Moss kulturhus

– For å få hit de artistene vi ønsker oss, var det det viktig å få gjort noe med scenefasilitetene i Parkteateret. Også Riksteateret hadde krav, spesielt til scenebredde og -dybde, forteller leder i prosjetavdelingen i Moss Kommunale Eiendomsselskap KF, Bjørn Erik Haugmo. Innvesteringene gjør at Parkteateret nå tilfredsstiller Riksteaterets krav og retningslinjer for et regionalt kulturhus.

Samfunnssalen er en del av Rådhuskomplekset som sto ferdig i 1974. Nå er den eksisterende salen oppgradert til en moderne blackbox med stort og moderne sceneareal og løsninger som er fleksible. På plass er et skyveamfi med 198 sitteplasser, nytt gulv og sceneteknisk utstyr. Langs alle vegger er det montert sorte, motoriserte blendingsgardiner.

– Alt ble revet inn til skallet, forklarer Hersleth Entreprenørs prosjektleder Thomas Thorkildsen. – Vi har lagt inn ny ventilasjon og nye rør- og elektroinstallasjoner, og alle flater er rehabilitert. Tilhørende rom er oppgradert, som Green Room, skifterom og garderober. Også kantine og vrimlearealer er oppgradert.

Avstand også i tid

Selv om den fysiske avstanden mellom Parkteateret og Samfunnssalen kun er drøye 100 meter, er det er stor historisk distanse og med vidt forskjellige utfordringer. Parkteateret er byens tradisjonelle kulturstorhet og sto ferdig i 1939 som en kino i funkisstil. Den inngår i fylkets kulturminneplan, noe som medførte tidlig involvering og klare føringer fra Østfolds fylkeskonservator. Arkitekt, og ansvarlig for forprosjektet, har vært Østavind Arkitekter.

Tidligere var kun en del av Parkteaterets inngangsparti eksponert mot Dronningens gate. Nå er foajeen utvidet med om lag 120 kvadratmeter ved å leie arealene ved siden av midtpartiet og foajeen. Det gir større pusterom og mer vrimleplass, flere toaletter og plass til et serveringssted på hver side.

Terrassogulvet er slipt ned og pusset. Detaljer som de to billettlukene, klokker, armatur og runde taklamper er rehabilitert og nennsomt satt tilbake på plass. Alle overflater er tilbakeført som på slutten av 1930-tallet.

Samarbeid om bevaring

– Flere steder der det ble gjort inngrep, måtte det spesialbestillinger til etterpå. Blant annet de buede veggene med bølgepanel i foajeen. Den okergule fargen er basert på fargeanalyser av den opprinnelige fargen. Det var et godt samarbeid med Fylkeskonservatoren når det gjaldt å bevare selve uttrykket, med materialvalg og farger i interiøret, understreker Thorkildsen.

Men en utvidelse av scenebredden og -dybden forutsatte at arealene i et leilighetsbygg i bakkant av sceneområdet, Storgata 25, måtte erverves og innlemmes i prosjektet.

Den største utfordringen skulle vise seg at den nye innlemmelsen bygningsmessig ikke holdt mål.

– Vi måtte fjerne tak og etasjeskillere slik at bare ytterveggene sto igjen, for så å heise inn nye etasjeskillere. Resultatet nå er at to av fire etasjer i Storgata 25 inngår i sceneområdet, mens to etasjer er kontorarealer for kulturavdelingen i kommunen. To tilbygg ble etablert inne i teateret, for å få til den ønskede utvidelsen sideveis av scenen, forteller daglig leder i Hersleth Entreprenør, Reinert Hersleth.

De nye arealene som ble lagt til fra ervervelsen Storgata 25, har gitt mange nye muligheter. Bakscenen er forlenget fra scenen og helt ut i Storgata, der det er løfteplattform for inn- og uttransport fra scenen. I første og andre etasje er det Green Room og nye garderober for teaterets utøver og brukere.

Siden dagens krav nødvendigvis er vesentligere strengere enn kravene for 80 år siden, måtte det gjøres tiltak i gulvet i selve salen. En gravemaskin måtte grave opp for kanaler til ventilasjon og tekniske føringer som skulle skjules der. Under gulvet er det også lagt et ventilasjonskammer som blåser ut luft under stolene, og med utsug i himling.

Utseendemessig likt

I salen er vegger, gulv og tak rensket ned til betongen, og bygget opp igjen med tilsvarende paneler og duk, mens de gamle taklampene er restaurert. Formen på de opprinnelige balkongene på hver side er beholdt. Men at originale konstruksjoner bevares og overflater settes i stand og eventuelt erstattes med nye kopier, måtte ikke komme i konflikt med daglig drift eller – viktigst av alt – overordnede føringer som brannsikring og rømningsveier.

– Material- og fargevalg og bevaring har vært viktigst for Fylkeskonservatoren. Men på sett og vis har lydbildet og akustikk også vært førende for de bygningsmessige arbeidene. Det avanserte lydutstyret ble programmert og justert inn i løpet av to uker av en engelsk lydtekniker, som blant annet har jobbet sammen med Pavarotti, forteller Hersleth.

Hersleth Entreprenør har i egen regi utført det meste av tømrerarbeidet i de to kulturbyggene. – Vi føler vi er gode på rehabilitering og kulturbygg. Det er viktig for oss å ha tømrer på et høyt faglig nivå. Siden vi besitter stor tømmerkompetanse i egne rekker, vet vi at vi mestrer slike krevende oppgaver som det har vært her, sier Hersleth.

– Vi har hatt et veldig godt samarbeid. Det har vi vært avhengige av, det var et komplisert prosjekt som det kunne ha vært lett å starte en krig på, sier Haugmo. Jo, det har vært en stor investering for Moss kommune, men vi synes vi har fått veldig mye for pengene. I tillegg har vi sikret og tatt vare på det bevaringsverdige i Parkteateret.