Risenga ungdomsskole

Det er få områder rundt Oslo der det er så mye aktivitet som på Risenga ved Asker. Byggeplasser for ny ishall, utvidelse av idrettshall, ny videregående skole og boliger ligger tett på hverandre på et lite område. Nå er NCC ferdig med sitt prosjekt, en ny ungdomsskole.

- Ny skole på Risenga har vært et behov i flere år, basert på befolkningsvekst og stort behov for oppgradering av den eksisterende skolen. Det har vært mange runder med vurdering av rehabilitering, og lokalisering før valget ble det om å oppføre et nytt bygg på eksisterende tomt, sier prosjektleder Mette Kringen i Asker kommune til Byggeindustrien.

- Det var en plan- og designkonkurranse utlyst av Asker kommune. Vi hyret inn konsulenter og arkitekt for å forme bygget i henhold til konkurransegrunnlaget. Vi valgte NSW Arkitektur som arkitekter, sier prosjektleder Bao Huynh i NCC til Byggeindustrien. Han ledet prosjektet i store deler av byggefasen, før Gisle Ranheimsæter overtok mot slutten.

L-form

Risenga ungdomsskole har seks parallelle klasser, og plass til 540 elever samt cirka 60 lærere. Man har lagt til rette for sambruk med Asker kunst- og kulturskole, og har både forsamlingssal, spesialrom for musikk. I tillegg er det spesialrom for mat og helse, tre og metall, keramikk og tekstil samt tekstil og tegning. Den nye ungdomsskolen har også kafe for kantinedrift, administrasjon og bibliotek. Det arkitektoniske grepet som skilte NCC/NSW fra de andre i konkurransen var at det formet skolen som en L med åpning mot resten av Risenga-området.

- Skolen er utformet som en L med skolens «hjerte» og inngang i senter, med en lineær sirkulasjonsakse. Langs denne lineære aksen er alle skolens funksjoner lett tilgjengelig, og skolens forsamlingshall ligger i plan 1 med direkte adkomst for publikum, forklarer daglig leder og arkitekt Lise Rystad og arkitekt Hanne Winsnes i NSW Arkitektur til Byggeindustrien.

- Aksen forbinder skolens uteareal med den grønne fotballbanen på den ene siden med den grønne skogkledde kollen på den andre siden. Bygningens plassering og utforming med den gjennomgående aksen forbinder og synliggjør karaktertrekkene ved tomten og skaper gjennomlys, legger de til.

Arkitektene trekker også frem atriet, som ligger i aksen og forlengelsen av skolens uteplass med et generøst overdekket uterom før selve hovedinngangen.

- Et amfi tar opp terrengets høydeforskjell, og atriet har derfor to nivåer i sin langstrakte form. Det gir god kontakt og utsyn til uteområder samtidig som det binder sammen alle funksjoner inne i bygget, sier de.

Arkitektene mener også at bygningens organisering og struktur skaper rolige og varierte soner i trinnenes hjemmeområder, med nærhet til samlende aktiviteter i atriet. Alle undervisningsrom har store vinduer og dagslys med utsikt mot forplassen eller skogen. Utomhusanlegg er prosjektert av Blå Landskapsarkitekter, også dette i tett samarbeid med NSW.

Løs skifer

Rivingen av den gamle skolen startet etter høstferien 2018, mens byggingen kom i gang etter jul.

- Det var en del forurensede produkter i skolen vi rev. I konkurransegrunnlaget var det utarbeidet en miljøplan som kartla omfanget. Før rivearbeidene startet ble denne komplettert med ytterligere undersøkelser, som ga oss kontroll på sortering av rivemassene, forteller de to prosjektlederne.

Man støtte for øvrig ikke på noe forurenset masse under grunnarbeidene, men møtte en kjent utfordring for Asker-området.

- Hvis du kjenner Asker, så vet du at berggrunnen i Asker består av løs skifer. Fjellskrenten i bakkant av bygget besto av løs skifer, og der måtte vi sette i gang ekstra tiltak. Vi måtte sprøyte på fiberbetong og feste fjellbolter for å holde fjellet på plass, på grunn av rivingen av bygget oppe på fjellet, sier Huynh.

Prefabrikkerte yttervegger

Etter at grunnarbeidet var ferdig startet selve byggeriet. I slutten februar 2019 startet fundamenteringsarbeidene, mens prefab-, stål- og betongarbeidene kom i gang i begynnelsen av juni, og var ferdig i oktober samme år.

- Selve bygget er veldig tradisjonelt. Betongplate på fjell i bunn. Grunnfjellet stuper bratt ned ved sandvolleyballbanen. Der har vi pelet tolv stålkjernepeler til fjell. Det var rundt åtte til ti meter der vi måtte pele, siden det stupte så brått, forklarer Huynh.

- Bæresystemet er hulldekker og stålkonstruksjoner. Fasadene er bygget med prefabrikkerte yttervegger som kommer fra Estland. Da kommer vinduene og panelveggen ferdig plastret innvendig, og blir montert i deler på byggeplassen, fortsetter han.

- Sparte dere mye tid på dette?

- For å få tett bygg sparte vi veldig mye tid på dette. Vi kom akkurat i den vinterperioden, og vi ønsket tett bygg tidlig for å få begynt med innvendige arbeider. Hadde vi bygget med standard yttervegger, så hadde vi ikke greid å lukke bygget før vinteren, svarer han.

En annen utfordring har vært takhøyden i byggets første etasje. Denne etasjen inneholder et stor forsamlingsrom hvor det måtte være seks meter under taket. Entreprenøren så på andre løsninger for å ha en mer ordinær høyde i resten av etasjen, men det lot seg ikke gjøre for å få til kravene om universell utforming. Dermed la forsamlingsrommet premissene for den spenstige takhøyden.

Fossilfri byggeplass

Noe som gjør at byggeplassen har skilt seg litt ut fra andre, er at prosjektet har vært gjennomført som en fossilfri byggeplass med bruk av energikilder som ikke gir CO2-utslipp.

- Det har medført at alle tunge maskiner og utstyr enten har vært elektriske eller gått på biodiesel. Når maskinene er på plassen med diesel, så måtte de dokumentere at de har det i tanken. I byggefasen er det brukt pelletsfyring og fjernvarme fra en sentral som er tilgjengelig rett ved siden av, ved Leikvollhallen på Risenga, forklarer Huynh.

NCC har for øvrig boret og etablert ni energibrønner på tomten, fra rundt 200 til 250 meter ned i bakken.

Først i løypa

Nærheten til fire, fem andre prosjekt med nærmest samme tilførselsvei kunne ha gitt prosjektet en stor logistikkjobb. Som nevnt er det stor aktivitet med mange forskjellige entreprenører i det samme området, men her har NCC hatt en fordel.

- Vi var heldige som var først ute. Vi hadde mesteparten av de tyngste transportene inn til byggeplassen før de andre var kommet i gang, og det var ganske gunstig. Nå er det mye mer trafikk og inngjerdinger, som nok kunne skapt problemer for oss om disse prosjekter hadde kommet samtidig med vårt, forklarer NCCs prosjektleder.

- Det er etablert et eget koordineringsprosjekt med overordnet fokus på sikkerhet for 3.person, logistikk og koordinering av de ulike prosjektene, forklarer Kringen i Asker kommune.

Både Huynh og Ranheimsæter kan fortelle at det har vært et godt samarbeid med byggherren, og det har vært en god prosess. De legger heller ikke skjul på at den gode prosjekteringen som var gjort i samspillsfasen har gjort sitt til at prosjektet har gått så å si knirkefritt. Samtidig skryter de av underentreprenørene og leverandørene.

– De har tatt tak og gjort et bra arbeid. Det er benyttet tradisjonelle løsninger og arbeidet har holdt en god standard, avslutter Ranheimsæter.