Salmarhallen

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Steinkjer har mange fotballentusiaster, og de som husker en del år tilbake minnes kanskje starten av 60-tallet da Steinkjer Fotballklubb var på topp i de øverste divisjonene og jevnlig leverte spillere til landslaget. I dag spiller klubben på fjerde nivå i divisjonssystemet, men nå skulle mulighetene til å komme tilbake på gammelt toppnivå absolutt være til stede.

Den nye hallen, som for øvrig laksegiganten SalMar har kjøpt navnet på, ligger fint plassert på Guldbergaunet, midt i et stort anlegg av idrettsarenaer som til sammen omfatter cirka 30.000 kvadratmeter.

Samlet under paraplyen Steinkjerhallen finnes en rekke anlegg for ulike idretter.

Før den nye fotballhallen ble tatt i bruk i år hadde man en håndballbane, styrkerom og fem garderober i den opprinnelige delen, som ble bygget i 1985. Hallen ble utbygd i 1995 til tre håndballbaner, 14 garderober, kjøkken, foaje og to klasserom. I 2011 ble hallen ytterligere utbygd med friidrettshall, gymsal, turnhall, treningssenter og 14 nye garderober.

Steinkjerhallen, som er et eget aksjeselskap eid av Steinkjer kommune (60 prosent) og Trøndelag fylkeskommune (40 prosent) har i tillegg også administrasjonen av Guldbergaunet idrettspark med to kunstgressbaner, der hovedbanen har undervarme og begge banene har flomlys. Idrettsparken har også et friidrettsstadion med åtte løpebaner, to gressbaner og to tennisbaner. Og for den som ikke synes det er nok, litt lenger unna finnes en golfbane, et skianlegg som er NM-arena og hoppbakker fra K10 til K40. Og snart kommer det også et svømmeanlegg.

Bygging med utfordringer

Olav Brandt Brauti fra Steinkjerbygg har vært prosjektleder for fotballhallen, og han er meget fornøyd både med gjennomføringen av prosjektet, og av resultatet nå som hallen står ferdig.

− Alt har fungert bra, selv om også vi har hatt noen Covid-utfordringer når det gjelder leveranser underveis. Dessuten har været gitt noen utfordringer, det har vært perioder med ekstremt mye vind og nedbør, blant annet da vi skulle heise elementer på plass. Det var også veldig mye nedbør i den perioden da vi skulle tekke taket. Men det gikk likevel greit, og vi kunne levere hallen på omkring ett år, sier han. Hallen ble tatt i bruk på nyåret i år.

− Vi fikk riktignok noen omveier i starten. Blant annet måtte vi diskvalifisere noen av de som hadde gitt anbud på grunn av for store forbehold og så videre. Dermed måtte vi ha en ekstra runde med utlysing for å komme under kostnadsrammen, sier han. Etter denne runden var det Næringsbygg, en del av Trym-gruppen, som fikk anbudet, og Brauti er meget fornøyd med samarbeidet gjennom hele byggeperioden.

– Etter at hallen sto ferdig har vi også fått veldig god respons fra brukerne, det har ikke vært klager verken på underlaget i hallen eller noe annet, sier han, men synes også det hadde vært fint om man hadde klart å få til noe større tribunekapasitet.

God løsning på gressdekket

Nettopp underlaget – gressdekket det skal spilles fotball på - er viktig i en fotballhall. Brauti forteller at det var lange diskusjoner om valg av kunstgressdekket for å finne det som var mest miljøvennlig.

– Valget falt på en hybridløsning for å kombinere miljø og ytelse. Her har vi først og fremst hatt dialog med Norges Fotballforbund med tanke på hva som er godt nok til å spille på. På dette området er det jo gjort mye feil tidligere, og det er brukt mange forskjellige løsninger omkring i landet. Noen steder er det valgt sand som innfyll, men det gir mye støv og dårlig inneklima. Andre steder er det brukt svart gummi, noe som også gir dårlig inneklima og som har miljømessige problemer. Vi endte med en løsning med vanlig gummi som er dekket med et belegg, slik at gummien blir kapslet inne. Dette gir et mye bedre inneklima. Men ute i naturen er det jo fortsatt ikke bra med gummi.

Enkel konstruksjon

Bygningsteknisk har hallen en enkel konstruksjon, og er satt opp med stålkonstruksjon og sandwichelement. For å holde det hele sammen er det spent wire i bunnen, og under hele hallen er det radonsperre.

– Dette var noe som ble brukt mye tid på å vurdere. Men siden volumet i hallen er så vidt stort, valgte vi det for å være på den sikre siden, sier Brauti.

Med tanke på hvordan prisen på elektrisk strøm har utviklet seg de siste månedene er nok de som skal drive hallen fremover fornøyd med energiløsningen som ble valgt. Oppvarming av så vel banedekket som selve hallen skjer ved hjelp av fjernvarme, som kommer fra et fjernvarmeanlegg som fyres med flis.

Stor aktivitet

Det bygges mye på Steinkjer, og mange store prosjekter er også fullført, med Steinkjerbygg og kommunen som en viktig aktør i mye av dette. Totalt er det bygget for omkring tre milliarder kroner i kommunens regi de senere årene.

–- Blant annet bygges det nå et kulturhus til omkring en halv milliard, og også byggingen av en ny Mære skole og barnehage er i sluttfasen. Da står det tilbake en del arbeid utendørs som skal gjøres til våren.

– Og det blir et fantastisk anlegg. Vi fikk jo prisen for «Årets skole» for Steinkjer skole da den var ferdig, og nå satser vi at vi skal få det også for Mære, sier Brauti.