Bamble ungdomsskole

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Den nye skolen ligger på Grasmyr-området på den øvre veien mellom Stathelle og Langesund. Kommunen har i mange år jobbet med en ny løsning for de fem ungdomsskolene, som enten var rene ungdomsskoler eller hang sammen med en barneskole. Etter å ha hatt veldig mange barn og unge i kommunen på 80- og 90-tallet, har kommunens befolkning blitt eldre, og en del av de minste skolene fikk små trinn. Etter tre utredninger av skolestrukturen i kommunen fattet man i slutten 2017 et vedtak om å samle ungdomsskolene på Grasmyr.

– Den endte opp med en anbudsprosess i 2018, som Backe vant. Vi hadde en samspillsfase, der et bearbeidet prosjekt ble endelig vedtatt av kommunestyret i 2019. Da hadde vi et ferdig prosjekt etter samspillsfasen. Det var av økonomiske årsaker, i tillegg var det vanskelig å opprettholde det pedagogiske tilbudet på veldig små skoler, sier prosjektleder Rolf Dehli i Bamble kommune til Byggeindustrien.

Det har resultert i en ungdomsskole med plass til 600 elever, og hvor 548 elever vil starte til høsten. Befolkningsprognosene viser at behovet for skoleplasser faktisk vil synke de neste årene, men kommunen ser på satsingen på skoler og fritidsaktiviteter som en del av et forsøk på å øke befolkningen fra de rundt 14.000 innbyggerne den har i dag.

– Dette er også en satsting på å gjøre kommunen attraktiv ved at vi bygger ut Grasmyr-området. Nå får vi den skolen her, som ikke bare er en skole, men også et kultur- og idrettsanlegg. Så skal vi samle alle linjene i en ny videregående skole ved siden av her. I tillegg er det en områdeplan med ganske massiv boligutbygging, forteller Dehli.

Variert prosjekt

Prosjekt består av to bygg. Et skolebygg, som også har en stor kulturdel, og et idrettsbygg, som inneholder to flerbrukshaller bygget oppå hverandre og et 25 meters svømmebasseng. Meningen er at kultur- og idrettsdelene også skal brukes av andre enn elevene utenfor skoletid, og bassenget kommer også til å ha publikumsåpent.

Kulturskolen skal inn i kulturdelen, og får fem øvingsrom. I tillegg har de en aktivitetssal og en egen dansesal med flerbruksfunksjoner. Kultursalen kan ha 280 sitteplasser, og har fått en høy standard med tanke på sambruk. De har blant annet installert et etterklangsanlegg, der klangen kan styres fra katedral til konferanse.

– På den andre siden har vi et idrettsbygg, hvor Bamble endelig får en svømmehall. Det har vi savnet i alle år. Det er både et opplærings- og et konkurransebasseng, men også et folkebad på kveldstid og i helger. Da vi så forslaget fra arkitekten, syntes vi det var spenstig med to flerbrukshaller lagt oppå hverandre. Vi var opptatt av at vi skulle prøve å differensiere tilbudet også til idretten. Vi har to andre flerbrukshaller i kommunen pluss en fotballhall, så det var viktig å få noe som var annerledes. Da har vi bygget en spesialhall for turn, og i tilknytning til den hallen har vi et eget styrketreningsrom, forklarer byggherren.

I tillegg har de lagt stor vekt på uteområdene. Det er skateanlegg, parkour, tuftepark, frisbeegolfbane og baner til sandvolleyball og beach-håndball for å nevne noe. Totalt er det satt opp utstyr for 18 forskjellige aktiviteter rundt skolen og idrettshallen. Dette er også tilgjengelig på ettermiddag og kveld, og har allerede blitt populært.

Sambruk og samspill

Det er Backe Vestfold Telemark som har vært totalentreprenør på prosjektet, mens WSP har hatt prosjektledelsen for kommunen. Selve anskaffelsen av entreprenør var en pris og design-konkurranse med forhandlinger.

– Et viktig konsept i dette prosjektet er at man har hatt fokus på sambruk av arealer. Et arealeffektivt bygg, er også kostnadseffektivt. Det er satt høye energi- og CO2-mål, og vi har endt opp med 52 prosents reduksjon i CO2-utslipp og 50 prosents energireduksjon. Det har også vært en delvis fossilfri byggeplass, hvor man har gjennomført de mest fornuftige elementene. Blant annet fikk man inn en brønnpark og varmepumpe her veldig tidlig, som har gjort at man har brukt den til byggvarme i hele byggefasen, sier Fredrik Åsatun Solheim i WSP, som har vært kommunens innleide prosjektleder.

Etter samspillsfasene med alle aktørene, og ikke minst mange innspill fra brukerne, startet Backe på byggeplassen i slutten av juli 2019.

– Skolebygget er bygget i KL-tre (massivtre, red. anm.), limtre i søyler og dragere. KL-tre i yttervegger, og i en del innervegger. Først og fremst for å skape et godt inneklima, men også for å ivareta målet om klimagassreduksjon. I idrettshallen er det noe mer betong, mens den øverste idrettshallen er i KL-tre. For bassengets del var det en lang prosess, men vi valgte til slutt å bygge i betong. Det er ennå litt for tidlig å si noe om erfaringer med svømmehaller i tre, forteller prosjektsjef Tommy Pedersen i Backe Vestfold Telemark.

Svømmehallen er basert på det nederlandske konseptet, 25-21, hvor man setter sammen svømmehallen på det entreprenøren beskriver som en enkel måte. Over en kjeller med teknisk rom, etableres et stålbasseng med hev- og senkegulv. En skillevegg gjør at bassenget kan deles opp i forskjellige temperatursoner. Dessuten er garderobene i samme areal, i motsetning til at de ligger i forskjellige klimasoner.

– Å bygge to idrettshaller oppå hverandre er det ikke så mange som har gjort før oss, og det ga noen bæremessige utfordringer. Vi har fått den aller største formen til Loe for å lage de dragerne som er etasjeskiller der på 44 tonn. Dessuten er taket i idrettshallen og svømmehallen limtredragere som er 28 meter lange og to meter høye. De er kjøpt i Finland, så det har vært lange transporter hit, sier Pedersen.

Mellomlagring

– Ga pandemien dere noen utfordringer?

– Det har vært veldig spennende. Når det traff for fullt i mars i fjor, gjorde vi en del grep. Vi tok inn ting tidligere. Vi fikk blant annet limtredragerne fra Finland før vi egentlig skulle løfte dem på plass. Vi visste ikke om landegrensene ville bli stengt. Vi tok også inn lignaturtaket i svømmehallen fra Sveits. Det har vært en del tiltak vi har gjort for å redusere risikoen. Vi har investert mye i mellomlagring, for å ikke ende på feil side av gjerdet. Det kunne vært kritisk om vi ikke fått på taket; det hadde hindret fremdriften for andre fag i tillegg, svarer Pedersen.

– Det er ganske imponerende at bygget ble overtatt på dagen vi hadde planlagt før bygging, selv om vi har hatt ett år med korona i produksjonen. Det er i stor grad fordi Backe har vært foroverlent og gjort en del type mellomlagringer, tidligbestillinger og hatt fokus på smittevern, sier Solheim i WSP.

Brukerprosess

En annen ting alle de involverte i prosjektet trekker frem som en suksessfaktor er brukerprosessene.

– De har vært relativt omfattende gjennom hele prosjekt, men kanskje mest i forprosjekt og utviklingsfase sammen med Backe, forteller prosjektkoordinator Høgne Skøld i Bamble kommune.

– Det som kanskje var heldig var at vi brukte de samme arbeidsgruppene gjennom hele prosjektet, slik at vi fikk en rød tråd. Vi har lykkes veldig godt med helsestasjon for ungdom og elevtjenester. De var tidlig på og ønsket et samarbeid med miljøterapeuter, rådgivere, sosiallærere og helsesykepleiere. I tillegg er helsestasjonen flyttet opp hit fra Langesund, så man kan jobbe tett på hverandre. Det er et resultat av brukermedvirkning, sier han.

Samtidig har elevrådene på de gamle skolene og ungdomsrådene i kommunen vært delaktige i utformingen av aktivitetene på uteområdene rundt skolen.

– En suksessfaktor var også at vi satt en sluttdato for brukerne. Dette er sluttdatoen for denne prosessen. Nå flytter vi ikke lenger på yttervegger, men vi kan gjøre noen små justeringer inne. Men så var brukerinvolveringen kommet så langt at vi slapp de endringene som ofte blir en akilleshæl for prosjektet. Den unngikk vi her, sier Pedersen.