Politiets nasjonale beredskapssenter

– Gjennomføringstiden, svarer totalentreprenør Skanskas prosjektleder Jonny Hermansen umiddelbart på spørsmålet om de største utfordringene de så da kontrakten om Norges første beredskapssenter var vunnet.

– Å kunne klare å bygge noe så komplekst på kun to og et halvt år, visste vi ville bli krevende.

– I tillegg var det et sikkerhetsaspekt med krav til autorisering av personell. Ikke bare det å finne nok ressurser innenfor gjennomføringstiden, men også å finne nok personell som ville tilfredsstille kravene til å få sikkerhetsklarering ville bli krevende, tilføyer Kristian Strøm, om det å etablere et anlegg som skulle objektsikres iht. sikkerhetsloven. Strøm har i prosjekterings- og byggefasen vært Skanska Norges prosjektleder for de tekniske fagene.

Sikkerhetsregime

I løpet av byggeperioden har det vært nesten 300 firmaer og drøye 2.000 personer i prosjektet. Samtlige måtte ha den påkrevde sikkerhetsklareringen før en adgang til byggeplassen i det hele tatt var aktuell. Denne klareringen har vært omfattende og krevende, ikke minst for byggherre og totalentreprenør når en nitid og nøyaktig fremdrift skulle planlegges.

Justis- og beredskapsdepartementet er byggherre for Politiets nasjonale beredskapssenter (PNB), som ligger langs E6 i Nordre Follo kommune, kun 700 meter fra kommunegrensen til Oslo. PNB er på hele 35.000 kvadratmeter og er et av Europas mest moderne og omfattende beredskapssentre i sitt slag. Prosjektet har foruten Skanskas byggekontrakt bestått blant annet av et brukerutstyrt-prosjekt, IKT-prosjekt, gevinstrealiseringsprosjekt og grunnerverv.

Første forslag var Alnabru

Men det var ikke gitt at senteret skulle ligge på Taraldrud, blant flere alternativer stakk Alnabru i Oslo seg frem. Nordic – Office of Architecture og Cowi designet et anlegg som ikke kom særlig lenger enn på tegnebordet. Etter at det over tid var gjort vurderinger av andre lokasjoner, besluttet Regjeringen høsten 2016 at det nye beredskapssenteret skulle ligge på Taraldrud. I den påfølgende designkonkurransen vant Nordic – Office of Architecture og Cowi.

– Alnabru-alternativet var ikke bortkastet. Vi tok med oss mye erfaring derfra, ikke minst det å kunne stille kvalifiserte spørsmål til brukergruppen om behovene. Funksjonsforståelse er viktig, sier Håvard Slinde i Nordic – Office of Architecture.

Sammen med Metier OEC ble det gjort analyser av funksjonene på Taraldrud – som måtte ligge innenfor gitte økonomiske rammer. Enten måtte det kuttes i arealene, eller så måtte arealbehovet omdefineres.

– Vi gikk inn og analyserte de egentlige behovene, og klarte derved å kutte kostnader. Ved å snu om på romprogrammet, fikk vi også inn flere funksjoner enn det som opprinnelig var bestilt. Vi hadde en veldig tett dialog med en meget kompetent brukergruppe som visste hva de ville ha, og hva de trengte. Suksessen til dette prosjektet er et veldig godt samarbeid mellom brukere, prosjekterende og prosjektledelsen. Advansia vant byggherrekontrakten. Skanska vant totalentreprisen og kom inn med masse god kompetanse og en holdning som hele tiden ønsket prosjektet og brukernes beste, sier Slinde.

Hermansen forteller at det ble satt opp team, med den beste kompetansen og med komplementære ferdigheter og kunnskap.

– Vi satt sammen i prosjektering og i gjennomføringsfasen, og så på byggbarhet og optimalisering, verifiserte kostnader og byggetid. Vi har måtte forholde oss til at tiden er styrende, og har dimensjonert vår organisasjon og kapasitet i forhold til det. Det har vært en del utfordringer underveis, men vi har hatt en evne til å løse tingene på en effektiv måte i fellesskap, sier han.

Prosessen Verdistyrt prosjektutvikling (VPU) er utviklet for å verdioptimalisere prosjekter. På Taraldrud bidro denne prosessen til at man kom innenfor både kostnadsrammen og en svært ambisiøs tidsramme.

– Mye av grunnlaget i en slik type metodikk legges i skisse- og forprosjektet, fordi det er der man påvirker verdien av prosjektet mest. Det er i prosjektutviklingen prosjekter ofte har en tendens til å gå kraftig over kostnadsramme fordi man ikke klarer å styre omfanget opp mot den pengesekken man har til rådighet. Her har man ved hjelp av hyppige kostnadsestimering, kutt- og plusslister og god timing inn mot prosjekterings- og eierstyringsprosessen, klart å ligge i forkant og gjøre prioritering med søkelys på å gi kunden verdi, uten at det påvirket fremdriften, sier Alexander Smidt Olsen, direktør i Metier OEC og prosjekteringsleder i skisse- og forprosjektfasen for byggherre.

– Å styre omfanget opp mot de pengene man hadde til rådighet klarte man i dette prosjektet. Man leverte et prosjekt med mer innhold enn det som ble bestilt, slår Smidt Olsen fast.

For første gang samlokaliseres de fire enhetene som skal avverge og håndterere terrorhendelser og alvorlig og organisert kriminalitet; Beredskapstroppen, Bombetjenesten, Krise- og gisselforhandlertjenesten og Helikoptertjenesten.

Første gang sammen

– Å samle alle på ett sted uten å måtte dra Østlandet rundt for å finne egnede treningsområder har vært avgjørende. Anlegget er bygget for rask uttrykning. Enten man er på kontoret, sover eller trener, skal man kunne komme seg raskt til utstyr og briefingrom. Deretter ut til bilene som står linet opp i parkeringskjelleren eller ut til helikoptrene, forteller Paul Torgersen fra Marstrand. Torgersen har ledet forprosjektet som ble gjennomført i 2016 til 2017, og utførelsen på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet.

Samlokaliseringen på Taraldrud effektiviserer treningen og øker responstiden for de fire enhetene vesentlig. Til nå har halvparten av disse ikke vært i beredskap. Enten fordi de er ute og trener, eller er på reise for å trene. Med et nytt anlegg, med alt til faget tilhørende, er det nå adgang til det viktigste i verktøykassa; et komplett anlegg i umiddelbar nærhet innenfor sikkerhetsgjerdene, uten å skusle bort kroner og krefter på transportetappene til og fra.

Det må nevnes at Politiets nasjonale beredskapssenter er nettopp det som navnet sier. Et senter som også skal kunne brukes nasjonalt og benyttes for alt det er verdt av andre politienheter enn akkurat de fire eliteenhetene.

Senteret inkluderer også etablering av en fullt utstyrt hangar med verksteder, og en 330 meter lang landingsstripe for de tre nye politihelikoptrene. Flyplassen er godkjent av Luftfartstilsynet og har fått det offisielle navnet Oslo helikopterplass, Taraldrud.

På oppstillingsplassen utenfor hangaren er det etablert vekter, slik at helikopterets, vekt og bæreevne kan kalkuleres når det gjelder drivstoffmengde, løftekapasitet og rekkevidde. De nye helikoptrene AW169 vil kunne frakte opptil seks tjenestemenn og to besetningsmedlemmer, og skal i løpet av halvannen time kunne nå 85 prosent av Norges befolkning. I praksis er dette hele Sør-Norge.

Det er ikke bare i luften man nå får bedre anledning til å drive praktisk trening. Medregnet fjorder og bukter har kongeriket en kystlinje på nesten 29.000 kilometer. Da er det høyst relevant også å forberede seg på alle scenarier som kan skje i eller ved det våte element.

Tilknyttet treningsanlegget er det bygget et avansert basseng, 25 meter langt og inntil fem meter dypt. Hele svømmehallen kan blendes og mørklegges, derfor kan også krevende nattoperasjoner simuleres.

– Bassenget er bygget i betong og kledd med sveisede stålplater. Det har også en bølgefunksjon på mellom 70 og 100 centimeter. Det er underbelyst med inspeksjonsvinduer, slik at instruktørene kan følge med under vannflaten. Ved bassengkanten er det bygget en høy skuteside. Her skal det trenes på entring av skutesider. og det er hengt opp en enkel mock-up av en helikopterkahytt for å trene på ulykker i sjøen, forteller Hermansen.

Operativ trening

PNB består av et atkomstbygg, hovedbygg/administrasjonsbygg, helikopterhangar og -landingsplass. Treningsfasilitetene er både ute- og innendørs. Et treningsbygg med garderober inneholder gymsal, svømmehall og styrkerom. I den nordre og mer lavereliggende delen og litt vekk fra hovedbygningsmassen, ligger hinderløyper, inne- og utendørs skytebaner og skytehus og et klatretårn på 20 meter. Det er også funnet ressurser til et røykdykkerhus og et treningsanlegg for politihundene.

I det samme området ligger også en liten landsby – SIBO – Strid i Bebygd Område, som med stor realitetsverdi inngår i treningen til skarpe oppdrag. Her skal bygninger entres, det skal detoneres og trenes på de mest utenkelige situasjoner. SIBO er bygget opp av moduler, der karmene skal kunne tåle det meste, mens vinduer og dører er forbruksmateriell.

– Store deler av beredskapssenteret er på ett vis et bygg, med mange felles funksjoner. Det unike er at alt er godt integrert. Hver politiavdeling kan dra nytte av hverandres arealer og treningsfasiliteter. Anlegget på Taraldrud er en hybrid mellom kontorer, treningssenter og en vaktstasjon. De skal jo kunne rykke ut på kort varsel. Men det skal også være hyggelig å oppholde seg der, siden mange kommer til å ha senteret som et sekundært hjem i perioder, påpeker Slinde.

Skulder ved skulder

– Sammen med byggherre har Marstrand, Advansia, Metier OEC, Skanska, Nordic/COWI og politiet kjørt en spesiell gjennomføringsmodell. Siden vi har ulik kompetanse, har vi ikke kontrollert hverandre. Men har heller stått skulder ved skulder. Det har vært en suksess, påpeker Torgersen. Medvirkende til en god samhandling og korte beslutningsveier, har utvilsomt også vært samlokaliseringen i brakkerigger på prosjektet.

Det regulerte området er på begge sider av E6, der delen mot vest, med bebyggelse og øvingsområder, er på om lag 385 dekar. Området besto av åker, skogteiger og et gardsbruk, da det fysiske arbeidet tok til i begynnelsen av mars 2018. Anlegget er formet for å skjerme naboer på best mulig måte, og plassert der det spiser minst mulig av omgivelsene.

Rundt skytebanen og de mest støyutsatte arealene er det bygget opp med åtte til meter høye voller. Til sammen har det vært sprengt ut nesten 160.000 kubikkmeter faste masser. Underskudd på steinmasser gjorde det allikevel nødvendig å etablere et knuseverk for steinen som ble fraktet inn.

Det enorme omfanget av masseforflytting, terrengoppbygging og grunnarbeider settes i perspektiv når vi får opplyst kontraktsverdien til grunnentreprenør Marthinsen & Duvholt. Den har vært på hele 250 millioner kroner.

Bygningsmassen er bygget for røff behandling og for å vare over tid. Inngangspartiet i administrasjonsbygget med rå eksponert betong og sortlakkert stål, og detaljarbeidene med flettverksmurer i fasadene er gode eksempler.

Slinde forteller at materialbruken er et bevisst valg for å ivareta politiets funksjon og tilpasning til tomten. Teglen er nøye utvalgt til stedets karakter.

– Den er et solid materiale, som står seg godt over tid. Med sitt fargespill og flotte overflatekarakter, synes vi at bygget passer godt inn i landskapet, sier Slinde.

– Foajeen har en veldig høy finish på betongarbeidene, og vi har lekt oss litt mellom samspillet betong og treverk. Sammen med Skanska har vi sett på totalbildet i prosjektet, og ikke bare på enkeltposter i budsjettet. I stedet for å løfte kvaliteten overalt er det lagt ekstra material- og utførelseskvaliteter i utvalgte områder, forteller Slinde.

IKT

Foruten å tilfredsstille de ordinære tekniske kravene til godt lys, luft og ventilasjon peker Kristian Strøm på en del spesialsystemer for lufthåndtering, eksempelvis når det gjelder kruttrøyk fra skytefasilitetene.

– Søkelyset har hele tiden vært på informasjonssikkerhet, der mange av systemene har høy gradering. Anlegget er selvforsynt med energi, men både bygget og systemene skal fungere under en krise. Det skal svært mye til for å sette dem ut av spill, understreker Strøm.

– PNB er jo et funksjonsbygg, derfor var det en rekke spesialløsninger som måtte på plass. For å få funksjonaliteten i bygget, er det veldig mye som har grensesnitt opp mot IKT-delen. At prosjektet i tillegg er sikkerhetsgradert, gjør at vi har strukket strikken på IKT-delen; vi skal både jobbe videre med de IKT-strategiene som Politiet har, men vi har sammen med Skanska og PIT (Politiets IKT-Tjeneste) også benyttet den utviklingen som stadig går videre, og funnet nye måter å jobbe på, sier prosjektleder for IKT-prosjektet, Tove Malvik i AFRY.

De komplekse avhengighetene ble ekstra krevende med den korte byggetiden prosjektet hadde til rådighet før overlevering.

– Vanligvis kommer vi inn etter at entreprenørene har gjort seg ferdige. Men for å klare leveransene, måtte vi ofte jobbe samtidig i noen arealer, slik at en koordinert ferdigstilling av infrastrukturen og de IKT-systemene som Politiet benytter i sin operative drift, kunne leveres parallelt med byggeprosjektet, forklarer Malvik.

Testing av tekniske systemer

En sentral faktor i sluttfasen er testing med igangsettelse av de tekniske systemene. Det ble organisert et Commisioning Team fra byggherresiden som hadde god erfaring og kompetanse for å lede og koordinere denne fasen.

– For et så stort og komplisert prosjekt som dette, søkte vi hjelp fra Itech for å øke vår kapasitet i gjennomføringen. Det har vært et pionerprosjekt både for hvordan vi har planlagt, rapportert og styrt denne fasen, forteller Hermansen.

Prosjektet var godt i gang, da kontakten ble gjort i begynnelsen av desember 2018. Daglig leder i Itech, Geir Gustavsen, forteller at det gjaldt å finne en metodikk å jobbe etter, siden selskapet skulle følge opp atskillige systemer spredt i mange anlegg.

– For å kunne følge opp med testingen, må vi som ITB-rådgivere forstå alle systemer. Men her det var mange spesielle systemer vi aldri har vært borti tidligere, bekrefter Gustavsen.

2.000 milepæler

PNB på Taraldrud består av 530 systemer. Basert på de forskjellige fasene i gjennomføringen, har alle vært sjekket fire ganger – eller «looper». Det blir altså over 2.000 ulike milepæler til sammen. Testingen tok til i desember 2019.

– Vi var optimistiske når det gjaldt planleggingen, fordi vi vet at det tar tid å feilsøke og å jobbe med feilretting. Vi definerte også de kritiske systemene, basert på hvilke som var en forutsetning for videre idriftsettelse. De måtte få den oppfølgingen som krevdes, forklarer Itech prosjektleder Martin Lien Eia.

Jonny Hermansen forteller at dynamikken i styringen og testingen har hele tiden vært få oversikt hvor langt man hadde kommet i prosessen.

– Hvor er avvikene, hvilke er kritiske og hva gjør vi med dem – det måtte vi hele tiden ha kontroll på. Man måtte også hele tiden være bevisst på hvilke tiltak som måtte settes i gang for å komme i mål. Milepælene ble satt for to og et halvt år siden. Det var ikke mer enn tilmålt tid, når man skal finne og identifisere feil. Usikkerheten ligger på at det er feil som var vanskelig å finne. Men vi har klart å finne alle og justere innen rimelig tid, understreker Hermansen.

Gustavsen påpeker at Itech er de siste som leverer i prosjektet, og at de derfor var avhengige av at prosessene gikk bra før de kunne starte på sitt oppdrag. – Men det ble lagt til rette for et godt samspill mellom aktørene. Det påvirket vårt grunnlag for å levere våre bidrag på en god måte, sier han.

I test- og igangkjøringsfasen har byggherre stilt med kompetanse, både gjennom personell som skal være en del av drifta i senteret og med personell tilført prosjektet som har hatt kompetanse på teknisk side.

Tidsaspektet frem for å kunne overlevere i henhold til kontraktfestet dato, har preget planlegging og fremdrift, uten at det skulle gå utover kvalitet og innhold.

– Det er en del funksjonalitet som avviker fra et ordinært prosjekt, som for eksempel dekketykkelser. Det er byggbart, men gjør det mer komplekst. Allerede i råbyggfasen måtte vi gjøre tiltak for å forsere fremdriften. Vi startet med innvendige vegger før vi hadde tett bygg, og satte i gang med innredning av teknisk rom mens vi holdt på med råbygget en etasje over, sier Hermansen.

Skanska har utført tømrer- og betong i egen regi, der store deler av betongen skal være synlig. – Vi la ned mye arbeid i å få gode betongflater. Vi har vært heldige, og har hatt med oss den beste produksjonsledelsen og mannskapene vi rår over i Skanska, poengterer Hermansen.

Kristian Strøm oppsummerer de komplekse utfordringene og det nå ferdige resultatet.

– PNB er utvilsomt det mest komplekse prosjektet vi alle noensinne har vært med på. Vi er imponert over hva alle aktørene har vært med å levere, sier han.