Løren skole

Det nye skolebygget er et supplement til eksisterende Lørenskole, og huser elever fra 5. til 7. trinn samt en plussavdeling for elever med autisme.

Skolebygget har et areal på i alt 5.622 kvadratmeter, fordelt på tre etasjer i tillegg til en underetasje. Det er også utført et påkostet utomhusanlegg foran bygget med portugisisk granitt, som skal overtas av Bymiljøetaten.

– Det som gjør at bygget skiller seg ut er fasaden. Den er bygd av Kebony-spiler og fibersementplater, noe som gjør bygget litt spesielt arkitektonisk. I hver ende av bygget er det også rømningstrapper i galvanisert metall og med glassfasade foran, sier prosjektleder Jørn Wegger i WK Entreprenør.

De har gjennomført prosjektet i en totalentreprise med Undervisningsbygg som byggherre og Romfarer Arkitekter som arkitekt.

– Vi synes resultatet er blitt bra. Skolebygget har mange gode kvaliteter, og er preget av god håndverksmessig utførelse, sier Wegger.

Felles rom

Anleggsleder Truls Næsje i WK Entreprenør sier de også har bygd om den gamle skolens gymsal til auditorium, og at de to bygningsmassene har flere felles rom. Alt av automatikk og brannvarsling er også felles.

– I underetasjen er det gymsal, garderober og treningsrom, som brukes av hele skolen. Gymsalen kan deles i to med skillevegg, og strekker seg over to etasjer i høyden. Den tar derfor deler av arealet i første etasje. Ellers består første etasje av en plussavdeling med tilknyttet sanserom og eget uteområde. Etasjen inneholder også bibliotek og inngangsparti, sier han.

Klasserommene befinner seg i etasjene over, og er beregnet for inntil 30 elever per klasse.

– Andre etasje er delt inn i to fløyer. I den ene fløyen er det ulike spesialrom, blant annet for naturfag, teknologi og design og musikk, som er for alle elevene på skolen. Det er også noen møte- og samtalerom. I den andre fløyen er det klasserom og lærerarbeidsplasser, sier Næsje og fortsetter:

– Tredje etasje har lik utforming som andre etasje, og inneholder klasserom, samtalerom og lærerarbeidsplasser. Begge etasjene har også et såkalt desentralisert bibliotek, som er møblert med sofagrupper og brukes fritt av elevene.

Wegger legger til at plussavdelingen ble tatt i bruk 1. august, mens resten av skolen ble tatt i bruk 19. august.

– Vi har et års prøvedrift også, så vi er her fortsatt innimellom. Inntrykket vårt er at både elever og lærere er godt fornøyde, sier han.

Skole i drift

Første spadetak ble gjennomført 2. januar 2018.

– Det har vært en anstrengt byggetid, men vi ble ferdige til skolestart. Det er vi fornøyde med, sier Wegger.

En av hovedutfordringene under byggeprosessen har vært å bygge ved siden av en skole i drift.

– Vi har vært opptatt av at byggearbeidene skal ha minst mulig innvirkning på skoledriften. Vi har derfor hatt mye fokus på å holde byggeplassen fysisk atskilt fra skolegården med tette gjerder, og har rettet all trafikk utenfor skolens område. Det har krevd en del planlegging, men det har fungert bra. Vi har også hatt god kommunikasjon med skolen, sier Wegger.

Næsje legger til at det er mye trafikk i nærområdet, og relativt lite riggplass.

– Logistikk har derfor vært en utfordring, men det er vi vant til å planlegge og håndtere. Det er kjent problematikk når du bygger i byen, og løser seg med god planlegging, sier han.

Terazzo og bjørkefiner

Næsje forteller at underetasjen er plasstøpt, mens etasjene over hovedsakelig består av prefabrikkerte betongelementer og stål.

– Det er brukt relativt standard løsninger. Ytter- og innervegger og alt tømmerarbeid er plassbygd. I tillegg er det terazzo i trappegangene, inngangspartiet og bibliotek. Det var også strenge lydkrav til blant annet klasserom og musikkrom, som har krevd god detaljprosjektering, sier han.

Næsje legger til at bygget innvendig skiller seg ut med mye bruk av glass.

- Det er montert mange glassvegger, som gjør klasserommene åpne. I tillegg er det lagt opp til mulig samundervisning med bruk av foldevegger. Det er også små amfiområder mellom klasserommene, hvor elevene samles. Ellers preges innvendige vegger av bjørkefiner og mye bruk av farger, sier han.

Wegger legger til at nybygget er passivhus, og at det er brukt aluminiumsvinduer og sedumtak.

Oslomodellen

Nye Løren skole er et av de første prosjektene som har fulgt Oslo kommunes nye seriøsitetsbestemmelser i Oslo-modellen.

Hele prosjektet har derfor hatt høyt fokus på BIM, både for bygningsprosjektering og for rigg- og HMS-arbeider. I tillegg har de vært tilknyttet HMSREG, som er Oslo kommunes registreringsverktøy.

– Vi har hatt høyt fokus på å følge opp Oslomodellen. Vi synes HMSREG er en god løsning, og er veldig positive til at de fokuserer på økt bruk av lærlinger og fagarbeidere. Modellen er et skritt i riktig retning, men vi merker at det er et system i startfasen. Noen av vedtakene som er tatt politisk skaper unødvendig mye byråkrati, så vi håper politikerne vil samarbeide mer med bransjen slik at den blir bedre tilpasset hverdagen vår, sier Wegger.