Gunnerus gate 1

Rehabiliteringsprosjektet, som totalt skal omfatte omkring 9.500 kvm, er et bidrag til å sikre Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) mer rasjonelle og hensikts-messige lokaler tilpasset dagens og fremtidens behov. Prosjektet er også et skritt på veien mot realisering av HiSTs visjon om Campus Kalvskinnet som framtidig hovedcampus. Totalt skal Campus Kalvskinnet omfatte drøyt 50.000 kvm, fordelt på rehabilitering og nybygg.

– I Statsbygg er vi veldig interessert i Campus Kalvskinnet. Vi har som et av våre oppdrag å legge til rette for høyskoler og offentlige utdanningsinstitusjoner. Rehabiliteringen av Gunnerus gate 1 var også en betingelse for å holde på HiST som leietaker, og derfor helt nødvendig å gjøre, forteller forvalter Silje Wormnes Skulstad i Statsbygg Midt-Norge.

Vellykket samspill
Statsbygg valgte total-entreprise med samspill for rehabiliteringen av Gunnerus gate 1; en modell som erfaringsmessig betyr involverte brukere og tett dialog med entreprenør, sier prosjektleder for Statsbygg, Nils Øyvind Bø.

– HiST har vært ekstra involvert og engasjert, og dermed bidratt til et godt resultat, mener han. Modellen gjorde også at man kom raskt i gang med arbeidene, fordi så mye var planlagt og diskutert og avklart mellom eier/utbygger (Statsbygg), bruker (HiST) og entrepenør (HENT) på forhånd.

– HiST er sterk tilhenger av samspillmodellen. Vi vil ikke bare passivt motta kopier om fremdriften i et prosjekt frem til overtakelse. Vi liker å være med hele veien, sier campus-prosjektutvikler Gunnar Krogh. Brukergrupper og utvalg fra HiST har vært sterkt involvert i rehabiliteringen fra prosjektets aller første stund. HiST produserte skissetegninger på ønskede løsninger, som dannet utgangspunkt for arkitekt og rådgiver.

– Resultatet er arealer vi føler eierskap til, sier Krogh mens han viser omkring i den rehabiliterte nordfløyen.

Entreprenøren HENT er også tilfreds med prosessen og resultatet

– Samspillet har fungert i henhold til intensjonen, med tett dialog og samspillsmålinger med alle involverte hvor vi koordinerte og korrigerte prosjektet og hverandre underveis, opplyser prosjektsjef Arild Larsen. Så langt holder også kostnadsrammene som ble avtalt med Statsbygg før oppstart.

– Den største utfordringen for HENT har vært å opprettholde en akseptabel himlingshøyde, og det faktum at halve bygget blir brukt til undervisning mens vi rehabiliterer den andre halvparten, sier prosjektleder Arve Arstad. HENT mener at HiST har fått moderne og trivselsbyggende lokaler; noe de også har fått høre fra brukerne.

Utdatert og nedslitt
Gunnerus gate 1 består av tre deler; et nyere inngangsparti og mellombygg (fra 1992) flankert av nordfløyen fra 1962 og sydfløyen fra 1930. Utdatert, nedslitt og lite arealeffektivt var stikkord for tilstanden i de to fløybyggene før rehabiliteringen startet med nordfløyen i 2012.

En spesiell utfordring for utbygger, bruker og entreprenør, er at Gunnerus gate 1 rehabiliteres trinnvis, mens deler av bygget fortsatt er i bruk. Før arbeidene kunne starte, måtte studenter og lærere «evakueres» fra nordfløyen til alternative lokaler i Trondheim sentrum. Høsten 2013 kunne de vende tilbake; og i nær framtid må brukerne av sydfløyen belage seg på midlertidig omplassering.

Rehabiliteringens første trinn, nordfløyen, omfatter et areal på omkring 4.500 kvm. Sett utenfra er det lite som forteller om de omfattende arbeidene som er foretatt. Gjennom et «selvpålagt vern» fra Statsbyggs side, er byggets fasade bevart.

– Arkitekt Herman Krags fasade er et typisk eksempel på 60-tallets institusjons/teglfasader som vi i Statsbygg mener har såpass verneverdi at vi ville beholde den, forteller eiendoms-forvalter Silje Wormnes Skulstad i Statsbygg.

– Det ville vært mest hensiktsmessig å etterisolere bygget utvendig, men vi gikk for innvendig løsning for å skjerme fasaden, forteller hun. Samtlige vinduer er skiftet, men karmene til de nye trelags vinduene er kopier av de gamle, slik at det visuelle inntrykket av fasaden er det samme.

Innvendig ble bygget strippet ned til betongen. Bare søyler, dragere og andre bærekonstruksjoner, samt yttervegger sto igjen. I dag er de fire etasjene fylt opp av 66 kontor-arbeidsplasser, hovedsakelig i form av cellekontor med modulvegger, samt romslige elektronikklaboratorier, undervisningsrom og møterom. Langs midten av bygget, som tidligere bød på raust brede korridorer, er det bygget toalettkjerne og pausearealer. Glassvegger gjør at også disse indre arealene midt i bygget har tilgang til dagslys.

Inkludert i første rehabiliteringstrinn er dessuten nytt tak over hele Gunnerus gate 1.

Den gamle takkonstruksjonen ble revet og bygget på nytt. På loftet er det også installert et moderne ventilasjonsanlegg for hele bygget.

– Skikkelig inneklima har hatt høyeste fokus, sier overingeniør Gunnar Krogh som representerer brukerne (HiST) og har fulgt prosjektet fra «dag null». De balanserte ventilasjonsanleggene med varmegjenvinnere og varmepumpe, er bevisst over- dimensjonert; de skal tilfredsstille framtidige krav til inneklima 50 år fram i tid, sier Krogh. Og la det være sagt; forskjellen i luftkvalitet er meget påtagelig når man går fra den rehabiliterte delen og over i den som står for tur.

– I og med at rehabiliteringen delvis skjer med ordinære vedlikeholdsmidler, har det bydd på utfordringer å finne de nødvendige midlene. Prosjektet fikk derfor en litt trang fødsel, men når vi først kom i gang har det gått greit. Med stramme økonomiske rammer, har vi holdt sterkt fokus på økonomi hele veien, men har funnet gode og langsiktige løsninger for rehabiliteringen, sier eiendomsforvalter Silje Wormnes Skulstad.