Ledaal Park

Ledaal Park er bokstavelig talt bygget på en av de stolteste delene av Stavangers historie. Byggene som er transformert til et bolig- og næringskvartal ligger på Ledaal, i Stavangers ærverdige villastrøk Eiganes. Nærmeste nabo er kongeboligen og den majestetiske Ledaalparken.

Opprinnelig besto Hermetikkvartalet av Hermetikklaboratoriet og Norges Hermetikkfagskole. Sistnevnte er bygget om til 22 leiligheter med næringsareal i deler av førsteetasje og heter nå Ledaal Park Alexander. Prosjektet er utvidet med et nybygg, Ledaal Park Niels Juel, med 14 leiligheter og parkering i kjeller.

Med historien i veggene

Hermetikkindustriens Laboratorium åpnet 26. juni 1931 og var lenge landets ledende forskningsinstitusjon på mat. Der ble nye metoder for hermetisering utviklet, en av de mest kjente varemerkene som har sitt utspring derfra er Fjordland. I 2006 flyttet virksomheten til Måltidets hus på Ullandhaug. Norges Hermetikkfagskole ble åpnet av Kong Haakon VII 16. september 1952.

I skrivende stund er totalentreprenør Backe Rogaland i ferd med å avslutte et prosjekt på oppdrag av og i tett og konstruktivt samarbeid med Base Gruppen, og beboerne er i all hovedsak flyttet inn i sine nye hjem.

Det ligger i detaljene

Base Gruppen kjøpte de eksisterende hermetikkbyggene og en tilhørende tomt i 2016. De har gjennomført et omfatende rehabiliteringsarbeid av det tidligere laboratoriet, og er nå blant selskapene som har kontor i bygget. For to år siden startet Backe Rogaland det fysiske arbeidet med nybygg og transformasjonen av Norges Hermetikkfagskole.

Base Bolig valgte å gi tegneoppdraget for hele pakken til Stavangers eldste arkitektkontor, Brandsberg-Dahls Arkitekter.

Fasaden og inngangspartiene på den tidligere skolen er vernet. Transformasjonen av den har skjedd i tett og konstruktivt samarbeid med byantikvaren i Stavanger.

Vi besøker byggene sammen med Backe Rogalands prosjektleder Carl Inge Wathne og Base Boligs prosjektleder Odd-Are Njå.

«Alle» i Stavanger kjenner Hermetikklaboratoriet og -fagskolen, i hvert fall alle over den første ungdommen. Det første man legger merke til er detaljene, og detaljene er også blant Backe Rogalands kjepphester for prosjektet. Det neste man legger merke til er alle menneskene i området. Denne delen av byen har alltid virket folketom.

Revitalisert område

I den gamle hermetikkfagskolen, nå Ledaal Park Alexander, er det næring i deler av første etasje, her er frisør, gourmetbakeriet Kanelsnurren og ølprodusenten Lervigs blendery. Blenderyet er en blanding av besøkssenter, produksjon, bar, kafé og restaurant på 300 kvadratmeter. I nabobygget, Hermetikklaboratoriet, ligger Matmagasinet, en kafé og restaurant. Alt vender ut mot parken. Tilbudene benyttes selvfølgelig i stor grad av beboerne i konseptet, men trekker også til seg mennesker fra hele området.

– Entreprenører blir ikke ofte sett for sitt samfunnsansvar, men når du setter opp en vegg, så er det selvfølgelig det du gjør, men du gjør noe mer, du bygger et hjem. Det betyr noe for meg, og for oss i Backe. Det har vi virkelig fått oppleve her. Ikke bare det, vi har fått lov til å revitalisere denne delen av bydelen. Det er fantastisk å se hvordan et område som tidligere lå som en spøkelsesby nå tas i bruk av mennesker i alle aldre, sier totalentreprenørens prosjektleder, Carl Inge Wathne.

– Stavanger er en kompakt by med få parker. Da må vi ivareta og bruke de parkene vi har. I sommer har folk ligget i parken og solt seg her. Her er lekende barn og barnevogner. Det er en fryd. Etter at folk og virksomheter begynte å flytte inn i byggene, har også mennesker i nærmiljøet fått øynene opp og tatt fellesområdet i bruk, legger Wathne til.

Uvanlig utfordring i grunnen

Også oppdragsgiver Base Bolig er meget fornøyd, både med resultatet og prosessen.

– Ut fra kompleksiteten og utfordringene i prosjektet, så har entreprenøren løst dette på en fantastisk måte. Også underentreprenørene og kjøperne har sagt det samme. Backe Rogaland er en enestående entreprenør, som har fokusert på løsningene og ikke problemene, sier Bases prosjektleder Odd-Are Njå.

– At vi begge har vært involvert over så lang tid, er nok viktig. Vi hadde ikke klart å gjennomføre dette på denne måten uten et så tett og godt samarbeid med kommunen, ved byantikvar, byggesak og parkavdelingen, sier Njå.

Trærne i parken er vernet og lever sin egen historie. Ett av trærne kostet oss 300.000 kroner.

Det er flere etasjer parkering under nybygget. Parkeringsgarasjen er spuntet, og så viste det seg at ett av trærne har røtter som strakk seg inn i byggeområdet. For å ivareta treet og roten tok de alle nødvendige hensyn, inkludert å leie inn en arborist som passet på. Også da de etablerte prosjektets lekeplass, hadde de arborist inne.

Materialbruk i skolebygget

Alt som er vernet er ivaretatt, men samtidig oppgradert til dagens standard. I tillegg har entreprenøren sørget for å gjenbruke det som lot seg bruke av opprinnelig materiale, som måtte byttes ut. Øverst i det ærverdige bygget ligger skolens festsal. I den delen av bygget som nå er leiligheter og næring, måtte for eksempel alle vinduene byttes, av hensyn til U-verdien.

– Men det er bare glassene som er byttet, vi har beholdt det opprinnelige treverket. Bortsett fra i festsalen. Der har vi rehabilitert de eksisterende vinduene, beskriver Wathne.

Utfordringer underveis

Fasaden på det gamle bygget er etterisolert og pusset med en puss som etterligner den gamle mineralittpussen. Detaljer som renner og beslag er av kobber. Inne er det benyttet eikespiler, fliser og tepper, ute dominerer vakker skifer på fellesområdene, ispedd noe marktegl.

Også festsalen er oppgradert til dagens standard, men har bevart datidens uttrykk. Det er løst ved at alt er revet ned og bygget opp igjen. Parkettgulvet er helt nytt, men lagt som det var. I tillegg er deler av parketten gjenbrukt, blant annet i detaljer nederst på veggene.

Også under skolebygget er det en parkeringskjeller. Der var det betydelige korrosjonsdannelser på armeringen i de bærende betongsøylene. Mens betonggulvet var nesten som leire. Løsningen ble å frilegge og behandle armeringen, og reetablere søylene. Dette lyktes de i å gjøre uten at det noen gang gikk ut over bæreevnen. Betonggulvet i parkeringskjelleren er helt nytt. Det samme er vindusfeltene ved innkjøringen, men på disse er gamle motiv. På veggene er det folie med bilder fra da kong Haakon VII åpnet bygget i 1952.

Prosjektet har for øvrig sin egen energisentral, basert på energibrønner som går 450 meter ned i bakken.

Tett samarbeid

– Det er ikke til å stikke under en stol at samarbeidet med byantikvaren har vært tett. Gjennom dette har vi funnet konstruktive og bærekraftige løsninger, som har gitt meget gode resultater. Du kan for eksempel ikke bruke teak i dag. Samtidig skulle vi ha samme uttrykk som de opprinnelige vinduene. Da gikk de med på at vi kunne benytte heltre eikevinduer, som er behandlet for å få tilnærmet det opprinnelige teakutrykket, beskriver Odd-Are Njå.

Også samarbeidet med arkitekten har vært tett og godt.

– Noe av eksklusiviteten i prosjektet er at alle materialene er high end, derfor gav vi arkitekten meget frie tøyler, forklarer prosjektlederen fra Base.

Nybygget i Nils Juels gate har fasader av Pettersen-tegl, en dansk teglstein de begge omtaler som «arkitektens favoritt». Fremfor rette vegger i fasaden har arkitekten skapt et bygg med uventede vinkler.

– Ofte tegner arkitektene slike detaljer, men får dem sablet ned. Vi er naboer i bygget, vi har arbeidet for et oppgradert uttrykk i prosjektet og har ikke hatt lyst til å nedskalere det på noen måte. Her har arkitekten fått gjennomslag, sier Njå.

Opplevelsen av en merverdi

– Noe av det som virkelig har vært kjekt her, er at vi har hatt en jovial holdning fra dag én, skyter Carl Inge Wathne inn.

– Prosjektet har sin kompleksitet, særlig Alexander-bygget. Men det å ha en byggherre som er til stede og har vært med på å se utfordringer og løsningene i lag, har vært helt suverent. Den gode samarbeidsånden har hevet resultatet. Kompleksiteten har på en måte gjort at vi har blitt enda bedre kjent, sier Wathne.

De sier de opplever en glede og en stolthet over å ha lyktes med prosjektet.

Det er også slik at veldig mange i Stavanger har et forhold til hermetikkbyggene.

– Bygningsarbeidere har gått skolen her, rådgivere danset ballett i festsalen da de var små, folk på gaten har stanset oss og fortalt om sin erfaring fra bygget. En kjenner på et ansvar for å foredle dette. Byggene har en affeksjonsverdi og betyr mye for byen. Også det å få bygge noe som blir lagt merke til på en positiv måte, gir en merverdi, sier Wathne.

Fra starten la de vekt på at alle våre samarbeidspartnere måtte forstå at her ligger suksessen i detaljene.

– Og var det en ting vi visste på forhånd, så var det at det ville dukke opp overraskelser. Derfor har vi håndplukket leverandører som vi har gode erfaringer med, og som vi vet er i stand til å levere det vi trenger, sier han.

Berømmer underleverandørene

Arbeidet gikk som det skulle i vel halvannet år, så kom korona – på verst mulig tidspunkt. Over natten var arbeidsstokken halvert, mens deadlinen sto der den sto, og uroen bredte seg blant underleverandørene.

– For å sikre prosjektet og alle leverandørene til dette, var vi nødt til å handle raskt, beskriver prosjektlederen.

Backe løste utfordringen ved å lage en egen arbeidsgruppe for koronasituasjonen. De hadde dialog med alle underleverandørene, hvor temaet var: Hva kan vi gjøre for å gjøre det beste ut av her og nå. Sammen med underleverandørene kom de frem til ad hoc-løsninger som virket. De peker på at resultatet er at alle kom godt ut av det.

– Også der fikk vi bekreftet at våre underleverandører er fleksible og ønsket å finne gode måter å gjøre ting på. Vi er takknemlig for det, sier Wathne.