Ambassaden

Klikk her for å se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Etter Andre verdenskrig ønsket USA at ambassadebygget deres i Oslo skulle gjenspeile landets posisjon og retning i verden. Den finsk-amerikanske arkitekten Eero Saarinen vant arkitekturkonkurransen i 1957 med et forslag om et hus i «kjole og hvitt», et bygg kledd for å representere landet sitt korrekt.

– Den gang var formålet til ambassadebyggene litt annerledes enn i dag. Diplomati var selvfølgelig viktig, men også kulturutveksling, næringsliv og idébrytning. Derfor var dette et veldig åpent og tilgjengelig bygg, med dans i kjelleren og et stort bibliotek i andre etasje hvor 6.500 nordmenn hadde lånekort på 70-tallet, forteller kommunikasjonssjef i Fredensborg, Erlend Ellingsen til Byggeindustrien.

Etter hvert som det internasjonale trusselbildet mot USA endret seg, ble bygget sikret og lukket mot omverdenen. Publikumsfunksjonene forsvant, inngangsdører i varmt treverk ble byttet ut med pansret stål, og kraftige gjerder omkranset hele bygget.

– Siden 11. september 2001 har bygget vært stengt for publikum, og det har vært med på å skape en viss mystikk. Mange har for eksempel lurt på om det var hemmelige ganger under bygget, forteller Ellingsen.

Utbyggerne avdekket riktig nok ikke noen store hemmeligheter i bygget, men nå kan de i alle fall dele arkitekturen og det opprinnelige uttrykket med folk igjen.

Leker ikke bu-teak

Opprinnelig ble ytterveggene i ambassadebygget satt opp med moduler med millimeterpresisjon for å levere på arkitektens presise linjer og vinkler. Den opprinnelige presisjonen har stilt tilsvarende nøyaktighetskrav til rehabiliteringen.

Samtlige 577 vinduer i bygget er tatt ut, restaurert og satt inn igjen med nye tre-lags glass og persienner mellom glassrutene. 64.000 skruer er tatt ut, restaurert og brukt igjen, og omtrent 16.000 løpemeter med gamle teaklister og -karmer er demontert, renset, slipt og reinstallert.

Der hvor treverket har vært for skadet, eller der hvor de økte sikkerhetshensynene til ambassaden opp gjennom årene har krevd at tre ble erstattet med stål, har prosjektet rekonstruert gamle konstruksjoner med gjenbrukt teak, blant annet fra Y-blokka i Regjeringskvartalet.

Gammelt nytt

Ambassaden består nå av kontorlokaler i andre, tredje og fjerde etasje. Her sitter blant andre byggherren selv, og både Amnesty og SOS Barnebyer har fått hver sin tiårsavtale om gratis leie.

Ambassaden har i tillegg tre restauranter og et stort eventlokale i de nye kjellerlokalene.

Fredensborg kjøpte bygget i 2017, og rivestart kom i 2019 etter to år med konkurranser, planlegging og totalt 55 refererte møter med byantikvaren om det fredede bygget. Hele fire år har deretter gått med til den omfattende rehabiliteringen.

– Bygget har de rammene det har, med veldig presise avslutninger og tilslutninger alle steder. Amerikanerne hadde hengt opp installasjoner og nye himlinger underveis, og vi har jobbet hardt for å komme tilbake til den originale geometrien inne i bygget, forteller innleid prosjektleder Erik Fuglset i Fokus Rådgivning.

En utfordring i de fleste rehabiliteringsprosjekter går ut på hvordan man beholder de gamle takhøydene i møte med nye krav til ventilasjon og behov for ny teknisk infrastruktur i bygget. Spesielt utfordrende har det vært i et prosjekt med et veldig klart mål om å bringe Ambassaden tilbake til åpenheten og de rene linjene i originalbygget. En teknisk nyvinning har latt utbyggerne tilnærme seg de historiske takhøydene.

– Løsningen ble foreslått av Link Bærekraft, og går ut på å etablere et trykkammer over himlingen og ha ventilasjonsaggregater til å blåse luft gjennom selve himlingsplatene. Så trekkes luften ut igjen via atriet midt i bygget og igjennom et aggregat i plan fem. På denne måten slipper vi ventiler i himlingene, og vi beholder originaluttrykket. Løsningen er, så vidt jeg kjenner til, ikke utprøvd tidligere. Tekniske føringer har i tillegg vært veldig krevende i dette bygget, grunnet svært begrenset plass både i vertikale sjakter og over himlinger, og det har vært et veldig tett og godt samarbeid mellom alle aktørene for å få dette til. Her har vi virkelig flyttet grensene for hva som er mulig, både hva gjelder prosjektering og produksjon, forteller Fuglset.

Bak fasaden

Det har vært mye spekulasjoner knyttet til hva man kunne forvente å finne bak fasadene i bygget som huset den amerikanske ambassaden i et halvt århundre. Byggets hemmeligheter har for det meste vært uforutsigbare utfordringer i vegger og tak.

– Det var veldig mye asbest i bygget, inklusive fugemasser i vinduene, så man har sanert mye asbest og annet miljøavfall her. Vi måtte gjøre en grundig miljøkartlegging før vi begynte å rive, sier Fuglset.

Alt av hemmelig CIA-utstyr og dokumenter var naturlig nok rensket ut av bygget lenge før salget, men under rivingen måtte man håndtere en rekke gamle sikkerhetstiltak, som tykke stålrør som skulle skjerme alt av sensitive kommunikasjonskabler, samt tunge stålkonstruksjoner som skulle holde uvedkommende ute.

– Det gjelder bare å bruke wiresag, skjærebrenner, vinkelsliper og den type verktøy, forteller Fuglset.

Under bakken

Kraftige stålgjerder og stadig utbygde sikkerhetstiltak rundt bygget er nå borte, og utvendig fremstår Ambassaden svært likt bygget som først åpnet på slutten av 50-tallet. Men det er i realiteten et betydelig større bygg enn det har vært.

– Det var opprinnelig ganske begrenset areal i bygget, og vi ønsket å både få et åpent og tilgjengelig bygg, samtidig som at det skulle være kontorlokaler her. For å få til begge deler har vi økt gulvarealet fra rundt 6.000 kvadratmeter til 9.200 kvadratmeter, og siden bygget er fredet, var det ikke et alternativ å bygge ut over bakken. Så da har vi bygget under, sier Ellingsen.

Begrenset plass til tekniske rom og installasjoner på taket gjorde at luftinntak til ventilasjonen i bygget uansett måtte legges i kulverter under bygget. Utbyggerne bestemte tidlig at man like greit kunne utnytte mulighetene i grunnen til det fulle.

Luftinntakene på gateplan leder samtidig naturlig lys ned i kjellerlokalene som er gravd ut under det fredede bygget.

– Å grave ut under et bygg som allerede står der og i tillegg er fredet, var uten tvil det mest kompliserte med dette prosjektet, sier Fuglset.

Prosjektleder Ole Tobias Sundstøl i Øst Riv Byggfornyelse, som har hatt entreprisen med å refundamentere, ta ut fjell, rive konstruktivt og etablere ny etasje under ambassaden, samt bygge nytt tak over femteetasje i bygget, sier til Byggeindustrien at selv om metodikken er kjent, har de aldri hørt om at noen har tatt ut så mye masser under et bygg i Norge før.

– Vi har samarbeidet med rådgivende ingeniør Bollinger Grohmann som hadde referanseprosjekter fra Tyskland, men i norsk sammenheng er nok dette prosjektet ganske særegent. Vi har gjort tilsvarende jobber, men i mindre skala, sier Sundstøl.

Stod på stylter

Omtrent 16.500 kubikkmeter fast fjell er hentet ut under Ambassaden for å etablere nye kjellerlokaler.

Øst Riv Byggfornyelse startet med utgravingen under bygget i august 2020, og begynte med å montere provisoriske stålkjernepeler parvis på begge sider av fundamentene. Neste steg var å sette stålbjelker mellom pelene, understøpe og flytte vekten av bygget fra fundamentene og over til de midlertidige konstruksjonene. Hele 236 stålpeler på til sammen 134 tonn har blitt montert for å bære det omtrent 5.000 tonn tunge bygget.

På et tidspunkt stod hele bygget med unntak av én bærende fasadevegg på stylter.

– Vi startet med å pigge, og bygget står på skifer, så det er ganske kurant. Vi har også saget ut mye fjell, og så har vi sprengt mye, forteller Sundstøl.

Til sammen to tonn dynamitt har blitt brukt til å ta ut fjell under Ambassaden. Øst Riv Byggfornyelse har sprengt 350 salver under bygget.

– RIB og geolog har beregnet rystelseskrav som vi har forholdt oss til gjennom hele prosjektet. Vi er godt vant til å sprenge små salver under bygg, og dette er et solid bygg med mye plasstøpte betongkonstruksjoner. I begynnelsen var det svært lav takhøyde, men etter hvert som vi har gravd og sprengt oss ned, har vi fått litt bedre plass til å jobbe også. Den største maskinen vi har hatt under bygget, var en 15 tonns gravemaskin, men det meste har vært mellom åtte og 14 tonn, sier Sundstøl.

Det som i sin tid var verdens største fjernstyrte riverobot, tolv tonn tunge Brokk 800, har også vært i sving under Ambassaden.

I tillegg til å grave ut fjellet har de støpt omtrent 3.000 kubikkmeter betongkonstruksjoner, inkludert 550 tonn armering og 120 tonn stålkonstruksjoner, for å etablere de nye lokalene under det opprinnelige bygget.

– Dette er en jobb vi er svært takknemlige for å ha fått være med på. Byggherre har vist oss mye tillit, og vi har skaffet oss enda mer erfaring. Dette er vi absolutt stolte av, sier han.

Very good

Byggherre har i utgangspunktet siktet på så høy Breeam-sertifisering som mulig, men på grunn av restriksjoner knyttet til mulig fremtidig utvidelse av Nationaltheatret stasjon under bakken, har ikke geobrønner vært et tilgjengelig tiltak på Ambassaden. Prosjektet har dermed landet på Breeam Very Good.

– Vi er veldig fornøyde med resultatet, og det har nok blitt veldig i tråd med hva Ivar og Nick (Fredensborg-eiere Ivar og Nick Tollefsen, journ. anm.) har sett for seg. Vi har hatt en veldig god start på de kommersielle arealene og kontorlokalene fungerer godt. Vi er rett og slett strålende fornøyde, sier Ellingsen i Fredensborg.

Det eneste Fredensborg vil bekrefte om byggekostnadene i prosjektet er at renoveringen av Ambassaden har kostet mer enn dobbelt så mye som kjøpesummen på 480 millioner kroner. Finansavisen estimerer en byggekostnad på rundt 1,5 milliarder kroner.

Prosjektet har totalt hatt fire mindre ulykker med fravær.

– Sikkerheten til arbeiderne er selvsagt viktigst i denne prosessen. Selv om én ulykke er én for mange, så er prosjektet gjennomført på en god, forskriftsmessig måte, understreker Ellingsen.

Å utsmykke et smykke

Interiørarkitekt og medeier av Paulsen & Nilsen, Mariann Paulsen, sier til Byggeindustrien at det har vært interessant, men også svært krevende å transformere det gamle ambassadebygget til et utadvendt bygg i tråd med hva arkitekt Eero Saarinen og eierne i Fredensborg har ønsket.

– Vi har hatt et veldig vellykket samarbeid med Lund Hagem Arkitekter og Atelier Oslo, og det er viktig å få med at vi har vært en del av et team her, sier Paulsen.

Bred kompetanse i arkitektteamet har kommet godt med i møte med et krevende bygg.

– Vi har vært veldig styrt av den opprinnelige arkitekturen, og målet har vært å forsterke det som allerede var her fra før av. Vi har pleid å si at dette er et sjefete bygg. Saarinen var kjent for kurver og organiske former, men det er bygningen selv som hele tiden har gitt oss klar beskjed om hva som funker eller ikke. Det har også vært vanskelig å jobbe opp mot fredingen av bygget. Et viktig grep for å skape den ønskede stemningen, har vær belysning, og her fortjener Concept Design skryt, sier Paulsen.

Spesielt i det underjordiske treningsstudioet i bygget har lysdesignet vært viktig. Her gir kunstig dagslys en følelse av åpenhet og romslighet selv om plassen er begrenset og rommet ikke har et eneste vindu ut mot omverdenen. Å velge materialer som ser ut som om de bestandig kan ha vært i bygget, har vært et annet viktig grep arkitektene har gjort for å skape riktig atmosfære i Ambassaden.

– I jobben med å utsmykke dette bygget har vi måttet spørre oss hva kan gjøre når bygget er et smykke i seg selv. I det ene hjørnet av Ambassaden har for eksempel kaffebaren Frances åpnet i det gamle passmottaket. Her blir man møtt med to glassluker som ikke er originale, men som er med på å fortelle denne delen av historien til bygget. Her kan man også se en ti meter lang mosaikk av kunstneren Diena Georgetti. Slike mosaikker var mye brukt til å utsmykke den tidens arkitektur. Travisanutto Mosaics, som produserte vårt kunstverk, leverer også mosaikker til subway-stasjonene i New York, så det er en fin link til det amerikanske i bygget, forteller Paulsen.

Oslo Byggentreprenør har hatt den krevende hovedentreprisen for bygningsarbeider på Ambassaden. Prosjektleder Håvard Aleksander Svartdahl forteller at det har vært mye arbeid, men at de er stolte av jobben de har gjort.

– Produktet er jo fantastisk, men først og fremst er vi stolte av samholdet og samarbeidet vi har fått være en del av i dette prosjektet, forteller Svartdahl.

Ambassaden er gjennomført i parallelle byggherrestyrte entrepriser med standardkontrakt NS 8405, og det har til tider vært temmelig trangt inne på prosjektet. Dette har stilt store krav til logistikk og samhandling på tvers av de totalt 16 entreprisene.

– Det har vært et komplisert og krevende prosjekt med mange, mange mennesker og aktører involvert. Det som kanskje har imponert meg mest, er hvor mange av alle disse menneskene som har tatt eierskap og vist genuint engasjement og kjærlighet til produktet vi lager – i alle ledd fra byggherre til lærlinger. Vi har fått bruke mye energi på å bygge og løse vanskelige oppgaver, og tilnærmet null energi på konflikter, hverken overfor byggherre eller sideentreprenører. Det er ingen selvfølge når det er trangt om plassen, tallene er store, oppgavene kompliserte og tiden løper fort. Jeg vil berømme Fredensborg og byggeledelsen fra Fokus Rådgivning for å legge til rette for dette samarbeidsklimaet, sier Svartdahl.

Å totalrehabilitere et stort bygg med spesiell geometri og høye presisjonskrav til utførelsen, har ikke vært en enkel oppgave, men Oslo Byggentreprenørs prosjektleder forteller at det har vært svært givende.

– Det er mye som har vært krevende, men først og fremst har det vært veldig, veldig gøy. Det er mange elementer å velge mellom, men det kanskje aller morsomste i bygget har vært himlingen i atriet. Atriet er det helligste rommet i bygget, men ingen ingeniører kunne gå god for himlingskonstruksjonen. Dette medførte at eksisterende himling måtte rives, og vi har gjenskapt en diamantformet betonghimling omgitt av glass. Geometrien er hentet fra Saarinens originale byggetegninger. Den 70 kvadratmeter store himlingen henger drøyt tolv meter over bakken i et kryss av stålbjelker hvor alt av tilførsler og rør ligger inne i bjelkene. Over denne svevende himlingen er det kjøkken, aggregatrom og over der igjen kjølemaskiner på yttertaket, forteller Svartdahl.

Den spesielle himlingen er støpt med hengende forskaling, ettersom vekten av betongen var for høy for stillasene som har stått inne i det ikoniske åpne atriet. Og det er ikke bare her entreprenøren har vært nødt til å levere på høye krav til utførelse. Hele bygget er preget av presise vinkler og flotte overflater.

– Detaljnivået har vært skyhøyt og overflatene har vært nådeløse. Ingenting kan egentlig flekkes, og alt er sårbart, så helst burde alt vært monteret helt sist. Man kan si at det har vært utfordrende å få til rekkefølgen, sier Svartdahl.