Nye Jordal Amfi

Nye Jordal Amfi ligger der hvor det gamle anlegget lå, og det er blitt en idrettsstorstue Oslo kan være stolt av. NCC startet byggearbeidet i årsskiftet 2016/17, og prosjektleder Karsten Haugen sier til Byggeindustrien at det har vært et krevende prosjekt.

– Prosjektet har vært krevende, og det har vært preget av mange endringer underveis. Det er et bygg med stor kompleksitet, og er mer et prosessanlegg enn et normalt bygg i vanlig forstand. Det er mange ulike klimasoner inne i et veldig energieffektivt bygg, som foruten ishockeybanen også inneholder kontorer, store vrimleområder, garderober og blant annet 90 våtrom, sier Haugen.

Han nevner i første rekke all teknologi som skal til for både å kjøle ned og holde isen kald, og samtidig oppnå en behagelig innetemperatur i de andre områdene i hallen.

– Dette har vært utfordrende å få til, sier prosjektlederen.

Energieffektivt

Energiforbruket i Jordal Amfi er beregnet til cirka 1,5 millioner kWh per år. Den gamle ishockeyhallen hadde 1.000 færre sitteplasser enn den nye hallen, og mye mindre areal totalt. Likevel var energiforbruket i gamle Jordal Amfi på om lag 4,5 millioner kWh per år – altså cirka tre ganger høyere strømforbruk enn i nye Jordal Amfi.

– Den store energireduksjonen er mulig på grunn av blant annet bedre isolering, og ikke minst fordi varmen som genereres ved nedkjøling av isflaten brukes til å varme opp resten av bygget. I tillegg er det en stor energibrønnpark på utsiden av hallen, som både gir energi og lagrer overskuddsenergi. Dessuten er det også et stort solcelleanlegg på taket av bygget, sier Haugen.

– Bygd inn i terrenget

Jordal Amfi har en plasstøpt bunnplate, samt en del plasstøpte innvendige vegger. Utover det er hele råbygget og ytterveggene i prefabrikkerte elementer med mye betong. Det er også brukt mye store glassflater.

– Arkitektonisk er det viktigste grepet at en stor del av hallen er bygd inn i terrenget. Veldig mye av bygget er skjult under bakkenivå. Bygget har et karakteristisk bølget tak, et designuttrykk som er hentet fra gamle Jordal Amfi. Dette var også et av kriteriene for å kunne rive den gamle hallen, sier Haugen, som legger til at selv om det har vært et krevende prosjekt, så har det vært et godt og gemyttlig forhold på prosjektnivå med Oslo kommune.

Designelementer fra gamle Jordal Amfi

Det er Hille Melbye Arkitekter som har tegnet nye Jordal Amfi. Sivilarkitekt Robin Rakke sier til Byggeindustrien at de i designfasen jobbet mye med å videreføre noen av de arkitektoniske grepene som gjorde gamle Jordal Amfi unikt, herunder den asymmetriske tribunen, det bølgende taksløret som omkranser bygningsvolumet, og det nære og ydmyke forholdet til det omkringliggende terrenget.

– En nytolkning av disse arkitektoniske grepene skal bidra til at besøkende kjenner seg igjen, og at man får noe av den samme unike opplevelsen som amfiet alltid har vært kjent for å ha, sier Rakke.

Intim hall

Tomtens utforming gjør at bygget er kompakt, og at hallrommet oppleves som intimt.

– Tribunene er prosjektert helt inntil vantet, og spilleflaten som bidrar til å skape det intime hallrommet. Den nedre tribunen er symmetrisk, mens den øvre tribunen er asymmetrisk med en stigning som følger det omkringliggende terrenget. I motsetning til gamle Jordal, er tribunene nå delt opp i en øvre- og nedre tribune for å øke tilgjengeligheten og imøtekomme diverse funksjonskrav. Selve betongtribunen er kurvet i plan, og ikke fasettert, som gjør at alle tribuneplassene blir mer likeverdige om man sitter på langside, i svingen eller på kortsiden, sier Rakke.

– Unik

Han understreker at noe av det som gjør nye Jordal Amfi unik i arenasammenheng, er at mye av innholdet ligger under bakkenivå.

– Dette utgangspunktet gjør at arenaen med alle funksjoner er satt sammen på en ganske unik måte, i motsetning til de aller fleste arenaer og stadioner verden over, som står på flatmark. Noe annet som er unikt, er at den daglige aktiviteten i hallen kan eksponeres rett ut i gaten nord for arenaen, sier Rakke.

Han uttrykker stolthet over å ha medvirket i et prosjekt som er svært energieffektivt, og som har flere banebrytende løsninger i arenasammenheng.

– For oss har det betydd høye krav til alle bygningselementer. Alle fysiske elementer i bygget gir en kompleksitet som skal imøtekomme flere ulike krav til blant annet vegger, dekker og tak. Jeg vil også kreditere arkitektkollegaene mine, Magnus Sandberg Johansen og Fredrikke Thuestad, sier Robin Rakke.