Deloittehuset - Dronning Eufemias gate 14

Bygget er utformet, utviklet og gjennomført av arkitektfirmaet Snøhetta sammen med byggherren Oslo S. Utvikling. Arkitekten har satt sitt tydelige preg på strekkoden i form av et fasademønster med en liggende og en stående diamant.

– I utgangspunktet er det tre faktorer som særpreger byggesaken, og gjør den ekstremt kompleks. Selve vindusutformingen med alle diagonalene innenfor hvert felt krever en ekstrem nøyaktighet med en toleranse under milli-
meteren, slissen som roterer gjennom bygget og den utkragede takfasaden i toppen mot nord, under-
streker prosjektkoordinator Arnt Fremstad i Oslo S Utvikling.

Diamant
Fasademønsteret ga leverandøren Ørebro-firmaet Flex Fasader en skikkelig utfordring. Arkitekten ønsket noe annet enn de klassiske fasadebåndene og bestemte seg for å utvikle en fasade som fremhevet den skulpturelle formen med mange knekk.

Utgangspunktet for mønsteret er en diamant i to posisjoner, en liggende og en stående som forskyver seg bortover. Dimensjonene på flatene er satt ut fra rene vinkler på 30, 60 og 90 grader sammen med etasjehøyden på 3,65 meter.

Slissen
Snøhetta ønsket ikke å skape noen vanlig rektangulær boks, der bare brukerne på sørsiden fikk utsikt.

– Det første vi gjorde var å kutte en slisse på midten av bygget og folde den sørlige delen av østfasaden innover for å åpne opp mot senter av bygget. Så selv brukerne som sitter inne i bygget får utsikt både mot fjorden og lys inn til senter av bygget. Slissen kobler også kontoretasjene med det offentlige rommet nede på Stasjonalmenningen, samt at den deler østfasaden opp i to mindre deler, forteller arkitekt Morten Ludviksen i Snøhetta og fortsetter:

– Utgangspunktet for geometrien på slissen er et kutt på tvers av bygget i plan 1 og 2 for å etterkomme ønsket om at bygulvet skal være en kobling gjennom hele Barcode-rekken, pluss et diagonalt kutt fra plan 12 og oppover på grunn av en høyderegulering av bygget. Slissen eksponeres i fasaden som et 60 graders kutt mot øst og et 90 graders kutt mot vest. På grunn av disse to vinklene som sitter på hver sin side av bygget, vrir slissen seg gjennom bygget som en vifte fra plan 2 til 12. I tillegg til glasset i fasaden dannes viften av utsparinger for interntrapp i enkelte etasjer på østsiden og en hevet belyst himling fra øst til vest for hver etasje. Denne slissen og fasadeelementene som går fra dekke til dekke virkeliggjør ideen om at man fortsatt kan ha en vertikal kobling gjennom et smalt kontorbygg, forklarer han.

Takgeometrien
Mest komplisert bygningsmessig er takgeometrien med takterrasser på plan 12 og opp til plan 15. Her skrår takflatene både vertikalt og horisontalt. Et auditorium i dobbel høyde i bakkant på toppen følger geometrien på taket. På nordsiden av bygget krager en trekant av fasaden fra plan 12 til taket opptil 2,5 m over Trelastgata, forklarer Ludviksen.

– Vi har vært litt tryllekunstnere for å få til dette, smiler konstruktør Lars Nygren i Flex Fasader.

Totalt har Flex Fasader produsert cirka 650 elementer og av disse er det 350 ulike elementer, som skal passe inn i puslespillet med de tette isolerte feltene. Elementene er laget av Schüco-profiler, et standardsystem som Flex har videreutviklet for å tilfredsstille krav til energi, U-verdier, lyddemping og drenering.

– Selve planleggingsarbeidet tok fire måneder. Det ble bestemt to størrelser på elementene som gjorde at de kunne produseres på fabrikk og heises på plass etasje for etasje. Elementene skulle oppfylle krav fra arkitekten om utforming og uttrykk og fra produsenten om produksjonsvennlighet på fabrikk og montasje på byggeplass, forteller han.

– Elementene gikk raskere å montere enn å produsere, og en tredjedel av elementene ble produsert for et bufferlager. Om alt fungerte som det skulle, monterte vi ca. 40 elementer i uka, supplerer prosjektleder Bernt Skystedt i Flex Fasader.

Ettersom det er cirka 650 elementer, skulle det tilsi 12 ukers montasjetid. Men montasjen gikk i rykk og napp.

– Når det gjelder produksjonstiden, måtte man nok multiplisere med fire per element. Det tok fire ganger så lang tid å produsere som å montere elementene. For våre konstruktører har det vært en skikkelig utfordring med 350 ulike elementer med avvik på maksimum en millimeter, sier han.

Matt plate med glød
Selv om arkitekten ønsket en matt fasadeplate som en kontrast til glasset, ville de unngå en helt død overflate. Resultatet ble en sand-wichplate fra spanske Alucoil som inneholder små skinnende pigmenter som gjør at solskinn gir glød i platene og skaper liv i overflaten.

– En hvit sandwichplate på innsiden med isolasjon i mellom, ble montert samtidig, alt i ett element. Fasadeplatene fra 7 – 10 kvm har trelags glass med U-verdi på 0,6 på glasset og 0,18 på tett-
felter, tok et kvarter å henge opp. Da er de fiks ferdig overflate-
behandlet utvendig og innvendig. Kun en beskyttelsesfolie på innsiden ble tatt av ved overlevering, forteller Lars Nygren.

Engasjert bruker
Deloitte har vært engasjerte deltakere i beslutningsprosessen for å utforme byggets innvendige kvaliteter og tilpasse bygget til Deloittes identitet og bruk.

– Det har vært en fin prosess mellom OSU – og deres arkitekt, Snøhetta, og Deloitte, med deres interiørarkitekt, Iark, forteller prosjekteringsleder Christopher Huun i Vedal Prosjekt, som har hatt ansvar for å koordinere partenes ønsker og krav.

– Deloitte har vært dyktige til å ta vare på byggets kvaliteter og videreføre dem til innvendige overflater og løsninger, berømmer Huun.

Det er blant annet spennende løsninger på trapper og rekkverk som gjenspeiler byggets fasade, en resepsjonsdisk som er en miniatyr av byggets volum, en spektakulær Extenzo himling gjennomgående i slissen, et spennende terrazzogulv som harmonerer med byggets lekenhet og kvaliteter, samt utstrakt bruk av RGB LED belysning.

– Det har vært høyt fokus på robuste, fleksible, energi- og vedlikeholdsvennlige løsninger. Vi føler at sluttproduktet er i både Snøhettas og Deloittes ånd, mener Huun.

Prosjektledelse for Deloittehuset
Både produksjonsleder Jan Søgaard og prosjekteringsleder Christopher Huun er enige i at det har vært morsomt både for dem personlig og for Vedal Prosjekt å være med i prosjekt-
ledelsen for alle byggene i OperaKvarteret.

– Vi føler at Deloitte-huset bygget har vært et av de mer spenstige av byggene i Bjørvika, selv om alle byggene har hatt sine utfordringer. Spesielt morsomt har det vært å jobbe med Snøhetta som arkitekt. De har vært kreative, men samtidig konstruktivt lydhøre og løsningsorienterte for å tilpasse sine visjoner til gjennomførbare løsninger. Både Oslo S Utvikling AS som byggherre og Deloitte som leietaker har bidratt sterkt til å videreføre visjonene fra Snøhetta, sier Huun.

Lars Nygren understreker på sin side at Flex har vært meget fornøyd med Vedal Prosjekt sin prosjektledelse.

– De har vært utrolig løsningsorienterte og har tatt tak i alle utfordringer som har vært. Noen tøffe runder har det vært underveis, men jeg må berømme Vedal som en fremdragende samarbeidspartner, sier Nygren.

Prosjektdirektør Arnt Fremstad i OSU fremhever den lange og gode prosessen mellom Flex, Snøhetta og Vedal som har koordinert prosjektet i en tidlig fase, der de har bearbeidet prosjektet fra arkitektens visjoner til en byggbar konstruksjon.

– Det har vært en tøff fase for alle involverte. Søgaard er imponert over evnen Flex har hatt til å fullføre prosjektet. Bygget ble overlevert på dagen til avtalt tid den 29. november. Sluttproduktet i forhold til illustrasjonene og Snøhettas visjoner er identisk med utgangspunktet, fastslår han.

– Flex Fasader har produsert og levert fasadene på fire av byggene i OperaKvarteret. De er særdeles løsningsorienterte og har vært en viktig aktør i Bjørvika, sier Fremstad fornøyd.