Steinkjer kulturhus

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Det er flere elementer som underbygger dette, blant annet en historie prosjektsjef Olav Brauti i byggherre Steinkjerbygg forteller om da den store kultursalen skulle lyd-testes, og fikk toppkarakter.

Lydmannen til operasangeren Luciano Pavarotti hadde tatt turen nordover for å teste akustikken, noe som vanligvis tar tre dager.

– Men allerede før den første dagen var gått, kunne han fortelle oss at det det ikke var nødvendig med mer testing. Her var alt perfekt, var beskjeden vi fikk, forteller Brauti fornøyd.

I det hele er prosjektlederen fornøyd, både når det gjelder gjennomføringen av prosjektet, samarbeid med alle aktørene underveis og ikke minst resultatet. I bygget på omkring 9.000 kvadratmeter er det blitt plass til et bibliotek over tre plan, fire kinosaler, en stor og en liten kultursal i tillegg til nødvendige tekniske og administrative rom, og ikke minst store, åpne arealer for møter og samlinger. Videre er det et digitalt visningsrom, som har fått navn Steinkaret, galleri, restaurant og dessuten har Egge museum fått plass.

Kulturhuset er en del av et kulturkvartal, som i tillegg består av Samfunnshuset og Steinkjer torg. I tilknytning er også Steinkjer kirke og Rismelen aktivitetspark. I samfunnshuset finnes Steinkjer Kulturskole, Huze ungdomsklubb, studentlokaler og aktivitetssenter for den eldre garde

Bygget er satt opp i en totalentreprise av Veidekke/Grande Entreprenør.

Ryddige folk og ryddig prosjekt

– Som prosjektsjef tror jeg ikke det har vært noen prosjekt tidligere som jeg har hatt så lite arbeid med, sier Brauti fra Steinkjerbygg.

– Vi har hatt veldig ryddige folk på jobben, sier Veidekke.

Fra Steinkjerbygg heter det også at kulturhus inngår i Prosjekt Jakob, som omfatter renovering av Samfunnshuset.

– Prosjekt Jakob vil gi et betydelig løft for alle kulturarrangører, publikum og innbyggere i nordre del av Trøndelag, og vil gi alle grupperinger en unik mulighet til å jobbe tett sammen og skape en ny møteplass. Unge og eldre, profesjonelle og amatører vil kunne danne et kreativt felleskap for god utvikling innenfor kulturfeltet.

Bygget

Prosjektet startet med en samspillfase, og både entreprenør og byggherre sier at nettopp en vellykket samspillsfase er en viktig del for at det hele ble så vellykket. Både Steinkjerbygg og Veidekke understreker at samspill er nøkkelen til gode prosjekter og ser på dette som ønsket gjennomføringsmodell for fremtidige prosjekter.

Line Monsen i Veidekke forteller at man skrev kontrakt med Steinkjerbygg i november 2020.

– I mars 2021 var vi så klar til å gå i gang med grunnarbeidene, Så kom koronaen, Norge stengte ned med de utfordringene det ga oss både fra starten og i senere perioder underveis. Men det gikk med digitale hjelpemidler, selv om det var godt da vi kunne møtes fysisk i stedet for å holde Teams-møter med kanskje 20 – 30 deltakere, sier Ståle Gresdal i Grande Entreprenør.

Det var også en del arbeid å gjøre før man kom i gang. På tomta sto det tidligere samfunnshuset som skulle renoveres, og det var også to eldre bygninger som måtte fjernes.

Ved siden av selve byggeprosjektet ble det også gjort en stor jobb med elvebredden mot Steinkjerelva, og i dag er det blitt et attraktivt område blant annet med fine sitteplasser og gangsti.

Med nærheten til elva og med tanke på grunnforholdene generelt ble det også behov for mye spunting og peling forteller Gresdal videre. Men uansett klarte man å holde fremdriftsplanen, og 1. og 2. september var det mange arrangementer i huset for å markere at det var klart til bruk.

Mye betong

Selve bygget, er ifølge Ståle Gresdal, hovedsakelig oppført i betong, både plasstøpt og med betongelementer. Utvendig er det kledd med tegl, mens inne i huset er det en fin blanding av betongvegger og tre-kledde vegger.

Til oppvarming brukes fjernvarme, og prosjektlederen sier også at man ikke har noen energiklassifisering:

– Vi har ikke BREEAM-sertifisering. Men på den annen side har vi en miljøoppfølgingsplan som er basert på BREEAM, og det kan nok tenkes at vi siden gjennomfører en sertifiseringsprosess, sier han.

For øvrig er det ikke bygget noen parkeringskjeller eller andre parkeringsfasiliteter i tilknytning til bygget.

Steinkaret

Kulturhuset har et digitalt visningsrom, Steinkaret, som i seg selv er verd en omtale. Det omtales som et altomsluttende opplevelsesrom, og er det første av sitt slag i Norge. Initiativet kom fra musikeren John Pål Inderberg.

I Steinkaret får tilskuerne en omsluttende opplevelse, omtrent som å gi inn i store sammenhengende verdener av ultradetaljert video på alle vegger og gulv. 30 millioner pixler vil respondere på publikums bevegelser og innfall, og nye, multidimensjonale opplevelser skapes i samspillet mellom teknologi og mennesker.

Blant aktivitetene som var planlagt fra starten, var blant annet å tilby en opplevelse av kunstneren Jakob Weidemann. Senere i høst er det også pålagt en egen Hilmarfestival, en presentasjon av felespilleren og komponisten Hilmar Aleksandersen, som også er tilgodesett på flere måter, blant annet med en stor statue ved inngangen til Kulturhuset.

Alt i alt er dette et bygg som huser mange funksjoner, er et stort bygg, men likevel oppleves avstandene som små. Arealene er lyse og preges av god kvalitet. Bygget ønsker deg velkommen inn og det har klart å skape en harmonisk og imøtekommende atmosfære. Også utvendig har prosjektet klart å binde sammen og å fullføre torget med alle sine publikumsrettede funksjoner.

Arkitekturen

Arkitekter bak kulturhuset har vært Pir 2 og Praksis arkitekter, og fra arkitektene er kommentaren først og fremst at hele prosjektet er en del av kommunens satsing på å bringe kulturen tilbake til bysentrum og er en del av satsingen kulturkvartalet.

– Torget har i mange årtier hatt en utflytende situasjon mot Steinkjerelva i nord. Med etableringen av Kulturhuset har vi fokusert på å danne den fjerde og definerende veggen i torgrommet. Ivaretakelsen av siktlinjen til branntårnet og silhuetten til det omkringliggende landskapet på Eggevammen gjennom hovedgata, Kongens gate, er et viktig premiss som har formet byggets avtrappende møte med torget. Aksen var i sin tid et viktig premiss i Sverre Pedersens plan for gjenreisningsbyen Steinkjer. Steinkjer Kirke er den «hvite dronninga» på Torget, og øvrig bebyggelse legger seg inntil med sine varme sand- og okerfarger, sier Gunvor Jørstad fra Praksis.

Kulturhuset er brutt opp i ulike bygningsvolum som artikulerer funksjonene i bygget, og bygd i sandfarget tegl med patina og fargespill.

Tegl er hovedmaterialet og spiller på lag med store glassflater, eloksert aluminium i ulike varianter (preget og perforert) og puss på det eksisterende bygget i Strandveien 4. For å fremheve funksjoner, lys- og skyggespill samt skape variasjon er det jobbet med relieffmuring i tegl. Både Steinkaret på torgsiden i sør og Elvesalen mot nord har fått relieffmuring med henholdsvis uttrekte kopper og skråstilte steiner for å skape synlighet og variasjon.

Byggets hovedinngang mot Torget er trukket ut av torgflaten og via hovedinngangen åpenbarer det mot atriet, åpen over tre plan og med henvendelse mot elverommet. Alle byggets ulike aktører kobles mot atriet og fellesskapet. Biblioteket er plassert mot Torget. Spesialtilpasset terrazzo, utstrakt bruk av askfinér og varme, støvete fargetoner skaper en inviterende helhet. Gridet/rutenettet fra kirkefronten har inspirert oss, og er fortolket videre i inndeling av vinduer, finerte vegger med belistning, fast bokhylleinnredning og ned til utforming av tepper.

Interiørkonseptet bygger videre på dette og med forankring i Steinkjers natur og historie.

Bygget huser ulike aktører med svært varierende funksjonskrav til sine arealer. Ingen rom er like, og det er jobbet intenst over år for å skreddersy løsninger for galleri, museum, saler, kino og bibliotek. Konstruksjonen mellom kino og bibliotek er som en følge av lydkrav totalt 1,5 meter, med en sinnrik og uttenkt sjiktoppbygging.