Skjetlein vgs

Tidligere statsminister Per Borten hadde knapt kjent seg igjen. Det hadde derimot hans barnebarn, olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) som er en av naboene til skolen. Og som sin bestefar, var også han en gang elev ved skolen.

Skjetlein landbruksskole har sine røtter tilbake til året 1900, og var en gang en av de to ledende landbruksskolene i Trøndelag. Med den nye opplæringsloven av 1998 ble det slutt på både landbruks-
skoler, yrkesskoler, og annen fagutdan-
ning, og alt puttet inn i den felles sekken som kalles videregående skoler med fylkeskommunene som eier og ansvarlig for driften. Skjetlein var og er på samme vis som alle andre landbruksskoler tidligere utformet som et eneste stort gårdsbruk med internat for elevene. For å omgjøre skolen til noe langt mer enn å lære elevene alt om ku og fjøs med dertil hørende fag, var det derfor nødvendig med en betydelig renovering og nybygging.

Anbudet
I 2008 vedtok fylkestinget i Sør-
Trøndelag en omfattende restaurerings-
plan til to milliarder kroner for åtte skoler i fylket, inklusive Skjetlein. Høsten 2010 ble utbyggingen av Skjetlein lagt ut på offentlig anbud. Fem entreprenør-
selskap leverte inn anbud for rivning av flere bygg, tre store nybygg, rehabilitering av deler av den gamle bygningsmassen, samt opparbeidelse av 20 dekar utearealer. 18. mars 2011 var satt som anbudsfrist, og halvannen måned senere gikk Skanska seirende ut av anbudskonkurransen.

Anbudskravet stilte entreprenørene fritt til å utforme interiør og innhold i de tre byggene som var med i entreprisen, innenfor de spesielle krav og budsjett som byggherren hadde satt opp. Skanska samarbeidet nært med det valgte arkitektfirmaet som var Link Arkitekter i Trondheim.

Byggestart var i juni 2012, og ti måneder senere kunne de to første nybyggene tas i bruk. Det var den nye stallen og bygget som skulle huse selskapet Skjetlein grønn kompetanse (SGK). Hovedbygget som det aller siste, står ferdig nå i september, og offisiell åpning er planlagt i november. Om lag 500 personer har til sammen deltatt i byggevirksomheten. Totalprisen vil trolig ende på ca. 200 millioner kroner.

Røttene
Det første bygget har klare forbindelser til Skjetlein som en gammel landbruksskole. Det består av en stall på ca. 700 kvadratmeter for skolens hester og hestefaglige linje. Det andre bygget er det man kan kalle en assosiert del av skolen, og gir plass til Skjetlein grønt kompetansesenter (SGK) som er en del av fylkeskommunens satsing på grønne næringer. Dette bygget var opprinnelig en del av det gamle fjøset på Skjetlein, og fylkeskonservatoren satte strenge krav til fasade og utforming som skulle være mest lik det gamle fjøset.

Deler av den gamle bordkledningen ble brukt på nytt. 9600 takstein ble plukket ned, vasket og pusset og satt på plass igjen. En spesiell utforming var vinduene som skulle være mest mulig lik de originale. Løsningen ble at de gamle vinduskarmene ble gjenskapt, men innenfor er vinduene utstyr med moderne trelags glass.

Innholdet
Dette bygget er på 1.000 kvadratmeter fordelt på tre plan utformet som en god, gammeldags låve. Bygget er knyttet opp mot den gamle låven som fortsatt står der, men foreløpig uten innhold. Prosjektleder Anita Olderø hos Skanska i Trondheim forteller at det var krav om at alt gammelt som kunne brukes på nytt, skulle man også bruke i det nye bygget. Hele bygget er et lavenergihus med 30 cm isolasjon i yttervegger, og 50 cm i taket samt trelags vindusglass. Energiforbruket er med dette blitt 105 kWh pr kvadratmeter som ligger godt under kravet på 150 kWh pr. kvm.

Første etasje inneholder et auditorium med plass for 106 personer der arkitekten har valgt seter i diverse grønnfarger for å minne mest mulig om de grønne næringer. I samme etasje finnes også tre møterom, selvsagt med agrale navn som «smia» og «vognhuset». Her holder også administrasjonen for SGK til.

Lokalene i andre etasje er leid ut til bedrifter innen den grønne sektoren som blant andre Tine, Norsk landbruksrådgivning, og Bioforsk økologisk. Flere kontorer er bygd som små, røde uthus der man har brukt noe av bordkledningen fra den gamle låven.

Hovedbygget
Det bygget som ruver mest, og som forteller besøkende at her har mye skjedd, er selve undervisnings- og internatbygget selv om bare halve bygget er helt nytt. Hele bygget har imidlertid fått helt ny fasade. Der den gamle bygningskroppen er beholdt, er det foretatt betydelig rehabilitering. Dette bygget består av fire hovedelementer: Undervisning og administrasjon. Kjøkken, kantine og rom for spesialundervisning. Internat med 30 hybler, og med felles kjøkken og oppholdsrom. Og til slutt en flerbrukshall/gymsal med garderober.

Det første man legger merke til, er inngangspartiet med skolens kantine. Her lå den gamle gymsalen. Nå møter en stor glassfasade oss som en vegg mot den store gårdsplassen. Selve kantinen gir plass til om lag en tredjedel av elevmassen. Innenfor er det bygd et helt nytt kjøkken med blant annet moderne ventilasjonsutstyr.

Skjetlein har alltid vært en internatskole beregnet på bygdeungdom fra hele Sør-Trøndelag. Det blir også denne skolen med sine spesielle fag. Et nytt internat står nå ferdig. Det er bygd som doble hybler, hver på ti kvadratmeter med felles bod og toalett, mens kjøkken og oppholdsrom er felles for alle. Her er det også fire hybler spesialinnredet for elever med funksjonshemning, og to hybler for ansatte som steller fjøset i helgene når elevene har fri.

Konstruksjon
Ingen av byggene har kjellere. Det er ikke brukt peler i noen av byggene. Som fundament er det brukt gulv på grunn med grunnmur, og ekstra betongfundamenter med stålsøyler. I stallen er det i hovedsak brukt treverk som bærende konstruksjon. Det er bærende yttervegger i tre. Takkonstruksjonen består av takstolelementer levert av Støren Treindustri. I SGK-bygget er det bruk stålsøyler og helldekkeelement i betong i første etasje. I andre etasje er det brukt synlige limtresøyler og limtredragere, levert av Moelven. Taket består av ferdige takelementer levert av Lett-Tak. I skolen er det en kombinasjon av stål, plasstøpte betongvegger, og hulldekkelement som utgjør bærekonstruksjonen.

ENØK
Energiforsyningen står selskapet Norenergi for, og kommer fra et nærliggendebioenergianlegg som har en effekt på 400 kilowatt (kW). Anlegget kan til sammen levere to millioner kWh i året. Det er også installert eget anlegg for varmegjenvinning som har en kapasitet på å gjenvinne hele 85 prosent av varmeforbruket.

Tekst og foto: Arne Sellæg