Skipnes trykkeri

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Bygget er utviklet for sistnevnte, som allerede har flyttet inn i nybygget, og daglig leder Geir Hagen i Skipnes Kommunikasjon sier til Byggeindustrien at man har fått et flott og funksjonelt nybygg.

Skipnes holdt tidligere til på Leangen på den andre siden av byen. Men da den eiendommen ble solgt for å gi plass til nye boliger måtte man finne noe nytt.

– Vi visste dette allerede for 5-6 år siden, slik at vi hadde god tid på oss, og vi startet arbeidet med et nybygg. Lokalene vi hadde var bygd i 1992 og var tilpasset den tids virksomhet. Men grafisk bransje har endret seg kraftig i løpet av de 30 årene som var gått, og det var viktig å få bygd noe som var tilpasset dagens virksomhet, sier Geir Hagen til Byggeindustrien.

Fruktbart samarbeid

Dette ble starten på et fruktbart samarbeid med Koteng frem til nybygget som nå står ferdig, og både Hagen og Roar Skaldebø hos Koteng er fornøyd både med prosessen som ligger bak og med resultatet. Skaldebø har vært prosjektleder for Koteng, som også er byggherre mens Skipnes leier lokaler.

Vi møtte de to sammen med Thomas Berg, som er bærekraftansvarlig hos Koteng.

– For oss handlet dette ikke bare om arealet vi hadde behov for, men like mye å tilpasse lokalene til arbeidsflyten og at vi i dag også arbeider mye mer utadrettet enn for 30 år siden. Løsningen vi er kommet frem til gir oss hele førsteetasjen i bygget til produksjon og lager. Det har vært viktig å få dette på én flate, noe som sammen med større areal gir større muligheter for en rasjonell produksjonsflyt. Det er også en fordel å ha både lager og produksjon under ett tak i motsetning til på Leangen, der virksomheten var spredt på tre forskjellige bygg, sier Hagen.

Ryddig prosess

Roar Skaldebø forteller at arbeidet startet i mars 2021, og bygget var ferdigstilt i mai i år. Han beskriver jobben som en ryddig prosess og byggeplass, der man har bygget etter LEAN-prinsippet. Man har hatt en byggherrestyrt delt entreprise, med en byggeprosess som er lik den man hadde for nabobygget politistasjonen.

– Vi er strålende fornøyde med alle som har vært med på byggeprosessen. De har nok en gang vist seg å være pålitelige, seriøse og skikkelige, og har hjulpet oss til å gjennomføre en prosess som har vært over snittet ryddig, presis og fri for skader og ulykker. Det hele har sklidd fint, mye takket de entreprenørene vi har hatt med oss, sier han.

Arkitekt for begge nabobyggene har vært Odd Thommesen, og ifølge Skaldebø har arkitekten vært tydelig på å bruke samme løsning på fasadene på begge. Det er blitt veldig pent å se på. Og sammen med forseggjorte utearealer er det, kanskje litt ufrivillig, blitt et trivelig bydelstorg.

Kvalitet og bærekraft

Kvalitet, solide løsninger og bærekraft er viktige momenter når Koteng bygger, noe som også er tatt vare på i dette prosjektet.

– Vi har en intern strategi om at byggene skal stå i minst hundre år, og da er det nødvendig å bygge skikkelig og velge materialer vi tror skal tåle det. Derfor har vi blant annet valgt teglfasade, og det er gjennomgående høy kvalitet på materialene som er brukt, sier Skaldebø.

Og tilføyer at hos Koteng er bærekraftperspektivet blitt stadig sterkere.

– Vi tenker mer på det, og blant annet derfor er Thomas Berg ansatt for å dra oss i den riktige retningen og bidra til at vi finner de beste løsningene. Han begynte hos oss mens vi var midt i dette prosjektet, og har gitt viktige bidrag underveis.

De valgene som er gjort når det gjelder bærekraft er for eksempel at grunnarbeidene er gjort med maskiner som drives på biodiesel, det er brukt lavkarbonbetong og i kjøleanlegget for bygget er brukt et naturlig kjølemiddel i form av propan. Oppvarmingen av bygget i byggeprosessen er utført med el-varme.

– Balanse er viktig

Berg kommer til Koteng med 14 års bakgrunn fra Enova, og han er opptatt av at det er flere aspekter omkring bærekraft enn bare klimagassutslipp.

– Klimagassutslippene får med rette stor oppmerksomhet, men en bærekraftig utvikling handler om mer enn det. Et stadig økende ressursforbruk og tap av biodiversitet er en del av ligningen, samt at det også er et sosialt og økonomisk aspekt. Et bygg skal være trivelig for de som skal arbeide der, det skal være hyggelig på komme på jobb. Utearealer, lys og materialvalg har stor innvirkning på denne trivselen. Det er viktig at det bygges Powerhouse, og vi trenger de som går foran for å utvikle nye løsninger og tankesett. Samtidig vet vi jo at de aller fleste bygg som bygges er ikke Powehouse-bygg. Dette kan skyldes manglende finansielle muskler eller kapasitet og kompetanse hos byggherre, entreprenører og rådgivere. Så det gjelder å finne en balanse mellom det som er fornuftig med tanke på bærekraft samtidig som det må være innenfor akseptable rammer for leietakerne som skal finansiere prosjektet gjennom leie-kostnaden. Man kan gjerne se på avanserte tekniske løsninger, det gjør vi også, men også de enkle tingene teller. En må ikke la det beste bli det godes fiende. Det er fullt mulig å bidra til en bærekraftig utvikling for de aller fleste, og det er ikke nødvendigvis så komplisert og krevende som en kanskje tror. Når vi her har brukt tegl i fasaden, vet vi at det er bortimot evigvarende og kan gjenbrukes når den tid kommer. Riktignok krever det noe energi når det produseres, men når man tar levetiden i betraktning kommer man ikke dårlig ut sammenlignet med andre materialer. Det vi har gjort her synes jeg er et godt eksempel på at det er blitt et flott og funksjonelt bygg der det er gjort mye riktig uten at det har sprengt alle budsjettrammer, sier han.

Og får støtte av Skaldebø, som uten å ville gi noen tall sier man har klart å holde en god kvadratmeterpris.

– For oss i Koteng er det også et poeng at ved å bygge med høy kvalitet kan man i ettertid spare penger på vedlikeholdet. Helt fra starten er det et tett samvirke mellom prosjektavdelingen og driftsavdelingen for å finne løsninger som bidrar til å gjøre driften av det ferdige bygget enklere og mer effektivt, sier han.

Selve bygget

Ikke minst at det i første etasje er store maskiner og mye lagerplass har påvirket valgene som er gjort i selve det byggetekniske.

Bygget er eksteriørmessig delt i to, en fireetasjes kontordel med fasade i tegl og en toetasjes del med produksjons- og lagerlokaler som har fått vegger av sandwich-elementer. Innvendig merker man ikke dette, og hele førsteetasjen er sammenhengende.

Kjelleretasjen er i plasstøpt betong med etterspent plasstøpt betong i dekket over. Denne løsningen ble valgt for å redusere antall søyler i kjelleren samtidig som det gir et dekke som er sterkt nok for kravene trykkeriet over setter, med høylagring og relativt tunge maskiner.

Fra dekket over kjeller og opp er det brukt hulldekker, og stål- og betongsøyler. Lagerdelen er kledd med sandwichelementer, mens kontordelen er med tømmervegg og teglforblending utenpå. Taket på lagerdelen er det benyttet tak-elementer. Øverst på kontorbygget er det normal taktekking.

Holdt seg i nabolaget

Med tanke på bærekraftperspektivet er det et poeng at betongen er produsert av en bedrift litt lenger borte i gata, «fire svinger unna», sier Skaldebø. Det har gitt reduserte transportkostnader og også forurensing, og en lignende løsning har man valgt for avfallsbehandlingen.

– Avfallet leveres også i nabolaget, dit er det fem svinger, sier han og poengterer at dette er bevisste valg.

Han forteller videre at i byggeperioden oppnådde man er sorteringsgrad på 95 prosent, og hadde en avfallsmengde på under 19 kilo pr kvadratmeter. Det plasserer oss i norgeseliten, sier han.

Bygget er ikke Breeam-klassifisert, men resultatene man har oppnådd når det gjelder avfallsnivå-
skal være bedre enn kravet i Breeam Outstanding.

– Det er en morsom sammenligning, og viser at jobben vi gjør bærer frukter. Dette er heller ikke noe som krever avanserte tekniske løsninger, det gjelder å følge med og ha fokus på det gjennom god byggeledelse i prosessen. Et annet moment er at levering av restavfall koster rundt tusen kroner per kubikkmeter, mens sortert fraksjon koster under halvparten.

Krevende leietaker

Et trykkeri har spesielle krav til lokaler, slik at Skipnes på mange måter kan kalles en krevende leie-taker som nå har fått lokaler man så langt er godt fornøyd med.

– Det tar jo litt tid «å bo seg inn», men det er brukt ressurser for å få det til å fungere best mulig, sier Geir Hagen. Han leder en av Norges ledende og største grafiske bedrifter, med en historie som strekker seg tilbake til 1957. Hovedkontoret er i Trondheim mens det er et salgskontor i Oslo, og totalt er det over 30 medarbeidere.

– I utgangspunkter er vi fortsatt et trykkeri, og 85 prosent av produksjonen består av trykte ting enten digitalt eller som konvensjonell offsettrykking. For så vidt er vi i et nedadgående marked, mens det for tjue år siden var over tusen trykkerier i Norge er det nå bare 200 – 300 tilbake. De fleste av disse produserer veldig lite, men mens kaken blir mindre blir det også færre gjester rundt bordet, slik at det blir mer kake på den som er igjen, Det totale markedet er redusert, men mulighetene er her for den som er igjen, og som er omstlillingsdyktige. Og det prøver jo vi å være. For eksempel har vi ikke bare flyttet, vi har også investert omkring 25 til 30 millioner i nytt produksjonsutstyr. Det gjør oss mer effektive, og også at vi kan konkurrere om andre volum. De siste 15 prosentene av omsetningen gjelder blant annet design, web og reklamebyråtjenester både rettet mot egen produksjon og eksternt. Noe av dette resulterer videre i trykking, men det er også rent digitale løsninger, utdyper han.

Et skritt videre

Hagen sier også med selve kontorene har man i godt samarbeid med Koteng tatt et skritt videre sammenlignet med tradisjonelle grafiske trykkerier, som kanskje jobber veldig produksjonsorientert.

– Vi er blant de trykkeriene som har arbeidet mest med utadrettet virksomhet, ikke bare sitte som et ordrekontor, men arbeid med salg, møte kundene her og derfor var det viktig for oss å lage lokaler med godt arbeidsmiljø, mulighet for å ta imot kunder på en representativ måte. Det er godt lagt til rette for å jobbe i åpne landskap med tilstrekkelig stillerom, grupperom osv. og også gode hvile- og pauserom. Her er mange små rom som skal bidra til å gi en fin arbeidshverdag, og dette har vært vellykket. Samtidig er det en veldig fin løsning med overflater, fargevalg og så videre som gjør at det er trivelig å komme inn hit. Det er brukt mye ressurser på dette, blant annet ved utstrakt bruk av interiørarkitekt.

Vi legger også merke til en pen bruk av glassfelt slik at det er blitt lyst og åpent. Korridoren gjennom hele lokalet er blitt fin ved at det er plassert to nisjer med to stoler og bord, sammen med en sosial sone i enden.

Bygget har fått parkeringskjeller etter de kommunale normene. Men kommunikasjonsmessig har man en god beliggenhet. Heimdal stasjon med tog og metrobuss ligger cirka fem minutter unna, det er busstopp like utenfor bygget og både med bil og sykkel er det greit å komme til bygget.