Klæbu helse- og velferdssenter

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

– Jeg tror dette må være Norges fineste sykehjem, uttalte trondheimsordfører Rita Ottervik (Ap) til lokalpressen ved markeringen av at Klæbu HVS var klart til bruk og de første beboerne flyttet inn i begynnelsen av september.

Ottervik sa også at den nye institusjonen var å anse som en «velkomstgave» fra Trondheim til Klæbu – en takk for at klæbyggene hadde sagt ja til sammenslutning med den store nabokommunen. 1. januar 2020 ble Klæbu med drøye 6.000 innbyggere innlemmet i Trondheim, som dermed økte sitt folketall til 205.000.

Navn fra naturen

De 60 beboerrommene i det nye helse- og velferdssenteret er likelig fordelt på to etasjer. Hver etasje har avdelinger med to bogrupper bestående av syv eller åtte beboere. Avdelingene har navn etter velkjente Klæbu-lokaliteter: Vassfjellet, Svean, Brungmarka og Trongfossen.

I hver etasje finnes behørige fellesarealer og lokaler for støttefunksjoner: Storstue – med kjøkken, aktivitetsrom, frisør/fotpleie, velværebad, base for hjemmetjenesten og senteradministrasjon.

Sansehage

En spesiell kvalitet ved Klæbu HVS er den 800 kvadratmeter store atriumshagen, også benevnt som sansehagen, som omkranses av bygningsmassen. Denne hagen er skjønnsomt opparbeidet og beplantet med stauder, busker og trær. Her skal det kunne plukkes så vel blåbær som jordbær, rips og epler.

Mellom beplantningene er det godt tilrettelagt for vandring. Under en bro i sansehagen er det anlagt et regnbed som skal ha en fordrøyningsfunksjon i heftige nedbørsperioder.

HVS-beboerne har adgang til sansehagen via storstue-/kjøkkendører i første etasje. Også fra fellesarealene ved hovedinngangen er den skjermede hagen tilgjengelig.

Få frem minner

Viktige formål med atriumshagen er å stimulere beboernes sanser, fremkalle minner og spore til aktivitet.

I planløsningen for Klæbu HVS, som Per Knudsen Arkitektkontor har utarbeidet i tett samarbeid med brukere, er det i det hele tatt lagt stor vekt både på beboernes og de ansattes behov for tilgjengelighet, skjerming, universell utforming og «hjemlige» løsninger som ikke medfører institusjonspreg.

Mens stuer og andre fellesarealer vender inn mot atriumshagen, ligger beboerrommene i ytterkant av bygningskroppene, vendt mot parkmessig opparbeidet areal i nord og øst, eller mot den skogbevokste bekkedalen i sør og vest.

Arkitekten beskriver ytterkledningen på helse- og velferdssenteret som «en moderne tolkning av bebyggelse i nærheten, med en trekledning med utenpåliggende brune spiler i, og vinduer i en gyllen farge».

Vegg-kunst kommer

Innvendig er det brukt trekledning i korridorer, vestibyle og storstue. På vegger og gulv er det valgt lyse og varme farger som er koordinert med møbleringskonseptet for bygget. Store innvendige veggflater som ennå står helt blanke, skal i løpet av høsten utsmykkes med kunst bestilt fra lokale utøvere.

Byggeplassen var fossilfri, og bygget er oppført med passivhus-standard. Solceller dekker store deler av takflatene, og senteret er langt på vei selvforsynt med strøm. Oppvarming skjer med fjernvarme fra lokale Klæbu Bioenergi AS.

Nye Klæbu HVS ligger i samme sentrumskvartal som det tidligere rådhuset og et omsorgsbolig-bygg. Sammen danner disse tre et nytt torg i Klæbu sentrum. Fra bekkedalen vest for bebyggelsen og inn til sentrum skal det tilrettelegges for en sammenhengende grønnstruktur.