Nav Forus

Nav-bygget har innebygget parkering, stort, velutrustet mekanisk verksted, et innholdsrikt og stort rullestollager, en tre-tonns vaskemaskin for rullestoler og senger, samt innvendig bil- og sykkelparkering, på to ulike nivå.

Hjelpemiddelsentralen skal ikke bare dele ut utstyr, men også sikre at brukerne får det optimale utstyret og opplæring i bruken. Derfor rommer bygget blant annet en trapp med en stolheis som bare går over en halv etasje. Det ser litt morsomt ut med stolheis som ikke går noe sted, og endatil ligger inntil heissjakten. Men den billigste måten å gi opplæring på, er å benytte mulighetene bygget gir.

Usedvanlig innholdsrikt

Masiv Byggs prosjektleder Stig Kristensen og byggeplassleder Sven Gjesdal viser frem bygget, som umiddelbart gir et positivt inntrykk. Det er brukt tiltalende farger, god materialbruk med gode lysforhold.

Kontorene har fire etasjer å boltre seg på. Nederst, hvor takhøyden er fire meter, er resepsjon, et bilsenter, mottak for resirkulasjon av hjelpemidler med rengjøringssal for klargjøring, verksted og lager for hjelpemiddelsentralen. Samt innvendig sykkelparkering for 78 sykler, med uttak for el-lading for hver sykkel og tørkerom for syklistene. Utenfor er det vaskeplass for syklene.

Andre etasje inneholder et felles spiserom for hele bygget, trimrom for ansatte, inkludert dusjanlegg og garderober, møterom, fullsprinklet parkeringsanlegg for tjenestebiler, igjen alle med uttak for elbil-lading, en rekke spesialrom for demonstrasjon av og opplæring i bruk av hjelpemidler, samt den før nevnte opptreningsbanen for rullestolkjøring. De øvrige etasjene består av kontorarbeidsplasser med tilhørende fellesareal.

I «feil» rekkefølge

Grunnforholdene på Forus er til dels utfordrende og bygget er derfor reist på peler.

Kristensen forteller at den første pelen ble satt samme dag som kontrakten ble signert.

– Vi måtte i gang og forut hadde vi brukt mye tid på planleggingen. Nav skulle være inne før 1. mai i år. Vi signerte kontrakten 24. april i fjor, så vi hadde bare ett år på oss, sier Kristensen.

– Og det klarte dere?

– Ja, vi var ferdige 24. april, men ventet i fire dager med overtakelsen, forteller Kristensen.

– Normalt begynner vi med fundamenteringen, støper oppå den og starter montasjen der. Så tetter du bygget og begynner på det tekniske arbeidet og innredningen. For å lykkes med denne fremdriften var det umulig å bygge i riktig rekkefølge, sier Gjesdal.

– Vi startet med de tekniske arbeidene og tømrerarbeidet før bygget var tett. For eksempel ble kabelføringene montert lenge før vi vanligvis gjør, men innenfor rammene for forsvarlighet. Det sparte vi inn minst en måned på i byggetid, beskriver de.

– Hvordan gikk det i praksis?

– Det fungerte fint. Forutsetningen var at alle underentreprenørene var innforstått med denne måten å løse utfordringen på. Vi måtte blant annet flytsparkle hele bygget mens det var fullt av folk og mens arbeider pågikk, forklarer prosjektlederen.

Det løste de ved å flytte alt over i halve bygget på en gitt dag. Senere flyttet de alt over i andre halvdel av bygget.

Detaljplanlegging

De to har bygget sammen før og samarbeider godt.

– Vi detaljplanla hvert enkelt fag og definerte dagene for alt i fremdriftsplanen allerede før kontraktsinngåelse. Stavanger Bygg, som hadde entreprisen på tømrerarbeidene, fikk en ferdig fremdriftsplan, forteller Gjesdal.

Planene presenterte de for underentreprenørene som fikk komme med sine innspill, og så ble fremdriften justert etter dem.

– For å kunne planlegge andres arbeid på denne måten kreves erfaring, så er det da ikke det første bygget de to mennene hos Masiv Bygg har hatt ansvaret for, sier Gjesdal.

Logistikken var avgjørende og konstruktivt samarbeid med alle entreprenørene var en av årsakene til at dette gikk.

– I valget av underentreprenører var det enighet om fremdriften en avgjørende faktor. Skulle noen ha kjørt sitt eget løp, hadde vi ikke hatt en sjanse, understreker Gjesdal.

På ukentlige fremdriftsmøter, med alle basene og noen av prosjektlederne, planla de den kommende uken, inkludert detaljer som hvor hvem kom til å være til enhver tid. De var nøye på å skrive referat, som beskrev hvert punkt. De er enige om at slik bør arbeidet planlegges på alle prosjekt, men for Nav-bygget var det et must.

Også samarbeidet med Nav fungerte meget bra. Forut for arbeidet ba de om, og fikk, en kontaktperson som representerte alle avdelingene.

– Underveis måtte vi også få avklaringer tidsnok fra Nav. Dette hadde ikke fungert hvis ikke Morten Auglend hos Nav hadde en enorm oppmerksomhet knyttet til fremdriften og lyktes i å få alt avklart innen avtalt tid. Det er ikke en selvfølge, så det skal han ha. Så ble dette slik det egentlig skal være, et team som arbeider sammen, og hvor alle er med på å dra lasset sammen for at vi skal lykkes, enten det er den som bestemmer det hele, eller den som vasker ut bygget, sier Gjesdal.

Ikke i fremdriftsplanen

Den ene faktoren som kunne ha veltet fremdriften var korona-viruset. Det dukket opp halvannen måned før overlevering, fullstendig utenfor fremdriftsplanen. 13. mars begynte byggeplasslederen å skrive ny plan, samme dag gikk antall arbeidere ned. Både før og etter den første koronahelgen merket de godt at det var folk som manglet. Selv har han kone som arbeider i helsevesenet, og barn som måtte tas vare på. Men etter noen arbeidsdager begynte ting å løsne, og de har lyktes i alle leveransene bortsett fra en; strekkmetall til parkeringen og et teknisk rom i femte etasje står fortsatt i Italia.

Energi og oppvarming

Bygget er energimerket A. Masiv Bygg har selv montert betongelementene, som de benytter så ofte som mulig. Begrunnelsen er enkel; prefabrikkerte betongelement har en kvalitet i seg selv, de effektiviserer arbeidet, er brannsikre og holder godt på varmen. Her var de glade for at arkitekten MAD Arkitekter i Stavanger, hadde prosjektert med dette.

Nav-bygget er koblet til nettet for fjernkjøling og fjernvarme og har vannbåren varme i påstøp på gulvet. Vannbåren varme for-syner også luften via ventilasjon. I tørkerom og dusjgulv i andre etasje ligger el-varmekabler.

Vinduene, med aluminiumskarmer, er satt rett inn i elementene. Time Aluminium monterte vinduene.

– Her var de oppe i 40 vindu per dag på det meste, sier en fornøyd prosjektleder.

Alle vinduene ble montert med vindusheis innenfra.

Da de trykktestet hele bygget var resultatet en tetthet på 0,31 ganger per time.

Forseggjorte overflater

Betongelementene i ytterveggene er ubehandlet. Utvendig overflate ble behandlet med Surfapore, et stoff som gir en ren betongoverflate og blant annet forebygger alge- og soppdannelse. Innvendig ble elementene støvbundet på fabrikken. De la penger i å få god utførelse av elementene.

– At vi la penger i kvaliteten på betongelementene genererte også tid for oss i fremdriften. Det var ikke behov for noen sparkling eller maling av utsiden, ut over i første etasje. Det er en betydelig fordel å få mest mulig ferdigstilt på fabrikken fremfor på byggeplassen, sier Gjesdal.

Kristensen sier byggherren har vist en veldig oppmerksomhet og vært opptatt av at dette skulle gå bra også for entreprenørene.

– En ting var at vi lyktes innen fristen, men de har også vært opptatt av at både vi og underentreprenørene skulle sitte igjen med penger. Arbeidet har gått etter forventningene for alle. Det gir også god stemning på byggeplassen, understreker han.