Løvåshagen

I Fyllingsdalen i Bergen har ByBo AS ført opp Løvåshagen borettslag med 80 leiligheter. 28 av leilighetene er passivhus og 52 er lavenergiboliger. Både leilighetene og uteområdene har universell utforming.

Passivhusene vil ha et energibehov på maksimalt 15 kWh per kvadratmeter per år. Det er nesten en sjettedel av det vanlige boliger av tilsvarende størrelse bruker. Mye av energien hentes fra solfangere på taket av byggene.
Fire bygg
Prosjektet er tilknyttet Vestbo (Vestlandske Boligbyggelag) og har fått støtte fra Husbanken og ENOVA. Det består av fire bygg som har fra tre til fem etasjer, samt to parkeringsetasjer under bakkenivå. Samlet areal er 9.200 kvm. Total salgsverdi er 237 millioner kroner inkl mva. Prosjektet er tegnet av Arkitektkontoret ABO og er bygget i delte entrepriser.

Tomten er på 16,1 mål, og skråner mot sør og vest. Beliggenheten gir meget gode solforhold, noe som er viktig på grunn av solfangerne. Leilighetene er fra 50 - 95,8 kvm og har høy standard. Snittpris per kvm var ifølge Kjetil Helland i ByBo 37.000 kroner. Alle leilighetene har egne terrasser eller balkonger. En sentral del i uteområdet blir en åpen plass mellom byggene, utformet som en piazza. Her er det lekeapparater, sittegrupper, marktegl, beplantning, plener, belysning og atkomst til de to blokkene med passivhus. På bakken er det ledelinjer som gjør at svaksynte lett finner fram. I parkeringsetasjene er det plass til 85 biler. Ved innkjøringen til borettslaget er det 16 gjesteparkeringsplasser.
Plasstøpt betong
Byggene er rektangulære og har bærende konstruksjon i plasstøpt betong. Takene har en helling på fem grader og er bygget opp av 50 cm isolasjon, bærende I-bjelker, duk, 7,5 cm lufting og treplater. Fasadene har hvit, liggende trekledning og karnapper innkledd med fargerike aluminiumsplater. Heistårnene har kledning i sinusplater i ulike farger. Det er også felt med farget glass i fasadene.

Det ble praktisert rent bygg under oppføringen. For å unngå fukt i konstruksjonen ble det bygget stillas og trukket en duk over taket etter at det var tett. Det var også nøter langs veggene som stoppet slagregn.

Ventilasjonsanleggene er balanserte og har effektive vifter samt varmegjenvinning på avtrekksluften via roterende varmevekslere. Hver leilighet har fraværsbryter som setter elektrisk utstyr i strømsparende hvilemodus når beboerne forlater leiligheten.

For å sikre at det ikke forsvinner varme ut gjennom kuldebruer og luftlekkasjer er alle leilighetene termografert.

Helland sier at Løvåshagen har bydd på mange utfordringer. – De største utfordringene gjelder energisparing og detaljutforming, som vindusinnfesting, veggkonstruksjon og balkonginnfesting. På passivhusene har vi trelags vegger. Innerst er det en ti cm tykk vegg som går fra dekkekant til dekkekant. Så er det et frittgående isolasjonssjikt på 15 cm. Ytterst er det en ti cm tykk vegg som går fra tak til grunn. Alle fag fikk opplæring på kritiske detaljer. De polske håndverkere fikk opplæring på sitt morsmål.

Det var ikke noen personskader under byggingen. – For oss har Løvåshagen hatt en bratt lærekurve. Vi har fått mye kompetanse fra Sintef Byggforsk, der vi har hatt Tor Helge Dokka som rådgiver. Vi har også lært mye av egenprosjekteringen. Vi er motiverte til å stille enda høyere krav i neste prosjekt.
Detaljutforming viktig
Sivilarkitekt Jan Håland i Arkitektkontoret ABO forteller at den største utfordringen i prosjektet var å tegne passivhusene. – Dette er landets første blokker med passivhus og det var viktig at detaljutformingen var god slik at det ikke oppstod luftlekkasjer. Vi har hatt et veldig godt samarbeid med Sintef Byggforsk. Jeg synes det er kjekt at det bygges slike miljøvennlige prosjekter. For oss har dette betydd at vi har tilegnet oss kompetanse på passivhus.
Solfangere på taket
På taket av to av byggene med passivhus er det 28 solfangere. De består av 20 parallelle glasskolber formet som reagensrør og har doble vegger. Den ytre veggen er klar, mens den indre har et svart belegg som absorberer strålevarmen. Det er vakuum mellom glassveggene for å unngå at varme ledes ut fra glassrørene.

En metallskinne innenfor den indre glassveggen leder varmen inn i en koppersylinder som ligger inne i kolben. Det er vakuum også her, noe som gjør at vannet som er her koker ved 30 grader Celsius. Det kokende vannet trekker til seg varme fra det svarte belegget på utsiden av den indre glassveggen.

Damp stiger opp i sylinderen, og på toppen føres varmen til en blanding av vann og frostvæske som strømmer forbi i en lukket rørsløyfe. Denne leder varmen til badet i leiligheten. Røret går i spiralform på tvers gjennom varmtvannstanken, og blir dermed en slags varmeveksler og avgir varme til vannet på tanken.

På grunn av lavt varmetap i solfangeren vil de kunne levere varme selv på relativt kalde dager, dersom det er moderat solinnstråling. Solfangerne i Løvåshagen skal gi varmt tappevann og gulvvarme på badet.

Tekst og foto: Ole Harald Dale