Heltne studentboliger trinn 2

Den andre og siste blokken er i tre og en halv etasje. Underetasje er utført i plasstøpt betong, der det er hybler i fremste del og bodareal og teknisk rom delvis under terreng i bakre del. Videre oppover er det to og en halv etasje i massivtre. Samlet bruttoareal er 2.389 kvadratmeter. Av de 66 enhetene har 13 såkalt tilgjengelighetsstandard, der ni av disse har eget kjøkken. Alle enhetene har eget bad, det vil si at det er satt inn 66 baderomskabiner. Det er seks fellesareal med felleskjøkken.

Bygg to er bygd på samme måte som det første. Massivtreelementene er produsert i Østerrike av selskapet Stora Enso og levert og montert av den norske underleverandøren Woodcon med base i Brumunddal. Massivtre (CLT) er krysslaminert tømmer som er limt sammen på kryss og tvers. Et lag kan bestå av tre til fem sjikt.

Elementene ble fraktet med tog til Norge og videre på trailere til Volda. Også badekabinene fra Norac er fraktet ferdige til Volda. Når elementene for en etasje var montert, ble badekabiner, gips, tynnplateprofiler og vinduer heist på plass før dekke ble lagt på.

Lettere å bygge nummer to

Med erfaring fra bygging av den første blokken i massivtre, gikk arbeidet med blokk to radig, ifølge anleggsleder Geir-Magnus Lied hos Veidekkes avdeling i Volda.

– Det var helt klart enklere å bygge nummer to, siden vi hadde erfaringen med den første blokken. Alt var også mye enklere på grunn av årstidene. Grunnarbeid og betong var ferdig i fjor sommer, og vi monterte tidlig høst. Bygget ble tett på et gunstig tidspunkt, sier Lied.

I løpet av fem uker var massivtre-elementene ferdig montert. Bygget ble overlevert i slutten av mai, og uteområdet i slutten av juni. Med andre ord i god tid til semesterstart.

En av studentene som skal bo i bygget, Simen Toverud, var godt fornøyd med sin nye bolig da vi møtte ham inne i et av fellesområdene.

– Jeg søkte på hybel med eget bad, så gikk det noen uker og jeg fikk tilbud om dette. Det var sikkert flaks. Det er selvsagt bra å kunne flytte inn i noe helt nytt, mener den ferske journalistikk-studenten. Han var nettopp flyttet til Volda og hadde bodd i studentblokken i to dager da vi møtte ham.

Logistikk-utfordring

Anleggsleder Lied trekker frem logistikken som den største utfordringen med byggingen.

– I en slik prosess er det lite å gå på før det blir logistikkproblemer. Kommer en leveranse for sent, påvirker det fremdriften for de andre leverandørene og de ulike fagene som jobber på bygget. Det er en utfordring. Du må ha kontroll på leveransene slik at de kommer punktlig.

Et av tiltakene som ble gjort for å medvirke til god flyt i produksjonen, var å bruke vinduer i kompositt fra H-Fasader.

– Da kunne vi plassere de etasjevis før dekker ble montert uten at det var noen fare for at de skulle bli våte. De ble montert fortløpende etter hvert som vi fikk tilgang til vegger. På denne måten oppnådde vi tett bygg på litt over fem uker. Kompositt er også et materiale som trenger lite vedlikehold.

På fasaden utvendig er det ellers lagt Vivix Formica-plater i fargesjatteringene hvitt, lyseblå og mørkeblå. Dette i kombinasjon med mørkegrå brannimpregnert kledning fra Woodify. Under platene ligger spesialisolasjonen PAROC WAS 35, Klimaplate, som ikke trekker til seg vann og heller ikke er brennbar.

Byggetrinn to står helt i stil med trinn én, til tross for forskjellige arkitekter. AG Plan og Arkitektur har ført videre linjene til arkitekt Oddvar Ekroll som tegnet det første bygget. Rammebetingelsene for arkitekten var låst av reguleringsplan som ga føring for fotavtrykk og tall på etasjer.

Massivtre fra Østerrike

Byggene står på Heltne, like øst for høyskolen. Fra før er det til sammen fem blokker med studenthybler i Volda, alle bygd på starten av 1970-tallet. Tre av dem står på Heltne. Det er grunnen til at prosjektet er merket Heltne 2.

Veidekke har hatt ansvar for design, utførelse og beskrivelse for bygningsmessige og tekniske fag, der byggherre har gjort tilvalg underveis i prosessen. Studentsamskipnaden i Volda er byggherre.

Byggene er prosjektert i BIM (building information modeling). Det handler i praksis om å produsere bygget ferdig på tegnebrettet, visualisert ved en 3D-modell, der alt av teknisk infrastruktur er med. Ut fra den ferdige modellen ble det generert en utsparingsmodell i 3D som ble sendt som IFC-fil til massivtrefabrikken i Østerrike.

Alle hull over 60 mm er lagt inn i modellen og frest ut i Østerrike. Det gjelder for eksempel hull for ventilasjon, kabelbroer, vann og avløp, sprinkler og utsparing for dører og vinduer. Produksjonen er helautomatisk, og både veggelementer, dekker og trapper er produsert på denne måten.

Betong i bunnen

Bygging i massivtre skiller seg ut fra mer tradisjonelle byggemetoder. Veggkonstruksjoner fra 1.- til 3. etasje er bærende og utført i massivtre. Det er relativt korte spenn mellom aksene, noe som gjør at også dekker er utført i relativt slanke konstruksjoner av massivtre. Dette gir et noe større betongvolum i underetasjen enn ved et mer tradisjonelt bygg, da krefter blir ført helt ned til fundament.

Underetasjen har plasstøpte søyler og prefab betongdragere for hver tall akse. Dekket over er uført i prefab plattendekker med påstøp. Bygget har ingen hybridkonstruksjoner slik det kan være for eksempel i skolebygg i massivtre med store rom og større spenn, der du må kombinere med andre typer dekke og mer innslag av limtre.

Fellesområde ute

Behovet for nye studentboliger både i Volda og andre studiesteder har vært stort. I august 2018 ga myndighetene klarsignal til en offensiv i byggingen av studenthybler. Hyblene i Volda er en del av en pakke på til sammen 2.200 studenthybler fordelt på 14 norske byer. I premissene fra regjeringen lå det helt klare miljøkrav til byggene. At de er bygget i massivtre er et resultat av det.

Lied forteller at det lenge var usikkert om det ble noe av bygg nummer to. I den første planen lå det inne, så forsvant det ut, før de kom inn igjen på slutten i prosjektfasen.

– Det kom noe godt ut av den situasjonen også. I tillegg til et nytt bygg, fikk vi til et fellesområde ute mellom bygningene. Det var ikke i den opprinnelige planen.

Jordvarme og elektrisitet

Byggene er fullsprinklet, og eksponert massivtre er brannlakkert. Lydkrav er en større utfordring i bygg med så lette konstruksjoner. Alle massivtredekker måtte isoleres og påstøpes, samtidig som det er gjort tiltak med isolering og gipsing i alle himlinger. Det er også påforing med gips på alle yttervegger der det er hybler og fellesareal, for å redusere lydtransmisjon mellom etasjer.

Det har vært 40-50 personer på byggeplassen i den mest hektiske anleggsperioden, alle fag inkludert.

Oppvarming av bygget skjer ved jordvarme fra geobrønner som gir energi til oppvarming av forbruksvann og forvarming av ventilasjon. Jordvarmen er supplert med elektrisk oppvarming.