Opera Nordfjord

Nordplan har tegnet og Åsen & Øvrelid ført opp videregående skole og kulturhus for Sogn og Fjordane fylkeskommune og Eid kommune
i Nordfjordeid.

I samme kontrakt er også deler av Eid vidaregåande skule, som er nabo med kultur- og kinobygget, rehabilitert. Skolen skal bruke deler av det nye kultur- og kinobygget på dagtid.
143 millioner kroner
Prosjektleder Bjørnar Haveland i Åsen & Øvrelid forteller at arbeidet har omfattet 9.500 kvadratmeter. Av dette er 3.800 kvadratmeter delvis rehabilitering av eksisterende bygg. – Vi utførte arbeidet i totalentreprise og vår kontrakt var på 143 millioner kroner inkl mva. Gravearbeidene på tomten startet i mai 2007. En kontorfløy for skolen ble ferdigstilt i juni 2008 og en verkstedfløy i oktober 2008. Kultur- og kinobygget hadde ferdigbefaring i mars i år.

Haveland sier at tomten ligger på et varierende terreng med noe tilnærmet flatt område i et ellers skrående terreng. – Grunnen består dels av leire og dels av morene. Grunnforholdene var krevende noen steder på tomten. Massebalansen var god.
Akustisk og forsterket
Konsertsalen skal brukes til alle former for musikk, både akustisk som opera og forsterket musikk som pop og rock. Verkstedlokalene for den videregående skolen, og da spesielt lokalene for håndtverk og design, skal brukes til kulissebygging utenom skoletid. Bruk av arealer både til undervisningsformål og til kulturformål gjør dette prosjektet arealeffektivt. Konsertsalen har 540 sitteplasser, kinosalen 105 plasser. Konsertsalen har komplett scenerigg for lys, lyd og heiser.

Arild Brekke i Brekke & Strand Akustikk sier at det var en utfordring å lage en sal som skal være godt egnet for både akustiske konserter fra scenen, opera med orkestergrav og lydforsterket musikk. – Akustisk musikk trenger best mulig klang og god lydfordeling siden det da ikke brukes høytalere, mens for lydforsterket musikk må salen dempes ned. Salen er relativt bred og publikumsflaten er buet. Dette gir en intim sal og kort avstand til alle plasser. Det er et relativt flatt gulv i parkett og et galleri i salen, noe som gjør at sangerne på scenen får lyd tilbake fra salen, i større grad enn i saler med skyvbart amfi og bratt publikumsflate. Dette er viktig under operaforestillinger, og alle typer konserter.

– Det er reflekterende flater i tak og vegger av harde plater samt mulighet for å dempe etterklang med tepper i taket og på bakveggen, som er krum og brutt opp. Det er lagt inn en del lydabsorbsjon for å ta bassen i lavfrekvent pop og rock. Mye av scenetekstilene er i lydreflekterende materiale. Det er også mulig å senke ned lydreflektorer som danner et slags scenehus over orkesteret. Dette bedrer muligheten for samspill på scenen og gir mer lyd ut i salen.
Betong og stål
Bygget har fløyvis oppdeling. Kulturdelen har bærende konstruksjon i betong med STD-dragere på 21,5 meter i taket. Fasadene er påforete og kledd med cemberit-plater. Skoledelen har hovedbæresystem i stål med tekniske rom i betong for å stabilisere stålkonstruksjonen. Taket er i lett-takselementer. Fasadene er i stålkassetter (Paroc). På deler av de eksisterende teglfasadene på skolen skal det brukes et sto-fasade-system.

Haveland sier at den største utfordringen var å bygge rundt en skole i full drift. – Det gikk greit. Vi hadde et meget godt samarbeid med skolen i hele byggetiden. 60 personer var med på byggingen da aktiviteten var på topp. Sorteringsgraden på byggavfall var på 60 prosent.
Vannbåren varme
Bygget har vannbåren oppvarming via radiatorer. Vannet varmes opp med energi fra varmepumpe. Det vil også være mulig å bruke gass som energikilde. Det ble praktisert rent bygg i byggeperioden. Bygget har solavskjerming dels med soldempende glass og dels med utvendige persienner. Ventilasjonsanlegget er balansert og har varmegjenvinning. Det er klimatak i undervisningsrom og kontorer. Bygget er fullsprinklet og har sentral driftskontroll.

Billedkunstnerne Sven Pålsson og Viel Bjerkeset Andersen har utsmykket kulturbygget. Pålsson har satt inn glasslameller og lysdioder i en inntaksrist, mens Bjerkeset Andersen har laget en installasjon i glass.

Uteområdene består av grøntareal, heller, gangstier, belysning (inkludert effektbelysning) og en utescene i et amfi. Det er cirka 130 parkeringsplasser utenfor bygget.
Kompleks sal
Sivilarkitekt Siri Lund i Nordplan forteller at den største utfordringen i dette prosjektet var å prosjektere et anlegg som skulle romme både et kulturhus for alle kommunens innbyggere med en operasal og en videregående skole. – Alle brukergruppene skal finne fram og føle seg hjemme, uavhengig om de skal bruke bygget daglig, årlig eller en gang i livet. Samtidig skulle bygget prosjekteres innenfor strenge rammer med hensyn til tid og økonomi.

Tekst: Ole Harald Dale

Bilder og tegninger gjengitt med tillatelse fra www.operahuset.no