Otium bo- og velferdssenter

Like ved to av Tromsøs viktigste landemerker, Ishavskatedralen og Tromsøbrua, har fem bygg sprunget frem. Egentlig er det snakk om to bygg forbundet med en underjordisk kulvert, men Tromsø kommune har prioritert en løsning som skaper en opplevelse av at det nye bo- og velferdssenteret i bydelen Otium består av flere mindre boligblokker.

– En ting som vi har fokusert mye på i dette prosjektet, er boliggjøring, altså å minske institusjonspreget. Her kan man gå inn i en blokk og besøke noen der uten at man må gå gjennom lange korridorer hvor man sluses videre. Materialvalgene er også gjort med dette i tankene. Fasadene er for eksempel brutt opp i fem forskjellige volumer, sier Tromsø kommunes prosjektleder Karin Rendahl.

Hun forteller videre at materialvalg innendørs er gjort i diskusjon mellom byggherre, brukere, arkitekt og entreprenør for å finne de beste løsningene for et trivelig og funksjonelt senter.

– I alle fellesarealer er det for eksempel lagt parkettgulv. Først hadde vi tenkt å ha parkett over hele bygget, men med denne beboertypen og av renhold- og inneklimamessige grunner har vi gått bort fra dette. Men det er stor forskjell mellom å gå inn i en stue med parkett og en med gulvbelegg, sier hun.

Prosjektleder hos byggherrerepresentant WSP, Torfinn Bobakk, forteller at ønsket om boliggjøring blant annet har ført til at man valgte en takskinne på beboerrommene som er integrert i himlingen. Det har igjen ført til spesielle krav til baderomskabinene i prosjektet.

– Prefabrikerte bad er kanskje ikke så spesielt, men skinnene gjorde at himlingshøyden måtte være den samme på badet som i beboerrommene. Rommene har 2,7 meter høye himlinger, og det var det bare én leverandør som kunne håndtere, forteller Bobakk.

Ekstra kvalitet

Store vinduer og lav brystningshøyde har også vært et viktig valg for å løfte bokvaliteten til beboerne, som i all hovedsak vil bestå av eldre mennesker rammet av demens.

– De skal kunne ligge i sengen og se ut, sier Karin Rendahl.

Otium bo- og velferdssenter har 137 plasser, hvorav syv er tilpasset for yngre mennesker med demens. Disse er gruppert sammen, og har større rom og egne kjøkken. I tillegg til beboerrommene har dagsenteret kapasitet til 20 mennesker.

Byggene i Otium bo- og velferdssenter er delt opp og organisert rundt et lite gatetun. I første etasje i den ene blokken er det også lagt inn både helsetjenester og kafé som beboerne, men også naboene i bydelen, kan benytte seg av. Målet er å invitere til at senteret og bydelen skal tilføre noe til hverandre.

Tomtevalget forventes også å tilføre beboerne en del ekstra kvaliteter. En takhage gir fritt utsyn rett mot Ishavskatedralen, og i tett tilknytning til senteret ligger fra før av scenekunsthuset Kulta. Tromsøysundet og Tromsøbrua som slynger seg over, ligger også like i nærheten.

– Vi har bygget ved siden av to av Tromsøs største kulturikoner her, og det har vært en vanskelig oppgave, men vi har lyktes med å ikke bygge bort katedralen, selv om den nå har fått 16.500 kvadratmeter bygningsmasse som nesten nærmeste nabo, sier Rendahl.

Arkitekt Kjell Beite i HRTB forteller at det er en utfordring å få så store volumer som i bo- og velferdssenteret til å kommunisere bra, ikke bare med Ishavskatedralen, men også boligene rundt.

– Vi har jobbet med å få ned skalaen og bryte ned volumene, og vi har etablert en gate mellom byggene for all adkomst. Her har vi også koblet på Kulta, sier Beite. Han forteller at det har vært viktig å kombinere behovene for å skape hjemmekoselige omgivelser for beboerne og et godt arbeidsmiljø med kompakte løsninger for de ansatte på senteret.

Prosjektet har 19 energibrønner med en dybde på omtrent 200 meter.

Sammen i mål

Otium bo- og velferdssenter er det første prosjektet som gjennomføres i Tromsø kommunes «Strategi for utvikling av eiendom til helse og omsorg», som ble vedtatt i kommunestyret i 2013. Investeringsvedtaket for Otium ble tatt i 2015, og skisseprosjektet ble lyst ut. Her var det arkitekt HRTB som vant etter å ha levert det forslaget med størst fokus på boliggjøring av senteret. Forprosjektet ble så lyst ut som en totalentreprise med samspillsavtale. Entreprenør Econor og hovedleverandør på tekniske fag, Bravida, vant kontrakten, og byggherre vurderte om samspillet skulle videreføres i resten av prosjektet.

– Vi hadde utrolig bra samarbeid med Econor i forprosjektet, så vi anbefalte at vi skulle gå videre med samspillet i utførelsen også. Når prosjektet gjennomføres som samspill, gjøres prosjektet på regningsarbeid. Det er det litt spesielle her, forteller Torfinn Bobakk.

Bobakk og Rendahl sier de er godt fornøyde med fruktene av samspillet.

– Økonomisk ligger vi nok an til en liten gevinst, men den store gevinsten har vært selve samarbeidet. Det har ryddet bort saker som kunne gitt grobunn til konflikt, sier Bobakk.

– Både når det gjelder antall plasser, bokvaliteten og tilpasningene på dette prosjektet vil jeg si at måloppnåelsen har vært stor, bekrefter Rendahl.

Totalentreprenør Econor ønsker ikke å uttale seg om prosjektet, og viser heller til byggherre Tromsø kommune for informasjon om Otium bo- og velferdssenter.

Beboerne på senteret flytter inn en gang i løpet av høsten i år. Allerede har hjemmetjenesten som drifter hele fastlandsbiten av Tromsø kommune flyttet inn i sin nye base på senteret. Allerede har bygget blitt brukt som et argument i rekrutteringen av ung kompetanse til omsorgssektoren i Tromsø.