Hoppern skole

Skolebygningen er lagt i en vinkel i det nordvestre hjørnet av den vel 16 mål store tomta. Med det har Østavind Arkitekter gitt uteoppholdsarealene en barriere mot trafikkstøyen fra Tronvikvegen. Skolen er i to og tre etasjer med underetasje mot vest, og har en kantine og et stort auditorium, hver dimensjonert for 200 personer. Disse arealene kan leies ut samlet, eller hver for seg, utenom ordinær skoletid.

De tre skoletrinnene har hver sin etasje i fløyen ut mot Tronvikvegen, med to separate elevinnganger. I fløyen mot vest ligger kulturarena og kantine i første etasje, og lærerarbeidsplassene ligger i andre etasje.Hovedinngangen henvender seg mot skjermede uteområdet, mens personalinngangen ligger i underetasjen mot nordvest.

Underetasjen inneholder spesialundervisning, kunst og håndverk, bibliotek og naturfag, musikkavdeling, samt tekniske hovedrom, som er i stål og betong. Hovedprinsippet i skolen er massivtre, det samme gjelder for flerbrukshallen, bortsett fra tribundelen i betong.

Flerbrukshallen er på 2.400 kvadratmeter og ligger som en separat bygning mot sør. Foruten garderober og dusjanlegg, inneholder den også et sosialt rom på cirka 100 kvadratmeter og et styrkerom i andre etasje med spinningsykler, vekter og tredemøller.

Fleksibelt og røft

Den gamle skolen var fra 1958, og har vært bygget på med ujevne mellomrom. – Dette er et pressområde, så skolen var blitt for liten, sier prosjektleder i Moss kommunale Eiendomsselskap, Marcela Lie. – Politikerne ønsket en skole med fleksible løsninger som tåler røff bruk, og med bærekraftige løsninger, solcelle-paneler og massivtre.

Lie forteller at prosjektet ble lagt ut på anbud med krav om å prise løsninger både som et ordinært stål- og betong-prosjekt, og som et massivtreprosjekt. Dersom ikke massivtre overskred stål- og betongløsningen med mer enn tre prosent, skulle dette velges.

– Vi hadde valgt å la arkitekter og landskapsarkitekter bli tiltransportert fra forprosjektet. Alle tilbydere måtte prise begge løsningene, som prismessig ble ganske like, sier Lie, om løsningsvalget da AF Gruppen dro i land totalentreprisen.

– Vi satte i gang med riving av den gamle skolen sommeren 2017. Flerbrukshallen var ikke berørt av de dårlige grunnforholdene slik som skolebygningen var. Det overrasket oss at det var kvikkleire i området, men sammen med byggherre valgte vi å endre fundamenteringsmetode til pelefundamenter. Vi tapte noe tid. Men snudde om på fremdriftsrekkefølgen slik at vi kunne starte med flerbrukshallen først, mens skolebygget ble omprosjektert, forteller prosjektleder i AF Gruppen, Lars Roger Schau.

Massivtre-elementene som ankom fra Østerrike, ble losset inn fra vest og heist på plass ved hjelp av to mobilkraner. Selve monteringen tok til våren 2018. Det ble valgt å ikke bruke tak over tak-løsning, men prosjektet var svært heldig med den tørre og fine forsommeren i fjor.

Lyd- og brannkrav

For å klare lydkravene er alle massivtre-dekkene foret opp med trinnlydmatter, belagt med matter for innfesting av den vannbårne gulvvarmen pluss påstøp – alt ti centimeter.

– Brannkravene var en utfordring. For å fremheve følelsen av treverk, ønsket vi å ha mest mulig synlig massivtre. Samtidig skulle vi opprettholde brannkravene. Rømningsveier kan normalt ikke ha vegger med massivtre. Vi fikk det til i flerbrukshallen, men i klasseromsfløyene måtte vi gjøre det annerledes. I stedet for synlig massivtre, er det brukt brannimpregnerende plater med kryssfinér, forteller Lie.

For Schau og Lie er Hoppern skole deres første møte med massivtre. Begge nevner de umiddelbare fordelene med raskt tett bygg, og gunstige innvendige klimapåkjenninger med minimalt med støv for aktørene i byggeperioden.

– Det er bare positive erfaringer. Men jeg vil gjerne tilegne meg enda mer kunnskap for å kunne jobbe mer med massivtre. I prosjekteringen er vi veldig avhengige av å ha med oss ressurser som kan massivtre og kjenner begrensninger og muligheter, understreker Schau.

Det er plassert solcelleanlegg på takflatene mot sør. Skolens strømforbruk er beregnet til 53 kWh/ kvadratmeter, mens produksjonen av fornybar energi er beregnet til 16,7 kWh/ kvadratmeter. Av dette er 10,2 kWh/ kvadratmeter egen-produksjon, mens resten går til eksport.

Skolebygningen er bygget for å oppnå BREEAM-NOR Very Good, der kravet er 55 poeng, men det ser ut som om man vil kunne klare å oppnå 70 poeng.

Skolegården

Ved brukerundersøkelser blant elevene på Jeløy-skolene fremkommer det at varierte muligheter for sitteplasser (spise, hvile, gjøre lekser, være sammen med andre) scorer høyt. Den begrensede størrelsen på skolegården har tvunget frem en effektiv soneinndeling hvor alle kanter og avgrensninger kan benyttes til et formål.

– Høydeforskjellen mellom øvre og nedre skolegård benyttes til sittetrinn og skatemuligheter. Her har man utsikt til torget og over Th Kittelsens gate og de grønne omgivelsene mot vest. Grønne «øyer» tar opp terreng og samler på regnvann til artsrike regnbed. I forbindelse med kantinen etableres et tredekke med sitteplasser. Langs den sørvendte fasaden er det en sitteskulptur som er tilpasset fasaden og som har noen bord tilknyttet, forteller Lie.

– Prosjektet har fra dag 1 hatt riktig byggetid, vi hadde hele tiden noe å spille på. Det er altfor mange prosjekter med knapp byggetid, der den minste lille uforutsette hendelse får uante konsekvenser. Moss kommune hadde også krav i kontrakten om mekanisk ferdigstillelse. Det gjorde at alt ble testet i god tid, og vi unngikk stressituasjonene helt på slutten, avslutter Schau.