Bryne storhall

Klikk her for å se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Representantene fra totalentreprenøren, Lene Otilie Frafjord og Stian Lunde Høgåsen, kaller flerbrukshallen et velutstyrt og kompakt bygg. Høgåsen har hatt ansvar som prosjektleder, mens Frafjord er produksjonsleder hos Skanska, funksjonen som mange kaller byggeleder.

Flerbrukshallen ligger ikke langt fra Bryne sentrum, i et veletablert boligområde og tett på en eldre, kommunal skole. Utendørsanlegget til den nye storhallen skal benyttes i fellesskap med en annen skole, som ligger like ved.

Del av et større prosjekt

De to hallflatene ligger etter hverandre. I full lengde er hallen over 90 meter lang. Takhøyden er ni meter, som tilfredsstiller kravet i toppseriespill i mange idretter. Hver hallflate kan deles opp i tre mindre deler. Slik kan seks grupper trene samtidig, derfor er det også seks garderobesett. Om kommunen ønsker er det også mulig å ettermontere flyttbare tribuner i hver kortende, og ha en stor arena i midtfeltet.

Flerbrukshallen rommer i tillegg flere dommer- og lærergarderober, stort klubblokale, sosialt rom samt trening/styrkerom, tekniske rom, med mer. Nybygget inngår i helhetlig plan for området, som over tid skal transformeres i en kombinasjon mellom det offentlige og private.

Flerbrukshall

Før det fysiske arbeidet startet ble det, ifølge Skanskas prosjektleder, gjennomført et gjennomarbeidet forprosjekt, med en lang avklaringsfase. Opprinnelig var tanken å plassere hallen på eksisterende nivå. Men en tolv meter høy hall, i over 90 meters lengde, ville blitt svært dominerende på flate Jæren. Før konkurranseutlysning ble det bestemt å senke den, slik at gulvet i hallen ligger cirka fire meter under topp terreng. Fortsatt ruver bygget åtte meter over terreng på det høyeste, men det oppleves veltilpasset.

Påkostet materialbruk

Byggets hovedetasje er oppført med stålbæresystem og Ruukki-elementer. Disse er utvendig kledd med trekledning. Den delen av etasjen som huser fellesarealer, som trimrom, toaletter, kiosk, sosialt rom og klubblokale, er oppført med tradisjonell bindingsverkkonstruksjon. I fellesarealene er det en utstrakt bruk av ask-kryssfinér og spiler på veggene, mens gulvene er slipt betong. Det er også spiler i innvendig tak i fellesarealene, bortsett fra hallen.

Utvendig er de flate delene av taket dekket av sedum. På skråtakene valgte arkitekten, Asplan Viak, å anbefale trepanel.

– Det er valgt robuste materialer, men dette er ikke nødvendigvis de rimeligste som kunne vært benyttet. Samtidig, om du skal bruke penger på offentlige bygg, mener jeg det er riktig at de benyttes til bygg med stor publikumstilgang, slik at investeringen kommer allmenheten til gode. Og vi i Skanska synes jo det er kjekt å få bidra til å bygge fine bygg, sier Stian Lunde Høgåsen.

Kort byggetid

Det ble tidlig gjennomført en samspillsfase, for å se på muligheter for å redusere kostnader ved å ta bygningsmessige grep. Et tiltak var å ikke kle Ruukki-elementene i hallen med finerplater, som opprinnelig var planlagt. Samtidig har kommunen vært tydelige på hva de ikke ønsket å fire på.

Samspillet startet sommeren 2022, kontraktsinngåelse ble gjennomført i oktober 2022 og få uker etter, allerede november 2022, startet byggingen. Da kom entreprenørene til en tomt som var byggeklar, allerede ferdigstilt i regi av kommunen. Bygget ble overlevert ved årsskiftet 2023 – 2024. På grunn av uventet tidlig og kaldt vintervær har aktørene blitt enige om en fristforlengelse på utomhusanleggene. Store deler av det omkringliggende området skal kommunen også selv opparbeide.

Velutstyrt og kompakt

Sosialt rom/klubbrom, lærerværelse for skolen, samt rom for styrketrening, driftskontor for driftsleder og en større toalettkjerne ligger samlet i tilknytning til hovedinngangen. Hallene, med tilhørende garderobeanlegg, tekniske rom og renholdsentral, ligger på nederste nivå.

Gulvet i nederste etasje er støpt plate på mark, mens hulldekke er benyttet som etasjeskiller over garderobene. Ytterveggene er stedstøpt, mens noen av skilleveggene mellom garderobene, de tribunene hviler på, er av prefabrikkerte betongelementer.

Takhøyden i hallen gir god takhøyde både i garderobene og i værelsene over disse.

Energi, miljø og infrastruktur

Bygget har el-kjel og vannbåren gulvvarme, samt balansert ventilasjon med varmegjenvinning. Taket er tilrettelagt for solceller og det er lagt inn rør for fremtidig tilkobling til fjernvarmeanlegg. Miljøklasefiseringen er Breeam-Nor Very Good.

Takket være takhøyden og formidable vindusvegger oppleves bygget åpent og transparent. Men her er mye som ikke synes. Over de innvendige takene i hovedetasjen ligger kabelkanaler, ventilasjonsrør, sprinkleranlegg og innvendig taknedløp. Bygget er sprinklet både over og under himling.

– Ventilasjonskanalene, på over en meter i diameter, ligger parallelt med kabelstigen. Når de er lagt på plass, kommer du ikke rundt for å utføre annet arbeid. Derfor var det avgjørende å arbeide grundig med rekkefølgene på leveransene, understreker de to fra Skanska.

Roser underleverandører

– Hvordan har prosessen vært?

– Vi klarte å overlevere på avtalt dato fordi alle som deltok har dratt i samme retning, og virkelig stått på for at vi sammen skulle lykkes. Bygget er preget av fine flater, men finér er også krevende flater. Om det kommer en skramme på disse, må en skiftes. Du kan ikke sparkle dem som på gips, for eksempel. Derfor gir de ekstra utfordring i selve byggeprosessen. Også spilehimlingen er et lekkert, men avansert produkt, svarer Stian Lunde Høgåsen.

Både han og produksjonsleder Lene Otilie Frafjord berømmer innsatsen fra underentreprenørene, som virkelig har stått på.

– Når vi er ferdige med betongdelen, er vi ferdige med vår del av det fysiske arbeidet. Da er vi helt avhengige av underleverandørene, og at de jobber med oss, for å lykkes. Det har de virkelig gjort på prosjektet, understreker Lunde Høgåsen.