Bogafjell ungdomsskole

Skolen på Bogafjell er etterlengtet. Bydelen i Sandnes er blant kommunens største, og har inntil nå manglet egen skole for de eldste grunnskoleelevene. Sandnes kommune lider av voksesmerter, og ungdommene har blitt sendt til andre skoler. De siste årene har ungdomskullet også blitt delt. Dette blir det slutt på når rektor Vigdis Vatne i august tar imot 207 elever, fordelt på ni klasser, i 8., 9. og 10. trinn.

Selv ble hun ansatt i desember, og har vært med på byggemøtene siden. De første månedene arbeidet hun på kommunehuset, senere fikk hun og resten av administrasjonen kontorer i en idrettshall, Bogafjellhallen, like ved. Slik kom skoleledelsen tett på entreprenørene og bygget, noe både hun og Jærentreprenørs erfarne prosjektleder Odd Arne Malmin har satt pris på.

God ressursbruk

Skolen, på 5.500 kvadratmeter, har kapasitet til 504 elever. Den består av 18 klasserom, alle med et grupperom. Byggets form gjør at klasserommene i den øverste etasjen har opp til cirka seks meters takhøyde. Dette gir åpne og luftige værelser, med mye lys og god romopplevelse.

Ungdomsskolen inneholder også rom for undervisning i fremmedspråk og valgfag. Her er spesialrom for matlaging, naturfag, håndarbeid, tresløyd og musikk, men bygget er uten gymsal. Bogafjellhallen skal benyttes til det. Slik unngår en at hallen blir stående ubrukt på dagtid.

Byggestart var senvinter 2018, og totalentreprenør Jærentreprenør overleverte skolen 8. juni.

Utsiktspunkt

Tomten er i et bratt skogholt. Tilkomsten er gjennom en forholdsvis smal passasje på vestsiden. Der har entreprenøren etablert et utsiktspunkt over det idylliske Stokkelandsvatnet, som ligger like nedenfor skolen. Selve skolen er fire etasjer, delvis gravd inn i det bratte terrenget. Undervisningsbygget har en enkel rektangulær form, orientert nord-sør. I sør-enden ligger administrasjonsbygget på to etasjer, på tvers. En gangbro med glass forbinder byggene i øverste etasje.

På glassveggen henger iøynefallende, tegneserieinspirert kunst, og skolen rommer flere gjennomtenkte detaljer.

Lavenergi

Uteområdet er godt tilrettelagt både for trivsel og bruk. Sykkelparkeringen og gangarealer har dekke av betongheller. Skråningen på fremsiden av bygget er vel utnyttet til et romslig og lunt amfi. Dette speiles i et nesten tilsvarende amfi i skolebygget. Selve bygningskroppen er i all hovedsak dekket av panel, og speiler skogen som ruver like ved.

Taket er dekket med solcellepanel. Energi derfra, og fra gass, varmer opp skolen via gulvvarme. Den er sertifisert som et lavenergibygg, har automatisert ventilasjon og lysstyring, og varmegjenvinning.

Solcellene er ikke synlige for elevene. Men rektor er opptatt av gode relasjoner og kunnskap, og vil fortelle elevene om både solceller og andre spesielle forhold ved skolen. Som selve utformingen.

– Inndelingen er mer tradisjonell enn det som er vanlig for tiden. Her har vi korridorer og klasserom, samt noen åpne soner. Det innbyr til god læring i hjemmerommene og sosial læring på tvers ute i friminuttene. Det fungerer bedre enn de veldig åpne løsninger, mener Vatne.

Konstruksjonen består i hovedsak av prefabrikkerte betongelement, hulldekker og stål, med utvendige klimavegger. Innvendige er veggene kledd med OSB-plater og perforert gips, her er også klassisk trepanel. Noen gulv er kledd med linoleum, andre er slipt betong. Innvendige tak har delvis ordinære himlingsplater, delvis eikehimling.

En god investering

– Investeringene vi gjør får vi igjen for. Som rektor skal jeg tenke på mer enn de tre årene elevene går hos oss. Når de går på videregående skal vi låne elevene ut til fylkeskommunen. Så har vi forhåpentligvis gjort en så god innsats, at elevene senere kommer tilbake som skattebetalere. Derfor må vi gjøre en så god jobb som mulig både for det fysiske og det psykiske miljøet, sier Vatne.

Andre ristet på hodet da Vatne insisterte på høyttalere på utsiden. Også det er et bevisst valg. Forskning viser at musikk skaper glede og demper konfliktnivået.

Brukermedvirkning

– Vi har fått en skole hvor det inviteres til å gjøre hyggelige ting for de ansatte og elevene, forteller Vatne.

Skolen har også kantine. En medarbeider er ansatt i en liten stilling for å drive den fire dager i uken. Den femte dagen skal administrasjonen, med rektor i spissen, drive kantinen. Slik blir en kjent med elevene.

– At vi som bruker har vært så tett på Jærentreprenørs prosjektleder har forenklet og forbedret alt, og de har vært så greie, understreker Vatne fornøyd.

En dag hadde hun spurt hvor flaggstangen skal stå. Så viste det seg at det ikke var planlagt flaggstang i skolegården.

– Dagen etter ble stangen bestilt av Odd Arne, så fikk de den på plass, roser Vatne.

Fruktbar arbeidsform

Også totalentreprenør-representanten er fornøyd.

– Selve bygget er en firkantet kloss med skrått tak. Den var det ikke noen utfordringer med, men vi var litt skeptiske til det innvendige arbeidet.Å kle 7,5 - 8 meter høye gipsvegger har jeg aldri vært med på, men det gikk over all forventning, beskriver Malmin.

De benyttet innvendig lift til arbeidet. En stund hadde de ganske mange lifter på gang, men også det gikk veldig greit.

– Jeg har aldri før vært med i et prosjekt hvor det har vært så korte beslutningsveier. Vi har hatt et fantastisk samarbeid med byggherre og ikke minst med rektor, beskriver Malmin.

– Byggingen av Bogafjell ungdomsskole har vært et kjempetrivelig prosjekt i alle ledd. Det har også fungert over all forventning med underentreprenørene, forteller Malmin.

En ting er å bygge en fin skole. Hvordan skal de lykkes i å holde den slik? Rektor har allerede startet også på den jobben.

– De unge skal få et eierskap til bygget, også de unge som ikke går på skolen. Når jeg har vært her på kveldstid og sett unge utenfor, har jeg invitert dem inn, vist dem skolen og spilt musikk for dem. Det forebygger hærverk, mener Vatne.

Et annet tiltak som forebygger slitasje og gir godt inneklima er garderobeskap til alle. Våte ytterklær og sko skal ikke inn i klasserommene, der blir det føtter med tøfler på.

Så kom mars

Korona kom i en bemanningshektisk periode, og rammet prosjektet på verst mulig tidspunkt. På fem uker mistet de cirka 2.600 arbeidstimer. Fravær knyttet til karantene og pass av egne barn gikk ut over de fleste fagene. På prosjektet innførte de alle anbefalte tiltak, og de fikk forlenget frist før overlevering.

I skrivende stund preges skolen og arbeiderne av ro og trivsel. Slik tror vi også det blir når elevene kommer på plass – men med litt mer lyd, både inne og ute.