Voldsløkka skole og kulturstasjon

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Voldsløkka skole er bygget som en åtteparallells ungdomsskole med plass til 810 elever. I tillegg til topp moderne undervisningsarealer og en stor kultursal med plass til over 500 personer i et nytt bygg, er det også etablert en stor tilkoblet kulturstasjon med fasiliteter for musikk, gaming, dans, teater og visuell kunst bak verneverdige og unike fasader tilbakeført til fasadeuttrykk fra 30-tallet. Her vil over 2.000 elever ukentlig få utfolde seg i kulturarealene.

Byggherre Oslobygg KF har lagt listen høyt for den nye skolen.

– Oslo kommune har høye miljøambisjoner som vi har prøvd å møte her. Dette er Oslos første plusshusskole, vi har blant annet bygget i massivtre, og alt overvann håndteres på egen tomt. I tillegg til det byggtekniske er det unikt at vi her har en fullverdig kulturstasjon som en del av skolen, forteller prosjektleder Øystein Johansen i Oslobygg.

Vann og vern

Totalentreprenør Veidekke Entreprenør startet riving på tomten i april 2020. Da var deler av den eksisterende bebyggelsen allerede revet i en separat kontrakt, men et teglsteinsbygg, noen mindre konstruksjoner, samt et lager måtte fortsatt rives for å gjøre plass. Et hittil ukjent vannmagasin under bakken bød på en tidlig overraskelse i prosjektet, men den største utfordringen var likevel å bevare de verneverdige fasadene i det gamle Heidenreich-bygget mens alt av innmaten ble rensket ut.

– Det var egentlig et prosjekt i prosjektet. Fasadene ble støttet opp med stålkonstruksjoner rundt hele bygget mens vi jobbet på innsiden, forteller assisterende prosjektleder i Veidekke Krister Midtdal.

De bevaringsverdige fasadene er fra rundt 1935, og blant Norges første og eneste pussede betonghullsteinfasader. De unike veggkonstruksjonene har krevd mye arbeid fra utbyggerne for å bevare historien på en god måte og samtidig få gode og miljøeffektive arealer.

– Det er lagt mye arbeid i å finne ut hva slags puss man skulle bruke; en puss som er åpen, holdbar og sterk nok, men ikke for sterk, forteller prosjektleder Helge Opedal i Veidekke.

Betonghullstein

Med lite utbredelse og lite generell kunnskap i bransjen om gamle betonghullsteinfasader, var det også stor usikkerhet rundt hva de gamle fasadene kunne tåle av etterisolering uten å ta frostskader. Deler av fasaden ble derfor tatt ut og sendt til SINTEF for testing.

– Man måtte gjøre et helt forskningsprosjekt for å finne ut hva steinene tålte, og jeg vet ikke hvor mange sykluser av frysing og tining og frysing og tining de måtte gjennom, forteller arkitekt Erik Brett Jacobsen i Kontur Arkitekter, som har tegnet Voldsløkka skole og kulturstasjon i samarbeid med Spinn Arkitekter.

Svaret fra de vitenskapelige testene var at fasadene kunne etterisoleres med kun ti centimeter med isolasjon i ytterveggen. Likevel har man oppnådd energiklasse B i det gamle Heidenreich-bygget.

– Det er mange spennende løsninger for å unngå kuldebruer her, forteller James Dodson i Spinn Arkitekter.

Det er i hovedsak kun fasadene med gamle yttervinduer som er bevart i det gamle Heidenreich-bygget, men noen få betongsøyler og -buer gjenstår også som konstruktive elementer i bygget. I tillegg er noen innvendige trekonstruksjoner, samt gamle radiatorer, bevart som dekorative elementer innendørs.

Mesteparten av kulturfunksjonene i nye Voldsløkka skole og kulturstasjon er plassert i dette bygget, som blant annet rommer en stor sal, black box-teater, dansesal og øvingsrom for musikk, samt undervisningsrom for estetiske fag. Kantine og tilhørende skolekjøkken ligger i overgangen mellom de to byggene som utgjør Voldsløkka skole og kulturstasjon.

Skoleeksempel

Parallelt med rehabiliteringen og byggingen av det gamle Heidenreich-bygget (H-bygget), har et helt nytt skolebygg (S-bygget) blitt reist og koblet sammen med det historiske nabobygget.

– Sammenlignet med H-bygget har det vært straight forward, men det har egentlig ikke vært rett frem heller. Vi har en kultursal som er omtrent ti meter høy, vi har skrå, utkragede fasader og utstrakt bruk av massivtre i et bygg med store krav til lyd og varme, summerer prosjektleder Helge Opedal.

Massivtre er brukt i prosjektet for å nå krevende måltall på CO2-utslipp fra materialene, men begge bygningskroppene i prosjektet er hybride konstruksjoner med innslag av stål og betong for å oppnå stor takhøyde, lange spenn og strenge lydkrav.

– Prosjektet er virkelig en studie i materialbruk, påpeker Erik Brett Jacobsen i Kontur Arkitekter.

Skolelys

Voldsløkka skole og kulturstasjon er ikke en del av FutureBuilt, men S-bygget er utviklet i tråd med innovasjonsprogrammets ambisiøse kriterier for plusshus. Det har energiklasse A, er bygget med lav-utslippsmaterialer, har lekkasjetall helt nede i 0,3, og produserer sol-energi fra totalt 1.785 kvadratmeter solceller. Årlig strømproduksjon fra solcelleparken er estimert til rundt 233.000 kilowattimer (kWh), og en brønnpark på 16 energibrønner bidrar også til det positive energiregnskapet til skolen.

– Bygget produserer vesentlig mer energi enn det bruker gjennom levetiden, sier Krister Midtdal i Veidekke.

S-bygget har solcellepaneler på taket og fasadene mot sør og vest. I tillegg til mer ordinære paneler på taket, er de strømproduserende fasadene kledd med spesielle solenergiplater i nyanser av grønt.

– Vi ville ikke bygge en sort, monolittisk boks dekket med solcellepaneler, men ved å rotere fasadeplatene litt, har vi skapt litt mer liv i fasaden, sier Erik Brett Jacobsen i Kontur Arkitekter.

Sollyset skal ikke bare skape energi i fasaden og taket. Store vinduer og bra takhøyde skal sikre god lysinntrenging og et godt læringsmiljø inne i bygget også.

Ingen snubling

Det litt over tre år lange prosjektet har bydd på nok av utfordringer, både med koronapandemi, internasjonal leveringskrise og fastlåst lasteskip i Suezkanalen, og – ikke minst – krigen i Ukraina, som har skapt ekstra vansker for et bygg med utstrakt bruk av innvendige finerplater.

– Det finnes knapt noen synlige gipsvegger i hele bygget. En stund var vi veldig usikre på om vi ville få tak i disse finerplatene, for mye av verdensproduksjonen skjer i Russland, men vi fikk til slutt tak i plater som ikke var produsert der. Vi har hatt mange snubletråder, forteller Helge Opedal.

Til tross for snubletråder har Veidekke levert et prosjekt som både de og byggherre Oslobygg er svært stolte av.

Med 1.182 dagers produksjon har prosjektet heller ikke hatt en eneste skade med fravær.

– Vi er veldig fornøyde med at vi har fått til det, og det er ikke tilfeldig, påpeker Opedal.

Miljø og ARV

Prosjektet er også ett av seks europeiske demoprosjekter i EU Green Deal-initiativet ARV, som er et forskningsprosjekt fokusert på å skape sirkulære, klimapositive samfunn i Europa. Rundt 100 europeiske forskere har besøkt prosjektet i løpet av byggetiden for å lære av løsningene som er benyttet.

– VI har stilt prosjektet til disposisjon til de europeiske forskerne, og vi har tilpasset oss så godt vi kunne til ARV, men mange av miljøløsningene på Voldsløkka skole og kulturstasjon var allerede på plass, forteller assisterende prosjektleder Linn Gaustadnes Hansen i Oslobygg.

For utbyggerne har deltakelse i ARV både skapt oppmerksomhet rundt prosjektet og åpnet nye dører.

– Vi har fått tilgang til ekstra ressurser, som for eksempel forskere fra SINTEF. Vi har fått verdifull innsikt, men vi har også gitt forskerne tilgang til all dokumentasjon, ressurser og selve prosjektet. Dette vil forhåpentligvis bidra til bedre innsikt og kunnskap om realisering av høye miljøambisjoner. Det er mange spennende miljøaspekter ved dette prosjektet, blant annet det unike uteområdet, forteller prosjektleder Øystein Johansen.

Marit Reisegg Myklestad i landskapsarkitekt Østengen og Bergo utdyper overfor Byggeindustrien hva som gjør skoleplassen på Voldsløkka så spesiell.

– Det var veldig strenge krav i reguleringen her om mye og variert vegetasjon, permeable dekker og lokal og åpen overvannshåndtering. Vi tok utgangspunkt i å redde verden litt, og så har vi utformet hele skolegården ut ifra det. Vi har etablert noen faste ganglinjer, og mellom det har vi felt til vegetasjon, aktivitet og overvannshåndtering. Alle flater skråner til overvannsfeltene, som kan bli til vannspeil ved nedbør, og så kan trærne på plassen nyttiggjøre seg av vannet som trenger ned i jorda. Dette har gjort at skolegården på Voldsløkka skole og kulturstasjon ser annerledes ut enn man er vant med, forteller Myklestad.