike behov underveis, og dette har gitt resultater. Så langt fungerer det også veldig bra med massivtre i prosjektet, mener Gundersen.

De overtok bygget like før elevene startet på skolen, og han skulle ønsket at de hadde hatt litt bedre tid til å kjøre inn skolen og gjøre noen flere tilpasninger i forkant.

– Men det går seg til, og vi trives godt i det nye bygget, sier han.