Fakta
Sted: Kautokeino
Prosjekttype: Skole- og kulturbygg
Byggherre: Statsbygg
Totalentreprenør: Econor
Bruttoareal: cirka 7.000 kvadratmeter
Kostnadsramme: 536,5 millioner kroner, inkl. brukerutstyr
Arkitekt: Snøhetta, 70°N arkitektur og Joar Nango
IARK, LARK: Snøhetta
IARK brukerutstyr Statsbygg: Cadi
Byggeledelse: HR Prosjekt
Rådgivere: Teaterteknisk konstruktør: AIX Arkitekter l
Lysdesigner: DEFA l RIB, RIBr, RIBfy: Norconsult l RIB prefab: AB
Consult l RIVv, RIG, BIM: AFRY l RIA: Brekke & Strand l
RI Veg: Asplan Viak l RI AV-teknikk, RIA (kulturbygg): COWI l
RIE: Multiconsult, Rambøll l RIVr, Breeam, BIMk: Sweco
Underentreprenører og leverandører: Bæresystem betong: Jaro l
Montasje: Bjørn Ovik l Maling og gulv: Alta Fargehandel l
Utomhus: Anleggsgartner Stian Olsen l Rørlegger: Bravida l
Sprinkler: Bie Sprinkler l Elektro: E. Halvorsen Elektro l
Auto-masjon: EM Systemer l Alarm: Elotec l Ventilasjon:
Blikkenslager Bjørn Mella l Branngardiner: BVS l Lås og beslag:
Certego, Låssenteret Thermoglass l Scenemekanikk, lyd/lys/AV: Creative
Technologies Norway, Lillehammer Tekniske Byrå l Kjerneboring: Daniel
Romsdal l Limtre / stålarbeid: DBC Group l Brannsikring: Firesafe
l Geodata: GeoNord l Brønnpark: HBE l Porter: Hörmann l
Betongarbeider: K.S.K l Grunnarbeid: Kautomaskin l Inventar:
Inventum Tromsø l Innredning naturfag: Kilab l Solavskjerming:
KvintBlendex l Lett tak: Lett-Tak Systemer l Glass/alu: Malmerk
Fassaalid l Bjelker: Masonite Beams l Heis: Orona / Heis 1 l
Taktekking: Protan Takservice l Røykovn: PTG Kuldeteknisk l
Storkjøkken: T. Myhrvold l Kjøl og frys: Thermo Control Nord l
Systeminnredninger: Troms Byggmontering l Teleskoptribune: Trysil
Byggprodukter l Parkett: Norgesgulv l Kjøkken: Nova Interiør l
Prefab teknisk rom: Preftek
Klikk her for å se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien
I det nye bygget Čoarvemátta like utenfor Kautokeino er det
samiske nasjonalteateret Beaivváš samlokalisert med Samisk videregående skole
og reindriftsskole.
Den samiske storstuen ble åpnet av sametingspresidenten og
to statsråder 21. august, og skal bli et viktig samisk samlingspunkt både
lokalt og nasjonalt.
– Bygget ser fantastisk ut, og har god standard både inne og
ute. Det er et signalbygg, sier prosjektleder Marte Kollstrøm i Statsbygg.
Teater med slakteri
Nybygget har et bruttoareal på 7.000 kvadratmeter, fordelt
på to plan, og inneholder alt fra en avansert teaterscene til slakteri og
storkjøkken.
– Reindriftskolen har også ha et slakteri, så
samlokaliseringen gjør nok Beaivváš til verdens første teater med slakteri. Det
er litt gøy og har fått en del oppmerksomhet, sier prosjektleder Marte
Kollstrøm i Statsbygg.
På nordsiden av bygget vil rein komme inn i bygget for
slakting og videre bearbeiding.
– Det krevet godkjenninger før kjøttet kan sluttbehandles og
serveres i den felles kantinen skolen og teateret har. Om dette blir mulig vil det virkelig bli
kortreist mat, forteller Kollstrøm.
Inspirert av reinsdyrhorn
Bygningsformen er inspirert av det innerste leddet i et
reinsdyrhorn, kalt mátta, med fløyer som strekker seg i tre retninger. Slik
fikk også bygget sitt navn, Čoarvemátta.
Den ene fløyen disponeres av teateret og de to øvrige av
skolen. Alle tre møtes i vestibylen, som er byggets midtpunkt. Der er blant
annet hovedinngangen, en kantine og en amfitrapp, som skal fungere som et
felles møtested.
– Tanken bak fellesarealene er sambruk og at skolene og
teateret kan dra nytte av hverandre. De kan samarbeide på flere måter, for
eksempel ved at skoleelevene lager kostymer og kulisser til teateret, sier
Kollstrøm.
Gymsal og byggehall
Teatret har både en prøvesal og en hovedsal, med rundt 200
sitteplasser.
Skolene har i tillegg til slakteri, arealer for reindrift og
rom for kjøkken- og restaurantfag, både gymsal og tilhørende garderober. De
inneholder også byggehall, verkstedhall, rom for duodji og et eget E-sport-rom.
Cirka 70 prosent av arealet tilhører skolen og de resterende
30 prosentene er teaterets.
Evaluerte fire forslag
Det var i juni 2020 Statsbygg fikk i oppdrag fra
Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet å starte opp arbeidene med et
forprosjekt for samlokalisering av skolen og teateret. Samme år varslet
Statsbygg oppstart av reguleringsarbeid og utlyste totalentreprise med
løsningsforslag.
Det ble evaluert fire løsningsforslag og til slutt var det
Econor som vant oppdraget Kontrakten ble signert i august 2021, og deretter
startet byggearbeidene i mai 2022.
Grunnstenen ble lagt ned 19. september 2022, og februar 2023
ble det markert at bygget var tett. Overlevering til oppstart av prøvedrift var
28.mai 2024.
– Byggeprosessen har gått bra, og prosjektet leveres til
avtalt tid og pris. Vi har gjennom hele byggeprosessen hatt et veldig godt
samarbeid med både entreprenør og brukerne, sier Kollstrøm.
60 til 70 personer på rullering
Anleggsleder Kristoffer Warvik i Econor trekker også fram
det gode samarbeidet.
– Jeg har ikke opplevd et slikt samarbeid med alle parter
som dette prosjektet tidligere. Vi ser tilbake på et flott bygg vi alle er
stolte av å være en del av, forteller han.
– Hva var hovedutfordringene i byggeprosessen?
– Det er mange utfordringer i større prosjekt. For å nevne
noe som blir særegent for dette prosjektet, kan vi si innlosjering av mannskap.
På topp huset vi 60 til 70 personer på rullering, påpeker han og trekker også
fram de kalde vintertemperaturene i Nord-Norge.
– Det har vært under 40 minusgrader på vinteren og langt
over 20 plussgrader på sommeren. På det kaldeste vil ikke maskiner og utstyr
fungere, noe vi bare måtte tilpasse oss, sier Warvik.
Han legger til at byggets utforming også har gitt
utfordringer.
– Ser vi nærmere på taket med fall og buer, har dette vært
et stykke langt og godt arbeid., forteller Warvik.
Inspirert av samisk
håndverk
Bygget er tegnet av Snøhetta i samarbeid med 70°N arkitektur
og kunstner Joar Nango.
Arkitekt og prosjektleder Bård Vaag Stangnes i Snøhetta sier
det gjennom hele prosjektet har vært en bærende ide at bygget skal knyttes til
natur og samisk kultur.
– Teatret og skolen er plassert på en høyde over Kautokeino,
med utsikt over bygda, og kurven på bygget følger terrenget. Samtidig refererer
utformingen av bygget til leddet i reinsdyrhornet som ofte brukes i samisk
håndverk. Vi ønsker å spille videre på den ideen, og skape et ledd mellom
teateret og skolen. Deretter har vi bearbeidet formen på bygget, skjært i det
og risset inn vinduer, sier han.
Bruker naturmaterialer
Stangnes påpeker også at det er lagt vekt på å bruke
naturmaterialer i prosjektet. Fasaden er kledt med stående trekledning i
malmfuru, mens taket er kledt med kebony. Teaterets gavlvegg er kledd med
Alta-skifer, gjenbrukt fra bygdas gamle barneskole.
– Vi er tett på naturen og bruker naturmaterialer tilpasset
landskapet. Langs fasaden på bygget følger materialene terrenget og bygges
gradvis nedover i en naturlig bevegelse. Tanken bak er at bygget skal møte
landskapet og samtidig lede brukerne inn hovedinngangen, forklarer han.
– Innvendig har tanken vært å gjøre bygget så varmt som
mulig. Det er derfor mye bruk av furu og varme fargetoner, legger Stangnes til.
Han forteller videre at byggets fellesområde er inspirert av
lavoarkitekur.
– Foajeen, som er selve hjerte av bygget, er et dobbelthøyt
rom med en lysåpning i taket. Overlyset og kryssende bjelker i taket kan minne
om å komme inn i en lavvo. Samtidig er det pano-ramautsikt utover bygda og mot
fjellene i øst, forteller han.
Tre samfunnsmål
Utvendig er det lagt vekt på å tilbakeføre vegetasjonen til
slik den var før utbyggingen, men det er også bygd en stor parkeringsplass for
rundt 120 biler, samt ATV-er og snøskutere.
– Det er helt nødvendig i Kautokeino, sier Marte Kollstrøm,
men påpeker at det er lagt vekt på klimavennlige løsninger.
Bygget er blant annet 90 prosent selvforsynt med energi fra
40 energibrønner, boret 250 meter ned i bakken.
Brønnene forsyner to varmepumper, som varmer og kjøler ned
bygget mens vekslere sender overskuddsvarme tilbake til brønnene igjen. På de
kaldeste vinterdagene suppleres systemet med varme fra en el-kjele.
Ifølge Statsbyggs nettsider har prosjektet tre samfunnsmål:
• Samisk videregående skole og reindriftsskole skal gi
opplæring til ungdom fra hele landet og bidra til at samisk ungdom styrker
samisk identitet, språk og kultur.
• Sámi Našunálateáhter Beaivváš skal styrke samisk
identitet, språk og kultur ved å bevare og utvikle den samiske forteller- og
scenekunsten.
• Sammen skal skolen og teateret ta ansvar for å videreutvikle den samiske identiteten og kulturen og
stimulere til rekruttering til skole og teater.