Psykiatribygget i Tønsberg

I tillegg til det nylig ferdigstilte psykiatribygget består utbyggingen også av et somatikkbygg på cirka 34.000 kvadratmeter, som skal stå ferdig i 2021. Med i prosjektet er også rivearbeider av eksisterende bygninger, tilpasning til offentlig infrastruktur og et energianlegg. Dette er det sjuende byggetrinnet siden 1990, og har fått navnet Tønsberg-prosjektet. Kostnadsrammen er på 2,712 milliarder 2016-kroner.

Krav som er innfridd er passivhus og Energimerke A. Prosjektet skal miljø-sertifiseres etter BREEAM Very Good.

Psykiatribygget består av to sammenhengende volumer; et sengebygg med behandlingstilbud for 50 pasienter, og et kontor- og poliklinikkbygg for dagbehandling. I tillegg til terapihage er det også en stor takhage for alderspsykiatri, samt et åpent atrium for pasientene.

Høy sikkerhet

Sikkerhet og skjerming for pasientene er i høysetet. Uten at det har gitt seg åpenbare utslag i tradisjonelle tiltak og elementer som går på trivsel og miljø løs. Psykiatribygget har om lag 400 rom, med 45 standardrom og 10 unike rom med ekstra krav innen flere sikkerhetsklasser.

– Bygget har ikke et institusjonspreg. Pasientene skal ikke føle seg innesperret, her er det store, vide korridorer og lyse arealer. Tilbakemeldingene er veldig gode. Det har vært et nært samarbeid mellom det psykiatriske fagmiljøet og arkitektene. Det er oppnådd veldig mye innenfor det budsjettet vi måtte forholde oss til, sier prosjektdirektør for sykehus-utbyggingen i Tønsberg, Tom Einertsen.

SiV hadde strenge krav til både kostnader og kortere byggetid da de første planene om en utvidelse av sykehuset begynte å ta form. Det ble inngått en kontrakt med CURA-gruppen som besto av LINK Arkitektur, Bølgeblikk Arkitekter, Erichsen & Horgen og Multiconsult.

– Vi skrev kontrakt på forprosjektfasen i juni 2016, med en intensjon om å komme gjennom en detalj- og gjennomføringsfase som totalentreprenør. I dette prosjektet jobber Skanska Norge og Skanska Construction UK i et joint venture med andelene 70/30. Vi vant på kompetanse og gjennomføringsevne; Skanska Construction bidrar med mye kompetanse fra sykehus-prosjekter i Sverige og England, forteller prosjektdirektør for Skanska i Tønsberg-prosjektet, Hans Thomas Gaarder.

Som utførende har Skanska med seg Assemblin på rør, Bravida Norge på elektro og Haaland Klima på ventilasjon.

Det var satt som en forutsetning i anbudsdokumentene at prosjektet skulle være engelskspråklig.

Pilotprosjekt

– Sykehuset i Vestfold ønsket å utfordre og utvikle byggebransjen med å prøve en ny kontraktmodell. IPD-modellen (Integrated Project Delivery) er mye brukt i store komplekse sykehusprosjekter i USA, sier Einertsen. – Men det fordrer at alle impliserte parter er fullstendig åpne. Å være samarbeidsvillig og flink med mennesker er viktig. Et slikt samspill koker til slutt ned til å finne rette personer på rett plass.

Poenget med IPD er å få partene i byggeprosjektet, både i prosjekterings- og gjennomføringsfasen, til å samarbeide tett og ha felles økonomiske interesser. Byggherre, rådgivere og entreprenør skal ha full økonomisk integrasjon. Resultatet skal være en minimering av konfliktnivået, men samtidig en heving av effektiviteten. For å innfri ambisjoner og mål skal samhandlingen omfatte flere verktøy og plattformer.

Det er etablert en målpris med åpen bok, der profitt og risiko skilles ut. Besparelser man i fellesskap kommer frem til deles 50/50 mellom byggherre og aktørene, samtidig som over-skridelser dekkes krone for krone. Først av aktørenes profitt, deretter direkte av byggherre.

Prosjektmålene var ingen arbeidslivskriminalitet, ti prosent lavere kostnad enn ved 2006-byggetrinnet og med null feil, og 50 prosent raskere byggetid for alle konstruksjoner over bakken enn i tilsvarende prosjekter. Sist, men ikke minst, skulle det være bruk av åpen BIM og industrialiserte byggeprosesser med moduler og elementer. Samhandlingsformen krever tidlig involvering ikke bare av entreprenør og leverandører, men også av nøkkelpersoner fra alle parter.

Samling i Big Room

– Vi skriver en kontrakt sammen, men legger pengene i samme pott. Da må vi jobbe med samme mål for å fullføre prosjektet slik at man kan ta ut pengene til slutt etter avtalt fordelingsnøkkel. De tekniske entreprenørene sitter i samme rom som de prosjekterende, og jobber mot et felles mål med en avtalt sum. Alle parter er enige om at det er vårt felles prosjekt. Det betyr at vi har felles ansvar for eventuelle feil og avvik i prosjektering eller i gjennomføringen, forklarer Gaarder.

Foruten BIM-kiosker i en felles digital plattform valgte prosjektet å opprette et Big Room. Et stort samhandlingsareal der en av veggene er en digital skjerm – visstnok en av verdens største – på 10 ganger 1,3 meter. Den syr sømløst sammen innholdet på flere skjermer, og kan vise fellesmodeller i Solibri-format. Det har ikke vært mulighet tidligere. Men her kan store, omfattende områder, som korridorer, vises med stor detaljrikdom i ett stykke.

Var for dyrt

Én fordel med IPD-modellen viste seg i forprosjektet høsten 2017. Kostnadene lå på et helt annet nivå enn først kalkulert, hele 500 millioner kroner høyere.

– Hadde vi kjørt en tradisjonell kontrakt, ville vi ha oppdaget det først seks måneder senere. Vi satte ned en gruppe som skulle identifisere de kostnadsdriverne det var mulig å gjøre noe med. Vi hadde krav til oss om å levere på funksjoner. Vi foretok enkle grep, og klarte å drive ned kostnadene vesentlig, uten at det gikk på forringelse av kvaliteten, understreker Einertsen.

Den fysiske oppstarten på den 33 dekar store sykehustomta var i februar 2017. Jernbanelinjen ligger som nærmeste nabo i øst, med de utfordringer det gir angående sikkerhet og hensyn til jernbaneavviklingen. Et stort byggeprosjekt ved siden av et sykehus i drift, er krevende når det gjelder logistikk, støv og støy. I tillegg til at deler av sykehusets finkalibrerte medisinske utstyr har en nulltoleranse for rystelser.

Skånsom og støyminimerende bygging ble gjennomført ved at store deler av bygningselementene har vært produsert utenfor byggeplass. Blant annet prefabrikkerte baderom og prefabrikkerte ytterveggselementer med ferdig innsatte vinduer. Det gjelder også fasadekassettene i lakkert aluminium og børstet eloksert aluminium.

Etter en opprinnelig ide fra skipsindustrien har sykehuset i Tønsberg tatt i bruk en nyutviklet brakett. – Da hulldekkene ble montert ble det lagt inn braketter mellom dem. Her kan det festes profiler og et skinnesystem for de tekniske installasjonene. Fordelen med barkettsystemet er at vi unngår mye av støyen og støvet når tusenvis av hull skal bores. Det har også et HMS-perspektiv, boring fører ofte til store belastningsskader for de som utfører dette arbeidet, påpeker Gaarder.

Skanskas kontraktsum, med de tre tekniske entreprenørene, er på cirka 1,6 milliard kroner eksklusive avgifter.

– Økonomisk ligger prosjektet omtrent der det skal være, også på den fremdriften som byggherre har satt opp. Det er to og et halvt år igjen til vi skal være ferdige, men jeg tror vi kommer ut og er fornøyde. Samtlige er veldig stolte av å få være med på prosjektet og hva vi har fått til, sier Gaarder.

Einertsen er også stolt over sykehusprosjektet og fornøyd med at det leveres innenfor tid og budsjett. – Denne kontraktstypen er det mye fornuft i. Men man må være åpne og hele tiden løse eventuelle konflikter underveis.