Fjellhamar skole

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

I midten av januar ringer skoleklokkene inn for første gang på nye Fjellhamar skole. Den 17.385 kvadratmeter store skolen åpner da med seks parallelle klasser fra første til syvende trinn, med plass til 1.176 elever.

I tillegg til skolebygget omfatter hele prosjektet også en egen idrettshall med to håndballbaner for elitekamper og svømmeanlegg for konkurranser, men disse byggene overleveres ikke før juni 2023.

Den nye skolen er bygget av totalentreprenør Betonmast i samspill med byggherre Lørenskog kommune, arkitektkontoret Gasa, totalteknisk rådgiver Norconsult, landskapsarkitekt Østengen & Bergo, og de tekniske entreprenørene Lys og Varme, Askim & Mysen Rør og Bjerke Ventilasjon.

Prosjektsjef Andreas Engebretsen i Betonmast sier til Byggeindustrien at det positive samspillsklimaet i det krevende milliardprosjektet har vært en sentral faktor for å komme i mål til avtalt tid og pris.

– Strategiske vurderinger og beslutninger er tatt i fellesskap, og alle har fokusert på hva som er best for prosjektet. Ingen har stått der med NS’en og slått de andre i hodet, forteller Engebretsen. Det har også vært avgjørende at uenigheter har blitt landet raskt.

Grunnfag

En solid, fremoverlent og løsningsorientert organisasjon har vært god å ha med seg i det krevende prosjektet, som hadde byggestart i august 2020. Icopals gamle industritomt på Fjellhamar var klargjort for prosjektet i forkant, men utbyggerne fikk sin første store overraskelse i grunnarbeidet på den omtrent 40 mål store tomten.

– Noe av det vi møtte, var konsekvensene av de krevende grunnforholdene, som var kjent. Etter detaljerte beregninger og modalanalyser, ble det klart at for å håndtere de store horisontale kreftene ved et eventuelt jordskjelv, måtte vi oppskalere ringmuren og legge inn flere og kraftigere stålkjernepeler enn hva vi hadde lagt til grunn i forprosjektet. Fundamenteringsentreprisen ble dermed vesentlig større enn planlagt, og vi fikk en forsinkelse på flere måneder, forteller Engebretsen.

I forkant av råbygget har Betonmast også etablert en gangvei i kulvert under jernbanen som går like forbi tomten. Det er også etablert en 156 meter lang og 2,5 meter høy støyskjerm i jernbaneskråningen langs sporet.

Betongkulverten på omtrent 700 tonn ble prefabrikkert, og installert på kun 48 timer under en planlagt nedstenging av jernbanen påsken 2021.

Påbygning

Selve skolebygget på Fjellhamar skole er bygget uten kjeller, og står på en plasstøpt bunnplate på stålkjernepeler til fjell som befinner seg mellom ti og litt over 20 meter under bakkeplan. Skolebygget har et bæresystem av prefabrikkerte betongelementer og stål, med hulldekker i etasjeskillene. Andreas Engebretsen forteller at råbyggfasen har gått svært godt og uten produksjonsmessige overraskelser.

– Hovedstrukturen gikk i henhold til planen – og vel så det. Ettersom vi mistet en del tid i starten, gjorde vi en del grep i prosjektet for å hente inn byggetiden. Et grep som vi lyktes godt med, var å gå over til å benytte prefabrikkerte fasadeelementer i tre. Her kjørte vi inn mye av den tapte tiden, sier prosjektsjefen.

I tillegg til det store strategiske grepet med endring av fasadeløsning, har prosjektet hatt en fleksibel fremdrift basert på å benytte seg av det gjeldende mulighetsrommet til enhver tid, samt fokus på fremdrift av tekniske installasjoner. Vi har fortløpende testet de tekniske installasjonene og systemene så langt det har vært mulig.

– Vi har hele tiden bygget det vi kan bygge, og tatt høyde for nødvendig tilbakegang i vår fremdriftsplanlegging. Vi har bygget dette prosjektet i en tid hvor krig og korona har ført til en del forsinkede leveranser, noen av flere måneders varighet, men vi har klart å gjennomføre montasjen innen overlevering. Vi har hatt et godt fellesskap med byggherre, og vi har sett utfordringer og funnet løsninger sammen. Til tross for vanskelige forutsetninger har dette gått veldig bra. Det må også sies at vi har hatt veldig flinke alliansepartnere og underentreprenører med oss, og mange har bidratt med mer enn hva man kunne vente seg. Vi gjorde veldig grundige evalueringer av alle leverandører og underentreprenører i dette prosjektet, og jeg vil si mange leverte kvalitetsarbeid over det normale, sier Engebretsen.

Stål og laminater er leveranser som har vært spesielt utfordrende som en følge av krigen i Ukraina, men samtlige leveranser har kommet til slutt.

– Det at vi har et stort interessant prosjekt har nok bidratt til at markedet har strukket seg langt for å levere. Vi har måttet identifisere flest mulig parallelle angrepspunkter for å komme i mål. Det har bidratt til mange løse tråder som krever tilpasning. Man får ikke den samme rytmen i prosjektet, når det ikke kan jobbes som planlagt, men det har vært nødvendig for å lykkes. Vi har heldigvis greid å lukke alle saker takket være grundig kvalitetsoppfølging med støtte i et godt system, sier Engebretsen.

I særklasse

Lørenskog kommunes innleide prosjektleder fra Holte Consulting, Steen Blach Sørensen, bekrefter at samspillet har vært viktig for suksessen på Fjellhamar skole. Satsingen på samspill går helt tilbake til start i prosjektet, og byggherre har lagt ned en stor innsats for å få med seg riktige folk.

– I 2018 var det ikke regulert for skole på området, men etter en KVU hadde kommunen to år tidligere landet på denne tomten. Organiseringen startet med å sette opp en styringsgruppe, som støttet prosjektleders anbefalte samspillsmodell. Kommunestyret på Lørenskog besluttet september 2018 å gå for modellen, og på den tiden tror jeg vi var først ute i landet med å starte samspill før forprosjektfasen. Innsalget til kommunen var at modellen ville gi høy grad av medbestemmelse og styrbarhet, skape forutsigbarhet på tid, kostnad og kvalitet. Men da er det også en veldig viktig forutsetning, hvilke ressurser du knytter til deg i prosjektet. Vi har døpt vår modell «Fullblods-modellen», sier Sørensen

– I anbudet vektet vi kvalitet og oppgaveforståelse 60 prosent, og en veldig viktig del i den sammenheng var ressursene i det tilbudte teamet. Et sterkt kriterium og pluss i evalueringen var at ressursene i den tilbudte leverandøralliansen hadde erfaring med å jobbe sammen i samspill fra før av med offentlige prosjekter og spesielt skoler. Som støtte for egen evaluering hadde vi blant annet med oss en psykolog i vurderingen av CV-ene, legger Sørensen til.

Pris ble vektet 40 prosent, og ble gjennomført ved at tilbyderne fylte ut timepriser for funksjonærer og håndverkere i et fiktivt prosjektoppsett, i tillegg til påslagsprosenter.

Prosjektlederen forteller at samspillet etter en oppstartfase med en inkluderende drilling i samspill har gått som forventet, og at alle utfordringer har blitt løst med dialog uten at det har oppstått konflikt. Prinsippet «Design to Cost» har blitt etterlevd av de prosjekterende, og alle funksjonselementer fra programmeringen er, ifølge Sørensen, opprettholdt.

Han legger til at modellen forutsatte en høy grad av direkte inkludering av kommunale ressurser fra skolens brukere, eiendom, park og idrett, kultur og kommunalteknikk i utviklings- og suksessive beslutningsprosesser.

– Eiendomssjefen i kommunen, som jo er den som skal leve med bygget, har uttalt at dette i hans øyne, har vært Norges best drevne prosjektprosess. Også formannskapet ga i sammenheng med en nylig befaring uttrykk for at de var veldig fornøyde, sier Sørensen.

Toppkarakter

Til tross for forsinkelser i starten, korona og forsinkede leveranser fra blant annet Russland og Ukraina, har skolebygget blitt overlevert til avtalt tid og til avtalt pris.

– Fasadevalget var et strategisk valg som vi vant mye tid på, og vi har hatt en robust organisasjon med nok ressurser til å komme i mål uten at vi måtte jobbe døgnet rundt. Vi har hele tiden hatt en dedikert HMS-sjef, en egen controller, og vi har tilpasset organisasjonen etter behov, forteller Andreas Engebretsen i Betonmast.

Byggeplassen har jevnt over hatt rundt 150 arbeidere til enhver tid, med over 200 arbeidere i sving på det meste. Prosjektet har likevel ikke hatt en eneste arbeidsulykke med fravær. Det har heller ikke vært noen smitteutbrudd som har påvirket prosjektet under koronapandemien.

– Det har gått over all forventning. Vi hadde et veldig strengt koronaregime, men det må nok ha vært litt flaks også, sier prosjektsjefen.

Skoleeksempel

Prosjektet er gjennomført med en sorteringsgrad på litt over 95 prosent, og skolebygget er designet og bygget for å ha 35 prosent lavere klimagassutslipp enn et referansebygg. Energiutredningen i prosjektet skal ha vist at bygget både har varmetapstall, oppvarmings- og kjølebehov på nivå med passivhus, selv om dette ikke har vært et krav i prosjektet.

Engebretsen er godt fornøyd med jobben de har gjort på Fjellhamar.

– Vi er definitivt stolte, både fordi vi har fått til dette i en vanskelig situasjon, men også på grunn av hvor fint bygget har blitt. Her har vi bygget en meget fin skole, og vi har fått veldig gode tilbakemeldinger, sier prosjektsjefen.

Prosjektleder Steen Blach Sørensen i Lørenskog kommune understreker at Fjellhamar skole er utformet etter grundige vurderinger av hva som skaper effektiv logistikk for brukerne, et bra arbeidsmiljø for lærere og ansatte og ikke minst et godt læringsmiljø for elevene.

– Det har vært viktig for oss i tett samarbeid med rektor og intens brukermedvirkning å bygge en skole som sikrer at elevene kjenner tilhørighet tross størrelsen. Nesten 1.200 medelever er for mange for et barn å kjenne. Strukturen i bygget er derfor planlagt på en slik måte at de ikke må forholde seg til alle de andre elevene på skolen. Skoleområdet og bygget er delt opp i oversiktlige områder som vi omtaler som «byen», «gata» og «huset». Selve skolen er byen, fløyene utgjør gatene, og etasjene med de individuelle hjemmeområdene er huset. Slik skal hvert barn føle seg hjemme i Norges største barneskole, sier Sørensen.

I tillegg til tre fløyer som stråler ut fra hovedbygget med inngang og atrium, er det også en base for rundt 20 elever med nedsatt funksjonsevne i hovedbygget.

Skolegården er omtrent 23.000 kvadratmeter stor, og inneholder blant annet klatrestativer, ballspillområder, akebakke og kunst. Utearealet, med omtrent 20 kvadratmeter til disposisjon for hver elev, er også strukturert i relasjon til skoletrinn.

Læringsmateriale

Arkitekt Eline Fjellbirkeland i GAASA Arkitekter bekrefter at størrelsen på den nye barneskolen har lagt føringer for arkitekturen.

– Vi har vært veldig opptatte av at man skal slippe å føle seg bitteliten i en så stor skole. Vanligvis prøver man å gi et felles eierskap til hele skolen, men her har vi heller laget flere skoler i skolen. Samtidig har det vært viktig å gjøre fellesarealene tilgjengelige for alle. Atriet er tenkt som et stort sentrum i bygget – et hjerte som man beveger seg gjennom på vei til mange av fellesområdene, sier hun.

Fjellbirkeland forteller at de sammen med kommunen har jobbet for å bygge med mest mulig tre i skolen, selv om forholdene på tomten satte en stopper for ønsket om å bygge skolen i massivtre.

– Det er en kjempestor skole, men den ligger i grensen til et klassisk småhusområde. Da er det fint å kunne bruke gjenkjennbare materialer. Ved å snu litt på fasadeelementene har vi fått et spill i fasaden, og vi har tre typer vinduer som går igjen, forteller hun.