ILP-bygget

I 2009 ble Høyskolen i Tromsø og universitetet i byen fusjonert, og dermed vokste det etter hvert frem et behov for å samlokalisere virksomhetens lærer- og pedagogikkutdanning. Skulle man få til en god samlokalisering var realiseringen av et prosjekt nødvending, ettersom bygget måtte huse både en stor stab og nærmere 2.000 studenter. Det ble arbeidet med prosjektet gjennom flere år, og i juli 2015 fikk Statsbygg oppdraget med å planlegge og bygge ut et nybygg for universitetets institutt for lærerutdanning og pedagogikk. Nå står bygget klart, og Statsbygg har overtatt prosjektet fra totalentreprenør Econor, som sammen med Filter arkitekter, har stått for utbyggingen av prosjektet som er en del av Campus Breivika. Studenter og ansatte har allerede tatt bygget i bruk, og selv om noen detaljer gjenstår i innredningen av de mange spesialrommene, er det meste av bygget i full drift.

Prosjektet er totalt på cirka 11.000 kvadratmeter fordelt på seks etasjer. Bygget er i utgangspunktet planlagt for 1.900 studenter, 175 arbeidsplasser for ansatte og i tillegg 80 kontorarbeidsplasser for masterstudenter. Bygningskroppen har et fotavtrykk på cirka 1.600 kvadratmeter – og befinner seg midt i Campus Breivika, med fiskerihøyskolen som nærmeste nabo.

Totalentreprise med løsningsforslag

– Nybygget er et såkalt kurantprosjekt, der Statsbygg står som både utbygger og utleier. UiT forplikter seg til en leiekontrakt på 30 år, forteller prosjektleder Per Mathisen i Statsbygg.

Etter en programmeringsrunde med universitetet kom Statsbygg til at prosjektet var såpass grundig planlagt og gjennomtenkt fra bruker at det lå til rette for en totalentreprise, med løsningsforslag.

– Vi lyste dermed ut en konkurranse med dette bakteppet. Vi hadde ingen plantegninger av bygget før vi lyste ut konkurransen. Etter en prekvalifiseringsrunde fikk vi inn fem interessenter som alle ble med videre og leverte komplette tilbud. Når vi lyste ut konkurransen satte vi et kostnadstak for prosjektet, noe vi fikk positive tilbakemeldinger på. Vi fikk inn flere gode forslag, men endte opp med å gå videre med Econor og deres samarbeidspartner Filter arkitekter. Avtalen ble inngått i løpet av våren 2017, som et forprosjekt. Deretter fulgte en grundig prosess der vi gikk gjennom prosjektet sammen. Bruker, Statsbygg, entreprenør og arkitekt satt sammen i gode samtaler, og ikke minst fikk vi på plass mange gode løsninger i løpet av sommeren 2017. Vi bearbeidet planløsningene for å kunne optimalisere prosjektet. Det er begrenset med tid i en slik konkurranse, så det var et forbedringspotensial i forhold til logistikk og utnyttelse av bygget. Denne prosessen var starten på et veldig godt samarbeidsklima mellom aktørene i prosjektet, og det har holdt seg hele veien ut. Dette har vært et mønsterprosjekt i forhold til åpenhet og dialog, utdyper Mathiesen.

Leiekontrakten ble godkjent av regjeringen 1. mars 2018, og den ferdige utbyggingskontrakten ble signert i våren 2018.

De fysiske byggearbeidene startet opp raskt etter man fikk klarsignal for utbyggingen. Kontraktsummen ble på 270 millioner kroner eksklusive merverdiavgift. I tillegg til denne summen tilkom diverse opsjoner, som blant annet et omfattende solcelle-anlegg på taket. Kontrakten omfattet også utomhusarbeidene.

Solcelleanlegget er spesielt i seg selv, og er det største nord for polarsirkelen. Anlegget er totalt på 1.500 kvadratmeter, og beregnet årsproduksjon ligger på 140 megawattimer. Investeringskostnaden på dette anlegget er på cirka 4,5 millioner kroner eksklusive merverdiavgift. Selve taket er tekket med folie.

– Dette solcelleanlegget blir et pilotprosjekt på et så stort anlegg så langt nord i landet. Erfaringene så langt er gode, og anlegget produserer energi som forutsatt, og vi er nå spente på hvor mye strøm det vil produsere i løpet av vinteren, sier Mathisen.

Innholdsrikt bygg

Bygget ligger på en tidligere parkeringsplass, og man møtte ikke på noen store overraskelser i løpet av grunnarbeidene. Bygget er på seks etasjer, med tre undervisningsetasjer, og tre kontoretasjer - samt en underjordisk kulvert som knytter bygget sammen med resten av bygningsmassen på campus.

Prosjektet er innholdsrikt med en rekke ulike typer undervisningsrom, mange av dem spesialrom for ulike fag. Bygget inneholder også en rekke større samlingsteder og felles oppholdsrom, samt kontor for de ansatte. Underetasjen inneholder blant annet undervisningsrom for mat og helse og kunst og håndverk, to større undervisningsrom samt garderober og grupperom. I underetasjens er det også rom for drift, IT, renhold, varemottak, garderober for ansatte og sykkelparkering. Første etasje, hvor vi også finner hovedinngangen, inneholder blant annet kaffebar, møterom, musikkavdeling, dramasal, to auditorier og flere ordinære undervisningsrom. Andre etasje inneholder naturfagavdeling, fem undervisningsrom, lesesal, ti grupperom og åpne student-arbeidsplasser. Tredje etasje inneholder 52 arbeidsplasser for masterstudenter, grupperom, møterom, administrasjon og ledelse for instituttet og kontorer for ansatte. Fjerde etasje inneholder 28 arbeidsplasser for masterstudenter, grupperom, møterom og kontor for ansatte, mens femte etasje inneholder kontor for ansatte, møterom og personalrom for ansatte.

– Den nederste etasjen skjærer seg delvis under bakken, med en nivåforskjell på 7-8 meter diagonalt gjennom tomten. Den nederste etasjen er utført i plasstøpt betong, mens resten av bygget er et tradisjonelt prefab-bygg. Det er benyttet hulldekker med deltabjelker. Disse har en slett underside på de konstruktive dekkene slik at vi har fått stor fleksibilitet på de tekniske fremføringene. Det er benyttet bindingsverkvegger, med en utvending spilekledning i brannimpregnert tre, forteller Mathisen.

I kontoretasjene er det brukt systemskillevegger, også for enkelt å kunne gjøre planendringer av lokalene. Det er lagt stor vekt på fleksibilitet for fremtidige utbygginger, slik at bygget kan brukes til ulike formål.

Godt fornøyd

Prosjektleder Mathisen er godt fornøyd med resultatet.

– Det er blitt et flott prosjekt, og det har vært en god byggeprosess underveis. Bygget ligner veldig på konkurranseforslaget, ikke minst eksteriørmessig. Innvendig ble det gjort noen tilpasninger innenfor det bygningsvolumet vi hadde tilgjengelig, sier han.

Mathisen legger til at det har vært stort fokus på HMS-arbeidet underveis i prosessen.

– Vi har hatt en god rapporteringsgrad på uønskede hendelser, men vi har hatt et par alvorlige hendelser som vi gjerne skulle vært uten, påpeker han.

Econor har benyttet seg av flere underleverandører og underentreprenører, men har også hatt mange egne ansatte på byggeplassen. Bravida har hatt en total underentreprise for Econor på tekniske oppgavene.

Passivhus

ILP-bygget er planlagt og bygget som et passivhus. Det brukes veldig lite energi i bygget, blant annet med bakgrunn i energien som produseres av solcelleanlegget. Bygget er også tilknyttet et fjernvarmeanlegg. Prosjektet hadde som mål å redusere klimagassutslippene med 30 prosent sammenlignet med et referansebygg.

Byggearbeidet start opp i juni 2018, og bygget ble overlevert med offisiell åpning 11. august 2020.