Helsehuset Fredrikstad

Det har også lagt føringer for bygget. Alle aktørene er planlagt sammensatt og lokalisert i bygget for effektiv samhandling.

– Huset er bevisst forsøkt utformet så lite monumentalt som mulig. Selv om det er et stort bygg er det lavmælt og ikke spesielt symmetrisk eller stramt med høye monumentale inngangspartier. Det er tre likeverdige innganger fra forskjellige retninger og huset har ingen forside eller bakside, forteller arkitekt Geir Hermansen i Griff Arkitektur.

Leietakere
Fredrikstad kommune disponerer ca. 50 prosent av det samlede bruksarealet på 15.000 kvm.

– Volvat Medisinske Senter er en stor leietaker med ca. 3.000 kvm fordelt på akutt-tjenester, allmennleger, psykologer, fysioterapi og en stor operasjonsavdeling med tre operasjonssaler som er blant de reneste i landet, påpeker han.

– Renhetsgrad er en utfordring med helsebygg. Vi har vært i dialog med rådgivere i forhold til utførelse og målinger underveis for å tilfredsstille spesielle overflatekrav på vegger og gulv, legger prosjektdirektør Arve K. Olsen i AF Bygg Østfold til.

– Vi har hatt mye renhold i bygget generelt og spesielt i operasjonsavdelingen. Det som vi blir målt på er ferdig resultat og målinger etter det. Volvat hadde egen underleverandør på operasjons- og klimaanlegg som har gjort målinger etter en skala der partikkeltetthet skal være under 10 Pfu og målte 3, som ifølge eksperter er en av de reneste operasjonsstuene i Norge, sier han. Øvrige leietakere er Sykehuset Østfold med en stor ny ambulansestasjon og blodlab og blodtapping, Capio Anoreksisenter samt Apotek1 og Tavlov kaffebar. Snart er også røntgentjenester, frisør og tannlegeklinikk på plass.

Romplanlegging og layout
– For AF Bygg Østfold har det vært en krevende totalentreprise. Det som har vært utfordrende og spennende for oss er at vi sammen med arkitekt og byggherre også har hatt medvirkning og medansvar for romplanlegging og layout. Vi hadde ingen leietakerplaner klare da totalentreprisen startet. Hele brukerprosessen har vært kjørt mens vi bygget. Vi startet i 3. januar 2011 med skisser og fundamenterte på bakgrunn av skisseløsningene. Leietakerne var på plass, men det fantes ingen klare layoutplaner som grunnlag for detaljprosjektering, forteller Olsen.

Grunnen til det er som nevnt at samhandlingssreformen kom i fjor. Fredrikstad kommune har parallelt hatt en stor intern prosess i omleggingen av hele sin helsesektor for å kunne snekre sammen de nye tjenestene, før de visste romprogrammet.

– Det har vært krevende. Vi har forholdt oss til oppimot 150 personer i ulike brukergrupper, påpeker Hermansen.

– Man kommer ikke videre med detaljløsninger, før man vet layoutløsningene på bygget. Det å prosjektere og bygge samtidig på så kort tid har vært en av de krevende oppgavene. Det ble viktig for oss å definere noen kjerner som lå fast som trapper og heissjakter, tekniske rom og føringsveier og prøve å lage så fleksible løsninger som mulig for å møte hva som enn måtte komme, understreker Olsen.

Kompleks fasade
Han legger til at det har vært et krevende bygg på grunn av mange fasader med inntrukne partier, mange vinduer i ulike størrelser og plassering, innelukkede lysgårder og et stort innvendig ovalt atrium gjennom alle byggets etasjer opp til et stort overlys. Det har vært behov for å tekke tak provisorisk og bruke en del ressurser på midlertidig taktekking, på grunn av kompleksiteten i fasaden. Det er et kompakt bygg med lite fotavtrykk i forhold til størrelsen på bygget. De utvendige lysgårdene og det innvendige atriumet sørger for tilstrekkelig lys ned i en stor, kompakt bygningskropp, sier Olsen. Hermansen legger til:

– Fordelen for brukerne er de ekstremt korte avstandene inne i huset mellom aktørene. Hvis man sammenligner med andre typer sykehusprosjekter med lange gangarealer, er bygget vesentlig mer kompakt, men selvfølgelig mer utfordrende å bygge. Det bærer huset litt preg av i og med at man har de tre fasadene ut mot gata, en urban bymessig fasade, utført i Unika Apollon-tegl, levert av Einar Stange AS, mens på baksiden trappes bygget ned og deles opp i mindre volumer mot parken og boligområdene. Her er bygget kledd med Accoya-trekledning fra ProffTre og en spesialutviklet liggende stangfals metallkledning, børstet rustfritt, levert av Petal AS.

Tøff framdriftsplan
Selv om man ikke klarte fristen på tre måneder, mener både Olsen og Hermansen at de har all grunn til å være stolte over at både arkitekt, byggherre og entreprenør klarte å planlegge et romprogram på så kort tid med de forutsetningene de hadde.

– Det fungerte fordi vi hadde en god organisering når det gjaldt brukerprosessen, både at vi som arkitekter var på alerten, at AF hadde med sine brukerkoordinatorer, og at alle leietakerne hadde klare strukturlinjer og bemanning i forhold til å ta beslutninger i en veldig tøff framdriftsplan med korte frister for alle parter. Alt har vært parallelle prosesser, men det går jo så lenge man klarer å strukturere og planlegge grundig, fastslår Hermansen.

Mer helse for hver krone
Han beskriver helsebygget som et bruksbygg. Mer helse for hver krone er grunntanken med hele huset. Det har vært en suksess i forhold til at mange aktører synes det har vært riktig å etablere seg i huset, og at kommunen har valgt å legge så mange tjenester som de har gjort i helsehuset, blant annet en sengeavdeling med 20 senger for øyeblikkelig hjelp og 12 senger til rehabilitering. Ideen er at det skal være et åpent lavterskeltilbud, og ved å samle så mange aktører som mulig tror vi også at vi kan klare å bryte ned noen barrierer slik at folk tør å oppsøke huset uavhengig av hva man måtte feile, sier Hermansen avslutningsvis.