Eilert Sundts Hus blokk B

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Eilert Sundts Hus blokk B består av 12 etasjer og ligger i hjertet av universitetsområdet på Blindern. Blokken fra 1967 huser det samfunnsvitenskapelige fakultet og bærer navnet etter han som regnes som sosiologiens far i Norge.

Arkitekt Leif Olav Moen har tegnet bygget, hvor bruken av teak, tegl og betong er karakteristisk. Moen står også bak HF-fakultetet og Matematikkbygningen fra samme tidsperiode.

Alt av eksteriør samt enkelte områder i de nederste etasjene i bygget er fredet. Dette inkluderer hovedelementer som konstruksjon, fasadekomposisjon, planløsning, materialbruk, overflatebehandling og bygningsdeler som vinduer, dører, gerikter, listverk, ildsteder, pipeløp over tak, og detaljer som skilt og dekor. Fast inventar som skap og ovner er også fredet som del av interiøret.

Universitetet i Oslo (UiO) er byggherre og AF Byggfornyelse har vært totalentreprenør. Arbeidet omfatter samspillfase, prosjektering og totalrenovering av 5.-12. etasje inkludert nye planløsninger og tekniske anlegg. Rehabilitering av etasjene omfatter også alle vinduer og innvendige dører. Bygget har fått nye ventilasjonsaggregater og kjøleanlegg på taket, og i tillegg er taket også tekket om.

Bygget benyttes til skole/undervisning og kontorer for ansatte og har et samlet areal på cirka 13.700 kvadratmeter. De oppgraderte etasjene er på cirka 8.100 kvadratmeter, mens takarealet utgjør cirka 1.000 kvadratmeter.

Bakgrunnen for prosjektet er at arealene fremsto som slitte, mørke og umoderne, og med et utdatert teknisk anlegg. Målet med rehabiliteringen er å gi studenter og ansatte et bedre og mer funksjonelt arbeidsmiljø, hvor trivsel, estetisk kvalitet og HMS står sentralt, ifølge byggherre UiO.

Antikvarisk rehabilitering

AF Byggfornyelse er godt kjent med prosjekter for UiO på Blindern. Siden 2015 har entreprenøren hatt flere oppdrag her, som har variert fra restaurering av høyblokker med kontorer, til rene tekniske oppdrag som etablering av en dataserverpark. Nå er altså rehabiliteringen av fredede Eilert Sundts hus snart i mål.

Prosjektleder Knut Magnus Collett forteller at samspillsfasen startet i februar 2021, rivingen i juli samme år og at prosjektet er i rute for overlevering før jul.

– Det var en omfattende rivejobb hvor alt ble strippet ned. Alt av tekniske anlegg, rør i sjakter etc. ble revet for å erstattes med nytt. Både kontordører og vinduer ble imidlertid tatt vare på for restaurering, forteller han til Byggeindustrien.

Vindusprosjektet har vært omfattende, hvor samtlige vinduer over første etasje har gjennomgått en antikvarisk rehabilitering. Totalt er det snakk om 726 vinduer over 11 etasjer.

– Dette har vært en stor jobb hvor hvert eneste vindu er bygget om på verksted hos glassmester. Det er brukt samme ramme og karm, mens glasset er skiftet ut med trelagsglass. I tillegg var mange av vindusrammene ganske skeive, og dette måtte rettes opp for å få redusert lekkasje, sier Collett.

Det er også satt inn to helt nye vinduer på gavlveggen i toppetasjen. Her var det tidligere et teknisk rom for ventilasjon, som nå er blitt bruksareal.

– Disse vinduene er bygget med overskuddsmaterialer fra et tidligere prosjekt vi hadde her på Blindern. Treverket er teak, og det er ikke akkurat noe man kan gå og kjøpe i dag, sier Collett.

Selv om entreprenørens oppdrag skulle omfatte 5. til 12. etasje, har det ikke vært til å unngå at flere etasjer har blitt berørt.

– Denne type jobb med nye tekniske installasjoner medfører også inngrep i øvrige plan. Vi har vel derfor vært innom nesten alle etasjer. Etasjene har også blitt sprinklet, noe det ikke var fra før, sier Collett.

Det har vært delvis drift i noen av de nedre etasjene under byggeperioden.

– Dette har vi måttet ta hensyn til, både når det gjelder støy og logistikk. Vi har prøvd å være minst mulig synlig i forhold til driften av universitetet, og det føler vi at vi har greid, sier prosjektlederen.

Anleggsleder Alexander Reine påpeker at universitetsområdet på Blindern slik sett er et takknemlig område å jobbe i.

– Selv om det er mye mennesker her, så er det relativt god plass. Vi har møtt god forståelse hos byggherren for at vi har behov for både volum og arealer, og vi har klart å rigge oss for en fornuftig logistikk hele veien. Samtidig har vi selv vært fremoverlent, med blant annet to-tre barnehager i umiddelbar nærhet som vi også har måttet hensynta, sier han.

Både Collett og Reine peker på at mye av utfordringene i prosjektet kom allerede i samspillsfasen.

– I og med at det er et fredet bygg og vi ønsket å benytte arealene på taket til nytt kjøle- og ventilasjonsanlegg, krevde det vedtak fra Riksantikvaren. Vi brukte mye tid og energi på å finne en løsning som var akseptert av riksantikvaren og som var teknisk god nok, både med hensyn til luftmengder, støy og det visuelle utttrykket, sier de to – og legger til at dette var en avgjørende milepæl i prosjektet.

– Det er en utfordring å oppfylle dagens tekniske krav og samtidig ivareta det antikvariske aspektet. Det meste er løsbart, men vi måtte jobbe grundig med dette for å komme i mål, sier Collett.

Det er også gjort en del statiske grep, hvor blant annet bærekonstruksjoner er forsterket.

Høyt fokus på energikostnader

Resultatet ble å etablere to ventilasjonsaggregater og fire reversible kjølemaskiner på taket, som produserer kjøling ved behov og som kan snu prosessen og produsere varme når det trengs.

– Det har vært et høyt fokus for byggherre på å få ned energikostnadene i bygget, og det har blitt investert mye i vindusprosjektet, ventilasjons- og kjølesystemet og lysstyring. Det er altså mye teknikk som legger til rette for kostnadsbesparelser, sier Reine.

I tilknytning til anlegget på taket ble det også montert skjermvegger, som både har en visuell og akustisk funksjon, og som har høye støyabsorberende egenskaper.

Gjenbruk i deler av interiør

Det har også vært en viss grad av gjenbruk på interiøret, utenom dører og vinduer. Det er laget flere fondvegger bestående av plater fra gammelt kontormøblement som er demontert og fått nytt liv på veggen.

Gamle konvektorkasser er også restaurert, og radiatorene er blitt flyttet på utsiden og man har brukt den innvendige plassen som teknisk føringsvei. – Det har vært en utfordring å få plass til all teknikken som kreves i dag, ettersom utgangspunktet er å ta i bruk samme plass som man hadde i byggeåret, derfor har vi måttet være kreative, sier anleggsleder Reine.

Ellers er det bedre tilrettelagt for universell utforming i bygget, med fire nye HC-vennlige dører som er satt inn i hver etasje. I tillegg er det etablert HC-toalett i hver etasje.

Arkitektur

Dyrø og Moen Arkitekter har tegnet prosjektet og har hatt med Zinc som interiørarkitekt.

– Vi har lagt vekt på å beholde bygningens originale karakter slik at den er gjenkjennelig samtidig som den oppfattes modernisert og oppgradert. Gjenbruk og oppgradering av blant annet dører og vinduer er bærekraftig og samtidig i tråd med bygningsvernet. I tillegg har vi ønsket å bringe naturlig lys inn i korridorer og kjernen av bygningen for å gi mer åpenhet og samtidig gjøre det lettere å orientere seg, sier arkitekt Lene N. Kværness om hva de har vektlagt i prosjektet.

Har dere støtt på noen utfordringer i prosjektet, i så fall hvilke?

– Lave etasjehøyder og økte dimensjoner på særlig ventilasjonskanaler har vært krevende, men er løst ved god koordinering mellom de tekniske fagene. Et stramt byggebudsjett har vært førende, og det har vært nødvendig å være nøkterne og hele tiden vurdere kost-/nytteverdi opp mot brukerønsker og ambisjoner, sier hun.

Til tross for enkelte begrensninger og utfordringer i prosjektet har både brukere, byggherre, entreprenør og interiørarkitekt jobbet sammen gjennom alle faser av prosjektet, påpeker Kværness.

– Alle har vært løsningsorienterte og imøtekommende, og vi har hatt en konstruktiv dialog fra start til slutt. Sammen er det funnet gode løsninger, og det har vært positiv stemning rundt prosjektet. En kunnskapsrik entreprenør som også kan skilte med erfaring fra lignende prosjekter på Blindern har vært avgjørende for det gode sluttresultatet til prosjektet, sier arkitekten.

Suksessfaktor

AF Byggfornyelse roser også samarbeidet med alle aktører og er på sin side helt klar på at det å komme tidlig inn i prosjektet som entreprenør har vært en suksessfaktor.

– I dette prosjektet er det virkelig lagt opp til at vi som entreprenør får komme inn med vårt syn, og være med og påvirke kostnadsbildet og kvaliteten på løsningene. Vi opplever at vi i fellesskap har kommet frem til byggbare løsninger som har gitt stor verdi innenfor de økonomiske rammene vi har måttet forholde oss til. Her har vi virkelig fått brukt vår entreprenørkompetanse sammen med våre ue-er og leverandører, og det har vært moro, avslutter prosjektleder Knut Magnus Collett og anleggsleder Alexander Reine.