Austrått svømmehall

Svømmehallen rommer konkuransebasseng med internasjonale mål, terapi- og treningsbasseng, samt tilhørende garderober, badstuer og fellesareal. Oppe er egen personaldel med garderobe, kjøkken og møterom. I vestibylen, på vestsiden like innenfor inngangsdørene, er fellesareal med kiosk,
resepsjon og gjestetoaletter. Bygget har også dommerrom, vaktrom med oversikt over alle tre bassengene, samt sosialt rom, kjøkken, møteareal og pokalskap for svømmeklubben.

Bruttoarealet for hele bygget, over fire plan, er cirka 5.500 kvadratmeter. Det er plassert forholdsvis høyt, men er bygget inn i terrenget på en måte som gjør at det likevel ikke ruver. Byggherre er Sandnes kommune og Byggmester Sagen har hovedentreprisen for byggfagene.

Imponerende volum

I slutten av oktober 2018 sto følgende i en artikkel i lokalpressen; «Den gode nyheten er at Sandnes får sin første svømmehall på over 30 år. Den dårlige nyheten er at det tar et par måneder ekstra. Men svømmehallen åpner våren 2020.» Det var år før korona-viruset forstyrret alle planer denne våren. Men prosjektet har også håndtert andre utfordringer undervegs.

Tribunene ligger på den ene langsiden av bassenget. På den andre langsiden, nordsiden, slipper veldige vinduer inn dagslyset fra gulvet og opp. Nordveggen er cirka 52 meter lang. Vindusflatene nederst bidrar til å viske ut skillet mellom inne og ute. Over vinduene ruver en veldig betongvegg, som i hovedsak hviler på de begrensede søylene mellom hvert vindu.

I hallen er høyden under tak 10,7 meter på det høyeste. Høyden og takformen er et resultat av nødvendig høyde over stupetårnet, kombinert med at takformen med slakt saltak er med på å modellere volumet. Begrenset tomteareal og forutsetningen om passivhus gav utformingen med et kompakt, kubisk volum.

Er festet til fjellet

Området heter Iglemyr, og ikke uten grunn. Bygget er plassert i et våtdrag i fjellgrunnen, og står faktisk talt i vann. Derfor er hele underetasjen en vanntett konstruksjon. Bygget hviler på peler som er boret ned og gyst fast i fjellet. Samtidig er det festet med strekkpæler, for å hindre oppdrift.

Avløpsrørene ligger under betongbunnplaten og hele bygget står på en plate av isopor.

Grunnforholdene ga forsinkelser. For å ikke forstyrre stabiliteten, måtte massene fylles inn gradvis rundt bygget, med en halv meter om gangen.

Materialvalg

Bassengene er støpt som vanntette konstruksjoner. De dypeste delene av bassengene står på gulvet i underetasjen. Foruten dette rommer kjelleren teknisk utstyr, vannrenseanlegg, pumper, ventilasjonsaggregat og pumpekummer til bassenget.

Utvendig oppleves bygget som en kraftig konstruksjon, preget av vedlikeholdsvennlige løsninger. Innvendig er det en slående kombinasjon av rå betong, lys og luftighet – og tiltalende detaljer i tre.

Svømmehallen er bygget med en våt sone og en tørr sone. Alle ytterveggene i våt sone er av betong, tekket med trespiler. Det ligger fuktsperre utenpå betongen, og så er treveggen bygget utenpå denne. I tørrsone er veggene av tre, med stål som bæring av takkonstruksjonen.

107 betongbiler

Det som finnes av prefabrikkerte betongelement er hulldekker mellom andre og tredje etasje, hovedtrappen og tribuneelement, alt levert av H-Element, via Total Betong AS. For øvrig er alt plasstøpt.

– Betongarbeidet var utfordrende, sier Byggmester Sagens prosjektleder Karl Ove Kolstø.

– Bunnplaten ble støpt på en dag, betongen ble levert av 107 betongbiler, forteller han.

Bardunerte veggen

På smale betongsøyler hviler den veldige betongveggen mot nord. Forutsetningen for å reise bygget, uten fare for at veggen skulle dette ut, inn eller forskyves, var midlertidige avstivinger. Veggen ble festet med seks enorme wiere i hver akse, tre i høyden.

– Dette holdt bygget stabilt til vi fikk låst veggen fast med taket. Men de seksti bardunene gikk på kryss av hele bygget, inkludert gjennom bassengene, og skapte naturlig nok utfordringer for fremdriften, forklarer Byggmester Sagens formann på prosjektet, Rolf Torgersen.

– Det var avgjørende å få på taket så fort som mulig. Men det stabiliserte ikke bygget før takplatene var på og dannet en stiv skive, sier han.

Prosjekteringen var lagt til Byggmester Sagen, som leide inn en egen prosjekterende, Procon, for å få kontroll på avstivingen og planleggingen av bygg-gjennomføringen.

Flytende taktekking

Taket er en liten historie i seg selv. Også det er delt inn i en våtsone og en tørrsone, med to separate oppbygginger, delt av et klimaskille utført med fuktsperre. For å slippe å punktere dampsperren i våtdelen, er takkonstruksjonen og dampsperrene festet på ordinært vis, mens den øverste tekkingen flyter på toppen.

– Det er etablert som et vakuumtak. I taket har vi ventiler som gir undertrykk ved vind. Derfor blir yttertaket sugd fast i underlaget når det blåser. Fordelen er at vi slipper å punktere dampsperren, beskriver Sagens prosjektleder.

Innsatsen for å ivareta behovene knyttet til fukt har gitt resultat. De har også lyktes i å bygge et meget tett bygg.

Nesten i mål

Arbeidet startet i mars 2018, og skal være ferdig i august. Så blir åpningen i løpet av høsten. Vi besøkte bygget i begynnelsen av juni. Nå gjennomføres en testdrift som skal ta tre måneder, samtidig som siste rest av jobben gjøres.

Byggmester Sagen har selv styrt alt det byggmessige arbeidet, bortsett fra tekniske fag og grunnarbeidene. De laget fremdriftsplaner for sine arbeider, planene har gått inn i hovedfremdriftsplanen organisert i samarbeid med byggherren.

Planen har som beskrevet blitt forskjøvet noen ganger, også forårsaket av lekkasjer i fjellet på grunn av peling.

Lykkes sammen

Å komme i mål med noe slikt handler om planlegging og organisering, og viljen til samarbeid. Da bygget var tett innførte hovedentreprenøren for byggfagene daglige basmøter.

– Det er ofte da folk begynner å gå i veien for hverandre. Med daglige møter får du ryddet opp hver morgen. Da slipper vi å løpe rundt og spørre folk i løpet av dagen. Vi satte også opp arbeidsplan 14 dager frem i tid. Dette forebygger forsinkelser og heft. Når du vet hva som skjer om 14 dager, vet du at du selv må være ferdig, for da kommer neste mann, forteller Torgersen.

Karl Ove Kolstø er enig.

– For å ha en effektiv fremdrift, er det riktig med samarbeid på tvers av kontraktene. Uten det hadde vi ikke lyktes i å holde denne fremdriftsplanen, mener han.

HMS

Prosjektet har kun to registrerte skader, og det var vrikkede ankler. Igjen har de arbeidet forebyggende.

– Bare knyttet til hvordan arbeiderne skulle lykkes i å sikre seg i enden av dragerne, før det var tilkomst for lifter, hadde vi mange møter og la detaljerte HMS-planer for å ivareta sikkerheten. Jeg føler at samarbeidet har vært bra innen HMS, sier Kolstø.

I innspurten kom korona-pandemien til landet. Da gikk for eksempel bemanningen på murerne fra 16 til tre over natten. De hadde reist hjem til Polen på helgetur.

Prosjektet innførte en rekke tiltak, som hanskepåbud og maks antall personer i spisebrakken. En periode hadde de daglige møter for å gå gjennom nye tiltak. Alle møtene gikk rett over til Teams, bortsett fra basmøtene. De ble gjennomført i møterommet på byggeplassen, med en person per bord. Resultatet ble seks ukers forsinkelse, og ny forskyvning av fremdriftsplanen.

Flere basseng

Svømmehallen står i et våtdrag hvor salamanderne har fått råde til nå. Utenfor bygget, på siden som vender mot skogen, er det etablert et salamanderhotell med egen dam. Under veien som skiller svømmehallen fra skogarealet et det lagt inn to tunneler for salamandere. De skal gi amfibiene trygg tilkomst fra skolen på nordsiden til hotellet og dammen, og så videre til skråningen på vestsiden hvor salamanderne trekker opp for å overvintre. Takvannet fra bygget ledes til salamanderdammen.

Byggmester Sagen har for sin del akkurat fått tilslag på rehabilitering av Giske svømmehall, også den i Sandnes kommune. Dette blir firmaets fjerde svømmehallprosjekt.