Čoarvemátta

Klikk her for å se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

I det nye bygget Čoarvemátta like utenfor Kautokeino er det samiske nasjonalteateret Beaivváš samlokalisert med Samisk videregående skole og reindriftsskole.

Den samiske storstuen ble åpnet av sametingspresidenten og to statsråder 21. august, og skal bli et viktig samisk samlingspunkt både lokalt og nasjonalt.

– Bygget ser fantastisk ut, og har god standard både inne og ute. Det er et signalbygg, sier prosjektleder Marte Kollstrøm i Statsbygg.

Teater med slakteri

Nybygget har et bruttoareal på 7.000 kvadratmeter, fordelt på to plan, og inneholder alt fra en avansert teaterscene til slakteri og storkjøkken.

– Reindriftskolen har også ha et slakteri, så samlokaliseringen gjør nok Beaivváš til verdens første teater med slakteri. Det er litt gøy og har fått en del oppmerksomhet, sier prosjektleder Marte Kollstrøm i Statsbygg.

På nordsiden av bygget vil rein komme inn i bygget for slakting og videre bearbeiding.

– Det krevet godkjenninger før kjøttet kan sluttbehandles og serveres i den felles kantinen skolen og teateret har. Om dette blir mulig vil det virkelig bli kortreist mat, forteller Kollstrøm.

Inspirert av reinsdyrhorn

Bygningsformen er inspirert av det innerste leddet i et reinsdyrhorn, kalt mátta, med fløyer som strekker seg i tre retninger. Slik fikk også bygget sitt navn, Čoarvemátta.

Den ene fløyen disponeres av teateret og de to øvrige av skolen. Alle tre møtes i vestibylen, som er byggets midtpunkt. Der er blant annet hovedinngangen, en kantine og en amfitrapp, som skal fungere som et felles møtested.

– Tanken bak fellesarealene er sambruk og at skolene og teateret kan dra nytte av hverandre. De kan samarbeide på flere måter, for eksempel ved at skoleelevene lager kostymer og kulisser til teateret, sier Kollstrøm.

Gymsal og byggehall

Teatret har både en prøvesal og en hovedsal, med rundt 200 sitteplasser.

Skolene har i tillegg til slakteri, arealer for reindrift og rom for kjøkken- og restaurantfag, både gymsal og tilhørende garderober. De inneholder også byggehall, verkstedhall, rom for duodji og et eget E-sport-rom.

Cirka 70 prosent av arealet tilhører skolen og de resterende 30 prosentene er teaterets.

Evaluerte fire forslag

Det var i juni 2020 Statsbygg fikk i oppdrag fra Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet å starte opp arbeidene med et forprosjekt for samlokalisering av skolen og teateret. Samme år varslet Statsbygg oppstart av reguleringsarbeid og utlyste totalentreprise med løsningsforslag.

Det ble evaluert fire løsningsforslag og til slutt var det Econor som vant oppdraget Kontrakten ble signert i august 2021, og deretter startet byggearbeidene i mai 2022.

Grunnstenen ble lagt ned 19. september 2022, og februar 2023 ble det markert at bygget var tett. Overlevering til oppstart av prøvedrift var 28.mai 2024.

– Byggeprosessen har gått bra, og prosjektet leveres til avtalt tid og pris. Vi har gjennom hele byggeprosessen hatt et veldig godt samarbeid med både entreprenør og brukerne, sier Kollstrøm.

60 til 70 personer på rullering

Anleggsleder Kristoffer Warvik i Econor trekker også fram det gode samarbeidet.

– Jeg har ikke opplevd et slikt samarbeid med alle parter som dette prosjektet tidligere. Vi ser tilbake på et flott bygg vi alle er stolte av å være en del av, forteller han.

– Hva var hovedutfordringene i byggeprosessen?

– Det er mange utfordringer i større prosjekt. For å nevne noe som blir særegent for dette prosjektet, kan vi si innlosjering av mannskap. På topp huset vi 60 til 70 personer på rullering, påpeker han og trekker også fram de kalde vintertemperaturene i Nord-Norge.

– Det har vært under 40 minusgrader på vinteren og langt over 20 plussgrader på sommeren. På det kaldeste vil ikke maskiner og utstyr fungere, noe vi bare måtte tilpasse oss, sier Warvik.

Han legger til at byggets utforming også har gitt utfordringer.

– Ser vi nærmere på taket med fall og buer, har dette vært et stykke langt og godt arbeid., forteller Warvik.

 Inspirert av samisk håndverk

Bygget er tegnet av Snøhetta i samarbeid med 70°N arkitektur og kunstner Joar Nango.

Arkitekt og prosjektleder Bård Vaag Stangnes i Snøhetta sier det gjennom hele prosjektet har vært en bærende ide at bygget skal knyttes til natur og samisk kultur.

– Teatret og skolen er plassert på en høyde over Kautokeino, med utsikt over bygda, og kurven på bygget følger terrenget. Samtidig refererer utformingen av bygget til leddet i reinsdyrhornet som ofte brukes i samisk håndverk. Vi ønsker å spille videre på den ideen, og skape et ledd mellom teateret og skolen. Deretter har vi bearbeidet formen på bygget, skjært i det og risset inn vinduer, sier han.

Bruker naturmaterialer

Stangnes påpeker også at det er lagt vekt på å bruke naturmaterialer i prosjektet. Fasaden er kledt med stående trekledning i malmfuru, mens taket er kledt med kebony. Teaterets gavlvegg er kledd med Alta-skifer, gjenbrukt fra bygdas gamle barneskole.

– Vi er tett på naturen og bruker naturmaterialer tilpasset landskapet. Langs fasaden på bygget følger materialene terrenget og bygges gradvis nedover i en naturlig bevegelse. Tanken bak er at bygget skal møte landskapet og samtidig lede brukerne inn hovedinngangen, forklarer han.

– Innvendig har tanken vært å gjøre bygget så varmt som mulig. Det er derfor mye bruk av furu og varme fargetoner, legger Stangnes til.

Han forteller videre at byggets fellesområde er inspirert av lavoarkitekur.

– Foajeen, som er selve hjerte av bygget, er et dobbelthøyt rom med en lysåpning i taket. Overlyset og kryssende bjelker i taket kan minne om å komme inn i en lavvo. Samtidig er det pano-ramautsikt utover bygda og mot fjellene i øst, forteller han.

Tre samfunnsmål

Utvendig er det lagt vekt på å tilbakeføre vegetasjonen til slik den var før utbyggingen, men det er også bygd en stor parkeringsplass for rundt 120 biler, samt ATV-er og snøskutere.

– Det er helt nødvendig i Kautokeino, sier Marte Kollstrøm, men påpeker at det er lagt vekt på klimavennlige løsninger.

Bygget er blant annet 90 prosent selvforsynt med energi fra 40 energibrønner, boret 250 meter ned i bakken.

Brønnene forsyner to varmepumper, som varmer og kjøler ned bygget mens vekslere sender overskuddsvarme tilbake til brønnene igjen. På de kaldeste vinterdagene suppleres systemet med varme fra en el-kjele.

Ifølge Statsbyggs nettsider har prosjektet tre samfunnsmål:

• Samisk videregående skole og reindriftsskole skal gi opplæring til ungdom fra hele landet og bidra til at samisk ungdom styrker samisk identitet, språk og kultur.

• Sámi Našunálateáhter Beaivváš skal styrke samisk identitet, språk og kultur ved å bevare og utvikle den samiske forteller- og scenekunsten.

• Sammen skal skolen og teateret ta ansvar for å videreutvikle den samiske identiteten og kulturen og stimulere til rekruttering til skole og teater.