Fakta
Sted: Damsgårdssundet, Bergen
Prosjekttype: Nybygg, boliger
Kontraktssum: Cirka 230 millioner kroner
Bruttoareal: 13.700 kvadratmeter
Tiltakshaver: BOB BBL
Totalentreprenør: Betonmast Bergen
Arkitekt og LARK: TAG Arkitekter
Rådgivere: RIB: Smidt & Ingebrigtsen l RIV Rør: Oras l RIV vent: FBT l RIE: GK Elektro l RIGeo: Multiconsult l RIBr: Konsepta l RISprinkler: Tore Eide
Underentreprenører og leverandører: Oppmåling: Anko l Grunnarbeider og rivning/miløjsanering: Rivenes l Anleggsgartner: Svein Boasson l Betongarbeid og stålarbeid: Stoltz Entreprenør l Gulvstøp/tynnavretting: Industrigulvspesialisten l Fasade: Sogn Bygg og Montasje l Taktekking: Protan Entreprenør l Vinduer: Nordan l Smårutete stålvinduer: Gjesdal Aluminium l Blikkenslager: Opheim l Innglassinger og rekkverk: Montal l Tømrer: Byggmesteren Vest l Maler og gulvlegger: RSV Maling & Gulv l Parkett: ABS Parkettgruppen l Murer/puss/flis: Arthur Thorsen l Rørlegger: Oras l Elektro: GK Elektro l Ventilasjon: FBT l Baderomskabiner: Norac l Heiser: Ing Stein Knutsen l Branntetting: Firesafe l Sprinkler: Tore Eide l Lås og beslag: Heikki Bruvik l Kjøkken: HTH l Rekkverk: Solheim Gjerdenett
1912 er tegnet av TAG Arkitekter og er ført opp i en totalentreprise. Det har inntil ni etasjer og et areal på boligdelen på 9.700 kvadratmeter. Inkludert næringsdelen, er bygget cirka 13.700 kvadratmeter. Kontraktssummen er cirka 230 millioner kroner uten merverdi-avgift, og siste leilighet ble overlevert 15. mars i år.
Utbyggingsdirektør Ole Herbrand Kleppe i BOB BBL sier at han er veldig godt fornøyd med 1912.
– Det er blitt et flott prosjekt. Det var viktig å ta vare på tegl-steinsfasaden mot Damsgårdsveien, den er sjelen i området. Det var et bevisst valg å ha store uteområder. De er blitt BOBs signatur i slike prosjekter. Uteområdene er arenaer for å leve livet mellom byggene og ikke bare inne i byggene. Takhagene får stadig flere funksjoner, som utekjøkken på 1912, sier Kleppe.
Han presiserer at BOB BBL bruker betegnelsen takhager og ikke takterrasser.
Spekulasjeformet
Tomten ligger på Damsgård mellom Michael Krohns gate og Damsgårdsveien, rett oppfor Småpudden og Markus Fløttmannsplass. Det stod et industribygg på tomten, og grunnen består av løsmasser over småkupert fjell. Det er satt ned cirka 150 stålkjernepeler til fast fjell, med en snittlengde på cirka fire meter. Bygget er formet etter stedlig terrengnivå. Det ligger membran under bygget.
1912 har en bygningskropp som dekker plan 2 og 3 i hele byggets avtrykk, to blokker på inntil ni etasjer (avtrapping mot sjøsiden) og to rekkehus på to og tre etasjer. Mellom blokkene ligger det en barnehage og mellom rekkehusene er det et stort lekeområde.
Bærende konstruksjon er i plasstøpt betong og stål. Dekkene er plasstøpte, med unntak av dekket over Kiwi-butikk og barnehage, som er i hulldekker. Trapper og balkonger er av prefabrikkert betong. Fasadene er kledd med fliser av pulverlakkert aluminium i tre ulike grønnfarger. Flisene står på høykant (spekulasjeformet). Vinduene i teglsteinsfasaden er tilbakeført til opprinnelig utseende med smårutete stålrammer fra Gjesdal Aluminium.
100 meters teglsteinsmur
Prosjektleder Inge Solberg i Betonmast Bergen forteller at en av utfordringene i prosjektet var å ta vare på en teglsteinsmur på 100 x 8 meter bygget i 1912, mot Damsgårdsveien.
– Muren måtte stå i hele byggeperioden. Vi brukte et tysk stillassystem som gikk 4,5 meter ut fra muren og koblet muren til det, sier Solberg.
Solberg sier at Betonmast Bergen brukte BIM i prosjektering og bygging og praktiserte Lean i byggeperioden.
111 leiligheter
Det er 111 leiligheter i 1912-prosjektet fordelt på to blokker og to rekkehus. Leilighetene er fra 40 til 125 kvadratmeter. Rekkehusene rommer ni leiligheter, som går over to eller tre etasjer. Standarden er høy og kjøperne hadde tilvalgsmuligheter.
Alle leilighetene har egne balkonger eller terrasser. På taket av blokkene ligger det store takhager med sittegrupper, solstoler, beplantning, bordtennisbord og utekjøkken. Rekkehusene har terrasser på takene, og solforholdene er gode. Fra en del av leilighetene og fra takhagene er det utsikt mot Møhlenpris, Marineholmen, Solheimsviken, Askøy og de praktfulle byfjellene Fløien og Ulriken. Via gangbrua Småpudden er det kort vei til Bergen sentrum.
På plan 1 (mot Fløttmannsplassen) ligger det en Kiwi matvarebutikk på 1.000 kvadratmeter og to mindre næringslokaler på totalt 300 kvadratmeter. På plan 3 og 4 ligger det en fireavdelings barnehage.
Tre bærende ideer
Sivilarkitekt og avdelingsleder Jesper Jorde i TAG Arkitekter forteller at Damsgård er en bydel som har gjennomgått en enorm transformasjon gjennom de siste 15 årene.
– Det spesielle med 1912 er at det ligger mellom St. Markus kirke og Fløttmannsplassen, samt gangbroen Småpudden. Reguleringsplanen er utformet slik at det skal være et stort opphold i bebyggelsen foran kirken, slik at kirken sees fra broen og plassen. Dette blir således en kraftig akse i bybildet, og bringer gående fra Damsgårdssiden over Puddefjorden til sentrum og Nygårdsparken. En annen sak som på mange måter var med å forme prosjektet var den 100 meter lange vernede fasaden fra 1912. Dette var tidligere et blikktrykkeri der man trykket blikkbokser til sardinfabrikken USF på Nøstet. Senere var dette en malingsfabrikk. Fasaden er storslått og veldig vakker med sine buede vinduer og fasadeornamenter, sier Jorde.
Bebyggelsen oppå og inne i teglbygget er oppbygget som flere bygg i bygget. På plan 1 bak teglfasaden ligger det næringsarealer. På plan 2 er det bolig, men på grunn av planens krav til privat uteareal til samtlige leiligheter, er fasaden trukket tilbake slik at leilighetene får private uterom bak teglfasaden og delvis med glasstak. Videre ligger det i sørøst et tun med familieboliger i form av ni rekkehus. Disse er gjort små og kompakte for å få ned prisen slik at yngre familier kan ha mulighet til å flytte inn.
I nordvest ligger det to store boliglameller organisert rundt en midtkorridor. I det store rommet som ligger i aksen fra kirken til broen er det lagt en fire-avdelings barnehage. I tillegg til dette går det en offentlig gjennomgang i form av heis og trapp tvers gjennom bygget, og løfter deg de tre etasjene som er høydeforskjellen fra Damsgårdsveien til Mikael Krohns gate.
– Vi valgte å forme bebyggelse og landskap ut fra følgende tre «tags», der en tag er en bærende idé som skal følge prosjektet i alle faser og være verdt å kjempe for, sier Jorde og lister opp de tre tagene:
Respekt for det gamle; det vil si at den eksisterende fasaden skal fremstå tydelig og som det viktige historiefortellende element som det er.
Respekt for det grønne; innføre beplantning på vertikale og horisontale flater som spiller opp rundt aksen fra St. Markus kirke til Småpudden (i tillegg er det innarbeidet biotak, fuglekasser for spurv og annet.)
Respekt for flaten; det innebærer å arbeide med fasaden som en flate med spill, valører og materalitet.
Jorde sier at fargevalget på de nye volumene var vesentlig.
– Vi hadde som nevnt et ønske om å tilføre et materiale/farge ut fra tanken om å la teglfasaden fremstå som det mest fremtredende i byggeriet. Vi så på flere ulike plateløsninger og landet på en aluminiumsfasade i diagonalmønster. Dette konseptet arbeidet vi så videre med sammen med den lokale kunstneren Line Hvoslef. Det ble testet ulike farger og ulike mønstre før vi landet på tre forskjellige grønnfarger som beveger seg fra det mørke til det lyse oppover i fasaden. Den mørke grønnfargen er tatt ut for å stå fint til den mørke røde fasadeteglen i eksisterende fasade i Damsgårdsveien. Den lyseste grønnfargen er mer blekgrønn og står til det bleke bladverket i Hagtornaleen i Michael Krohns gate, sier Jorde.
Han sier det har vært spesielt utfordrende å finne et godt form-svar til den vernede fasaden.
– Dette har vi utarbeidet gjennom flere arbeidsmøter internt og med kunstneren. Videre har vi arbeidet mye med fasaden, balkonger og annet for å få det så ensartet som vi ønsket. Her har Inge Solberg og Betonmast vært veldig gode å samarbeide med. Hver gang et nytt produkt skulle inn i byggeriet har det vært avtalt detaljer og satt opp prøver før den endelige beslutningen, sier Jorde.
Koblet på byveven
Landskapsarkitektene Johanne Marie T. Aksnes og Merete Gunnes fra TAG Arkitekter har hatt ansvar for landskapsarkitektur i prosjektet.
Gunnes sier at reguleringsplanen, med offentlige tverrfor-bindelser gjennom prosjektet, sikrer at uteområdet er koblet på byveven og gatene rundt. Barnehagen ligger på plan 3 og 4, og nås gjennom en offentlig tverrforbindelse midt i boligområdet, og supplerer også uteområdene med attraktive lekeplasser på kveldstid. Uteområdene ligger på plan 4, med direkte tilgang til Michael Krohns gate, og kobles mot to ulike tverrforbindelser. I tillegg til to ulike gårdsrom på plan 4, er det etablert to frodige takhager på plan 7 og 8.
– Siktakser fra Nygårdsparken mot St. Markus kirke har styrt volumene på prosjektet og skapt variasjon i uteområder, siktlinjer og solforhold. Både i gårdsrommene og på takhagene er det lagt vekt på å skape ulike soner, med ulike oppholdsplasser. Det er etablert leketilbud for de minste barna, samt mange soner med langbord som forhåpentligvis skal være katalysator for gode nabosammenkomster. Det har vært et hovedmål å skape frodige, lune utemiljø, med årstidsvariasjoner og variasjoner i volum, der både busk og tresjikt er representert. Siden alle uteområder ligger på betongdekker, er jordvolum sikret gjennom solide plantekasser med stort jordvolum. Pulverlakkerte plantekasser i ulike farger, gir liv til gårdsrom-mene og takhagene, også på vinteren når prydverdien av vegetasjonen er mindre, sier Gunnes.
Hun sier at takhagene er mer private, og kun tilgjengelige for beboere. De ulike sonene gjør at man alltid kan finne sin plass, og velge oppholdssted ut fra om man vil være sosial eller trekke seg tilbake. Utekjøkkenet med tilhørende langbord legger til rette for sosiale sammenkomster, og mulighet for å arrangere begivenheter. Flere store dyrkingskasser med sittekanter på endene muliggjør dyrking av egne grønnsaker og bær, og vil også kunne fungere som en sosial faktor. Store deler av flatene er dekket av vegetasjon, og sammen med de arkitekttegnede fuglekassene, vil det være et godt utgangspunkt for levende insektliv og et bidrag til det biologiske mangfoldet i taklandskapet.
– 1912 er et komplekst prosjekt, med mange ulike nivåer og forbindelseslinjer, der de offentlige tverrforbindelsene og uteområdene skal både knytte boområdet sammen i tillegg til å knytte det på gatenettet rundt. Utemiljø på dekke, gir sine utfordringer med tanke på drenering, begrensninger på vekt/laster og høyder over parkeringsdekke. Dette er løst gjennom tett samarbeid og koordinering mellom arkitekt, LARK og RIB og nitid jobbing i felles 3D-modell, sier Gunnes.
900 personer
Det ble praktisert rent tørt bygg under oppføring og innredning. Hele bygget har universell tilkomst og er sprinklet. Aluminiumskledde fasader og aluminiumsbeslåtte vinduer har lang levetid og krever minimalt vedlikehold. Totalt har cirka 900 personer vært med på byggingen av 1912 (150 da byggeaktiviteten var på topp).
1912 er prosjektert og ført opp etter Tek10. Oppvarming skjer med radiatorer (vannbåren gulvvarme på baderom) og er basert på fjernvarme. Leilighetene har balansert ventilasjon, med separate aggregat i hver leilighet.