ViteMeir/Sogndal vgs

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Det nye bygget har allerede høstet mye oppmerksomhet lokalt og på hele Vestlandet både med sin utforming, sitt store miljøfokus og ikke minst med tanke på leietakerne som står for bruken av en stor del av bygget. ViteMeir-senteret er en stor fellessatsing fra både fylkeskommunen, kommuner, det private næringslivet og flere lokale ildsjeler, og opplever allerede stor tilstrømming fra nærmiljøet og skoler i området.

Første vitensenter

Vitensenteret er det første i sitt slag i Sogn og Fjordane, og har på mange måter vært drivkraften i realiseringen av det nye bygget i bygda, som er tenkt å fungere som et samlingsted for hele området. Vestland fylkeskommune er utbygger av prosjektet, og er også største eier i ViteMeir-senteret, som de eier med flere andre kommuner og lokale næringslivsinteresser. ViteMeir-sentret råder over cirka halvparten av de 3.700 kvadratmeterne i det nye bygget, hvor også et kontorfellesskap som er fremleid til næringslivet inngår. Sogndal videregående skule benytter de resterende lokalene. Det er også satt opp et parkeringsanlegg med tak for tungtransporten til skolen, som er på cirka 900 kvadratmeter.

Det nye bygget og bygda Kaupanger, som ligger rundt ni kilometer fra regionssenteret Sogndal, er omkranset av skog, og bruken av tre er også gjennomgående i det nye bygget. Prosjektet ligger like inntil mye trafikkerte riksvei 5, og er dermed godt synlig for alle forbipasserende, og med de store glassfasadene ved inngangspartiet er det mange som har fulgt med gjennom byggeprosessen som nå har benyttet muligheten til å stoppe opp og ta en nærmere titt på prosjektet etter åpningen.

– Det er også noe av meningen med denne satsingen. Vi skal ha et åpent bygg som vi håper skal fungere som et samlingsted ikke bare for skoler og andre besøkende, men også for lokalbefolkningen. Inngangspartiet og kafeen er åpen for alle som ønsker å ta turen inn. Det vil også bli mulighet for virksomheter å arrangere møter og samlinger i lokalene, sier prosjektleder og fagansvarlig for klima i eiendomsavdelingen i Vestland fylkeskommune, Tage Rickard Sundell.

Stor pågang

Bygget ble formelt åpnet med en rekke inviterte gjester 11. november, og allerede har interessen fra omgivelsene vært stor.

– Det har vært et stort påtrykk med besøkende både i byggefasen, men ikke minst nå etter ferdigstillelse. Vitensenteret er også i full drift og har jevnt mange besøkende, ikke minst fra skoler i regionen, legger Sundell til.

Å få bygget et vitensenter i regionen har vært ønsket i lengre tid, men realiseringen av en slik satsing gikk relativt raskt når man fikk de konkrete planene opp på bordet.

– Bakgrunnen for satsingen var at fylkeskommunen hadde behov for å utbedre fasilitetene for linjen til transport og logistikk, yrkessjåfør og tunge kjøretøy til Sogndal vidaregåande skule på Kaupanger. Denne skolen besto tidligere av det som i sin tid var tenkt som foreløpige bygg for undervisning med et brakkebygg, som etter hvert ble mer eller mindre permanent. Når det lokale næringslivet kom på banen med ønske om å etablere et vitensenter i området satte dette ny fart i prosessen, og det endte da med en stor felles satsing som har gitt resultatet vi ser i dag, sier Sundell.

Fylkeskommunen eier tomten som er på cirka 10.5 mål, men denne var før utbyggingen ikke fult ut utnyttet, og fasilitetene til skolen var ikke gode nok.

– Det ble dermed satt i gang en ny detaljreguleringsplan. Vi lyste ut design- og priskonkurransen i 2019. Det var bra interesse rundt konkurransen, og tre team leverte tilbud, som endte med seier til Åsen & Øvrelid sammen med Arkitektkontoret 4B. Konkurransen var vektet 40 prosent på pris og 50 prosent på løsningsforslag og ti prosent på samspillkompetanse. Samspillskontrakten ble signert i november 2019, og deretter startet samhandlingsprosessen, sier Sundell. Han forteller om et tett og godt samarbeid mellom de ulike partene.

– Jeg har aldri vært med i et prosjekt som har vært så bra og preget av lite konflikter og uro. Det er kommet til mange gode felles løsninger underveis, og alle har vært interessert i å levere et godt prosjekt sammen. Prosjektet ble levert uten noen tvister av noe slag, ei heller med tanke på sluttoppgjøret, påpeker Sundell.

– Spennende prosjekt

Byggearbeidene tok til sommeren 2020.

– Byggeprosessen har gått etter planen. Vi hadde en kort byggetid, og noen utfordringer med pandemien rundt leveranser og materialer, men ikke noe som gikk nevneverdig utover prosessen. Vi hadde sterkt fokus på å ha med oss lokale underentreprenører og leverandører, og det fungerte meget bra, sier prosjektleder Ole Rosenlund i Åsen & Øvrelid.

Han kan fortelle om et interessant prosjekt.

– Det har for vår del vært et veldig bra og spennende prosjekt. Det er blant annet det første massivtreprosjektet vi har hatt i Åsen & Øvrelid, og er noe som har gitt mye ny og god kompetanse vi kan ta med oss videre i nye prosjekter. De har dessuten vært strenge gjennomgående miljøkrav i prosjektet, som har gjort at alle har strukket seg litt lenger, sier Rosenlund.

Han viser til at bygget har mange spesialrom, og at to brukergrupper har satt ekstra krav gjennom prosessen, men at hele prosjektet nå er fullført, og de er midt inne i prøvedriftsperioden.

– Det aller meste ser veldig bra ut, og det har selvsagt vært givende å ha vært med på et slikt prosjekt som har skapt så mye positivitet i nærmiljøet, sier Rosenlund. Han er også godt fornøyd med at de ikke hatt noen skader i prosjektet.

De fikk noen mindre utfordringer med starten av grunnarbeidene.

– I forbindelse med utgraving og sprenging av tomten ble det oppdaget noe gammelt udetonert sprengstoff som måtte håndteres, men det ble løst på en bra måte og gikk ikke i stor grad utover den videre prosessen, sier Rosenlund.

Også Sundell er meget godt fornøyd med prosessen og det ferdige produktet.

– Vi er meget godt fornøyde med prosjektet. Gjennom samarbeidet som kom på plass med ViteMeir har vi fått et stort flott bygg som inneholder mye mer enn vi ville laget hvis det bare var skolen som skulle bruke bygget. Fylkeskommunen er som regel ikke en utleieaktør, men vi fikk til en god ordning med vitensentret som stor leietaker i dette bygget, og det er jo også slik at vi i fylkeskommunen gikk som største eier i Vitensenteret i Sogn og Fjordane AS. Nå har vi fått et flott vitensenter og gode lokaler for fylkeskommunens ansatte og elever. Dette innebærer blant annet også en stor oppstillingsplass for alle busser og tungtransport under tak, påpeker Sundell.

Tre etasjer

Bygget er på tre etasjer, og de besøkende blir møtt av et stort og luftig inngangsparti som går opp i alle tre etasjer. I første etasjer finnes også ved siden av utstillingsarealet til ViteMeir, en romslig kafe/kantine, et stort auditorium, med moderne audiovisuelt utstyr, samt garderober, teknisk rom og lokaler for varelevering. I andre etasje er det blant annet mer utstillingsareal til ViteMeir, klasserom og kontor for ansatte. I tredje etasje er det blant annet plassert mer utstillingsareal til ViteMeir, en innovasjonslab, tekniske rom samt en FUS-avdeling, eller et kontorfellesskap, hvor virksomheter kan leie kontorarealer. På utsiden av tredje etasje er det også en relativt stor terrasse hvor man har ulike planter og vekster tilknyttet vitensenteret.

– Dette medførte at hele terrassedekket ble støpt vanntett, noe som var en nokså krevende oppgave, påpeker Sundell.

Det er også et romslig utomhusareal rundt bygget med mange parkeringsplasser, og gode adkomstmuligheter for transportlinjen til skolen. Hele området er belagt med permeabel belegningsstein.

– Vi har lagt et dekke med belegningsstein med titandioxidbelegg rundt bygget. Dette skal spise NOX-utslepp fra bensin- og dieselbiler. Belegget har også bonuseffekten med at det motvirker groing. I tillegg er dekket mer kjøresterkt enn asfalt, sier prosjektlederen.

Miljøbygg

For fylkeskommunen har det vært helt avgjørende at det nye bygget skulle ha et sterkt miljøfokus. Dette har vært bærende gjennom hele planleggings- og gjennomføringsprosessen.

– Dette ble klart helt tidlig i planleggingsfasen. Vi ville ha et rent bygg tuftet på bærekraft. Prosjektet skulle være sterkt drevet av miljøhensyn. Det betyr at dette bygget er fylkeskommunens mest miljøvennlige bygg noensinne, sier Sundell. Han sier at ved at ViteMeir kom inn så var det en god anledning til å ta litt ekstra i på miljøfronten.

– Det er mye som vi har hatt lyst til å teste og strekke oss over tid, og her kom muligheten. Vi fikk nesten frislipp med tanke på prosessen, sier han. Bygget er reist nesten utelukkende med trekonstruksjoner, og det er benyttet flere ulike treprodukter. Konstruksjonen er laget av limtre, massivtre og prefabrikkerte veggmoduler. Fasaden er i malmfuru med jernvitrolbehandling.

– Det har vært et mål å benytte mest mulig tre, men ikke nødvendigvis mest mulig massivtre. Dermed er det massivtre i deler av bærekonstruksjonen, men også flere andre produkter. Woodcon har levert massivtrekonstruksjonen, mens Are Treindustrier har levert en rekke andre treprodukter i bygget.

– Det har vært en god logistikk i prosjektet, og råbygget ble reist på bare åtte uker, sier Sundell. I praksis er det kun brukt betong i fundamentet, og i deler av gulvet av terrassen og her er det benyttet lavkarbonbetong.

50 prosent lavere utslipp

Kravet var i prosjektet å klare et mål om 50 prosent med lavere CO2-utslipp enn i et vanlig referansebygg, og dette har de ifølge prosjektlederen klart.

– Bygget er merket med FutureBuilt-ZERO, og er ett av de grønneste byggene i hele Vestland fylke. Resultatet herfra gjør at vi har korrigert kravspesifikasjonene vi skal jobbe med videre fremover, sier han.

Sundell legger til at sorteringsgraden i prosjektet endte på 99,6 prosent.

Det er også tenkt nytt når det gjelder oppvarming og ventilasjon.

– Ventilasjonsanlegget har ikke tilluftskanaler i vanlig forstand i rom som er under tre meter høye. Der blåser det heller luft inn i himlingen og ned gjennom takplater. Da får vi god fordeling av luft og null prosent trekk, sier Sundell.

Bygget blir varmet opp med lavtempererte varmepumper, og varmepumpene har propan som arbeidsmedium.

På baksiden av bygget er det oppstillingsplass og vaskeanlegg for tungtransport under tak, og på taket er det etablert solcellepaneler.

– Her ligger det 460 kvadratmeter med solceller, som skal produsere minst 55.000 kWh i året, noe som tilsvarer 24,5 prosent av den beregnede energibruken i bygget. Vi skal produsere minst like mye strøm som vi bruker for å drive varmepumpen og med det «nuller ut» CO2-utslipp i drift til oppvarming. sier Sundell.

Han sier det heller ikke er kjøpt inn nye møbler til bygget. Noe skal være plassbygd, men de har også kjøpe inn mye brukte møbler.

Man valgte ikke å gå for et sedumtak eller andre grønne løsninger på taket, men å gå for en lett-tak-løsning.

– Dette ble også delvis besluttet med tanke på CO2-utslipp for å få en mindre materialintensiv konstruksjon. Med et lett-tak kunne vi ha lengre spenn og dermed unngå flere søyler i tredje etasje Ved at vi ikke har solceller på taket her, kunne vi også gå for en lettere konstruksjon, sier Sundell.

Under selve byggeprosessen har man ikke hatt lov til å bruke fossil oppvarming.

Felles løsninger

Prosjektlederen påpeker at man også gjennom hele prosessen har jobbet for å øke kravene og finne gode løsninger sammen, og at byggherren heller har ønsket å gå for gulrot enn pisk, og mener de har lyktes med dette.

– Skal man få et solid prosjekt og gode miljøprosesser, må alle parter ønske dette og jobbe sammen, og det mener jeg vi har fått til på en god måte, sier Sundell.

Han roser ikke minst totalentreprenørens og deres leverandørers innsats i prosjektet.

– Åsen & Øvrelid, samt arkitekt, teknisk leverandør og andre samarbeidspartnere har alle bidratt for å dra lasset og kommet opp med gode løsninger slik at vi sammen har klart skape et flott prosjekt, sider Sundell.

Han skryter også av totalentreprenøres prosjektleder.

– Ole Rosenlund har gjort en veldig god jobb. Bygget hadde ikke blitt så bra uten hans innsats. De har hele veien vært dyktige og løsningsorienterte, og dette vil bli et referanseprosjekt for begge parter. Jeg har aldri vært borti i et prosjekt der vi har hatt en så god tone hele veien, sier Sundell.

Han forteller at dette har vært et spesielt givende prosjekt.

– Dette har engasjert hele lokalbefolkningen, og er noe alle får et forhold til og har et stort eierskap til, sier han.