Kristian Augusts gate 13

I Kristian Augusts gate 13 i Tullinkvartalet i Oslo har Entra gjennomført et ombruksprosjekt i en grad ingen har gjort før i Norge. Antakelig er prosjektet helt i front i verden i sirkulær tankegang og ombruk av byggevarer.

Byggherre Entra visste tidlig at de ville legge lista høyt på miljøtankegangen i prosjektet da de kjøpte opp kontorbygget fra slutten av 1950-tallet.

– Det var naturlig å tenke at dette skulle bli et pilotprosjekt. Vi har hatt Powerhouse Kjørbo, som var verdens første rehabiliterte plusshus, og Powerhouse Brattørkaia, Norges største nybygde plusshus. Vi fikk gjort en kartlegging av Kristian Augusts gate 13, og vi så at det var gunstig å kjøre et ombruksprosjekt, og vi fikk med oss leietaker Spaces som ville leie hele bygget hvis vi gjennomførte ombruksprosjektet, forteller prosjektleder Håvar Haugen Espelid i Entra.

Nytt og gammelt

Prosjektet er gjennomført som byggherrestyrt entreprise med entreprenørbedriften Haandverkerne som hovedentreprenør.

Omtrent 3.600 kvadratmeter kontorlokaler er rehabilitert, og i tillegg har man bygget et nytt tilbygg på rundt 700 kvadratmeter. Her har man blant annet brukt totalt 21 hulldekker hentet fra regjeringskvartalet, en hel del brukt stål fra riveprosjekter og midlertidige konstruksjoner, og den arkitekttegnede nye fasaden er kledd med en blanding av brukte stålplater og komposittplater skåret opp og håndmontert. Nye brannvegger ar blitt bygget med teglstein fra ulike riveprosjekter i Oslo.

Den gamle fasaden ut mot Kristian Augusts gate er rehabilitert, og det samme er murpussfasaden mot bakgården. Den gamle innkjøringen til bakgården er nå resepsjon, komplett med eksisterende flislagte vegger og søyler. De nye slipte betonggulvene er levert med resirkulert glass i tilslaget, så selv der man har nye materialer i prosjektet, er ombruk fortsatt i sentrum.

Både utendørs og innendørs i prosjektet har en hel del byggevarer fått nytt liv, og der man ikke har funnet brukte materialer med god nok dokumentasjon, består bygget av overskuddsvarer eller nye byggevarer spesialvalgt for høy ombruksevne i neste omgang.

– Vi kjøpte bygget i 2016, og koblet tidlig FutureBuilt inn i loopen for å følge deres kriterier for ombruksbygg. På bakgrunn av dette ble det arrangert en del workshops hvor vi tok for oss noen elementer ved ombruk, og det var flere interessenter i bransjen som meldte seg. Vi lærte mye i workshopene, men hele dette prosjektet har vært en stor læringsarena hvor vi har prøvd, feilet og lyktes, sier Espelid.

Ny realitet

Veldig mye av prosjektet er nybrottsarbeid. Det som virkelig er nytt, er at man har brukt så lite nytt som mulig i rehabiliteringen og byggingen.

Prosjektleder Kenneth Olav Christensen i Haandverkerne er imponert over hva man har fått til i pilotprosjektet.

– Dette er ikke det første bruket jeg er på, og man har jo snakket om ombruk før, men det har ikke vært noen realitet i det. Det har faktisk vært en utfordring å skru om hodet til å tenke reelt på gjenbruk, og jeg er mektig imponert over hvordan alle deltakerne i prosjektet har greid å se hvordan dette skulle gjøres og hvordan de har tenkt på det gamle og det nye i prosjektet, sier Christensen.

Selv om omtrent tre firedeler av prosjektet består av ombrukte materialer, forteller prosjektlederen at det har vært ryddig og oversiktlig, med ferdig testede, prekappet og godt preparerte materialer på byggeplassen. Den største utfordringen her har egentlig vært logistikken, som har vært vanskelig på den sentrale og svært trange tomten.

– Materialene har kommet til byggeplassen dag for dag i stedet for uke for uke, forteller Christensen.

Tenkte baklengs

Det å få tak i gamle byggematerialer med tilstrekkelig dokumentasjon har vært en utfordring som har preget hele prosjektet. Interiørarkitekt Annethe Thorsrud i Scenario forteller at de har vært nødt til å snu helt rundt på hvordan de tenker leveranser i et byggeprosjekt.

– Normalt ville man kanskje gå ut i markedet og si at man leter etter rekkverk, men i dette prosjektet har vi heller gått ut og funnet materialer. Deretter har vi tenkt «Hva kan vi bruke dette til?». Vi har tenkt baklengs, sier hun.

Rekkverkene inn mot en stor lyssjakt i Kristian Augusts gate 13 er for eksempel laget av gitterrister fra Tøyenbadet. Reflektorene som leder dagslyset ned fra glasstaket i sjakten, kommer også fra riveprosjektet på Tøyen, men ombruksprosjektet på Tullinløkka gir nytt liv til deler fra mange forskjellige bygg.

En del av materialene er fremskaffet av den spesialiserte ombruksrådgiveren Resirqel, som utformer ombruksrapporter for mange store riveprosjekter i Norge, og ellers har samtlige aktører i prosjektet brukt sine kontaktnettverk for å finne nye kilder til gamle materialer.

– Vi har dratt ting så langt det har latt seg gjøre, og der vi ikke har greid å finne brukte byggevarer med god nok dokumentasjon, har vi brukt overskuddsvarer. Der hvor det ikke har vært mulig, har vi fokusert på at nye materialer i bygget kan bli gode ombruksvarer i neste omgang, sier Entra-prosjektleder Håvar Haugen Espelid.

Stor utfordring

Det har ikke vært mulig å lagre materialer på plassen i det trange prosjektet, og siden ombruksmarkedet i Norge ennå er svært nytt og lite utviklet, er ekstern lagring en utfordring. Entra har benyttet egne eiendommer, samt leide eiendommer både i og rundt Oslo for å mellomlagre ombruksvarene etter hvert som man har fått tak i dem.

– Det blir selvfølgelig en tilleggskostnad når man er avhengig av å leie mye lagringsplass. Når du driver med ombruk, er du helt avhengig av aktørene som sertifiserer, lagrer og kjører ut varene, og dette må bli enklere enn det er i dag, sier Espelid.

Prosjektlederen tror ombrukstankegangen trenger tid til å modnes i byggenæringen, men har tro på at den er liv laga.

– Regelverket er en utfordring, og tilgangen på produkter er en utfordring for ombruk i dag. Når flere kommer på banen, vil flere kunne gjennomføre ombruk. I første omgang må det nok gjøres i mindre skala enn vi har gjort i dette prosjektet, men jeg tror absolutt ombruk har kommet for å bli, og på sikt kan det nok skaleres opp også. Vi er kjempefornøyde med hva vi har fått til her. Noen av tingene som vi trodde vi skulle få til, var ikke like lett som forventet, men noen av tingene som vi trodde var skikkelig vanskelige, det har vi fått til, sier han.

Interiørarkitekt Annethe Thorsrud forteller at leietaker Spaces også er godt fornøyd med det innovative bygget som de snart skal flytte inn i.

– Vi har fått til noe unikt her, og det har også blitt et godt kommersielt produkt. Bygget er på ingen måte dårligere av at man har fokusert på gjenbruk, og man sitter igjen med et bygg som skiller seg ut. Her har man oppdaget at gjenbruk kan være enklere enn man har trodd – det handler bare om mind-set. Det tror jeg kanskje er den største lærdommen fra prosjektet – dette kan gjøres på andre bygg også, sier hun.

Lærerikt

Prosjektet er ferdigstilt på litt over ett år, med byggetid fra juli 2019 til november i år. På det meste har man vært 67 mann i sving på én gang inne i bygget. I løpet av byggetiden har de hatt én fraværsskade på prosjektet.

Prosjektleder i Haandverkerne Kenneth Olav Christensen er fortsatt stolt over hva leverandører, entreprenører, rådgivere og byggherre har fått til i pilotprosjektet.

– Det er lagt inn veldig mye tid og energi i dette prosjektet, og jeg tror ikke Norge er 100 prosent klar for en sånn oppgave, men vi har fått til mye mer enn jeg trodde vi skulle få til, og vi har lært enormt mye, forteller han.