Veritas 3 på Høvik

Kontorbygget Veritas 3 er på 10.000 kvadratmeter og ligger ned mot sjøen i forlengelsen av Veritas 2 i nordvest. Veritas 1 fra 1976 og Veritas 2 fra 1984, er begge anerkjent for sin den gang fremtidsrettede arkitektur. Mellom og rundt disse to byggetrinnene ligger altså Veritasparken som er offentlig tilgjengelig og et svært mye brukt rekreasjons- og turområde.

– Veritasparken er et unikt prosjekt, det er privat, samtidig som det er offentlig tilgjengelig. Vi kjenner få liknende og vellykkede eksempler på det samme. Mye av de fine kvalitetene til de to foregående byggetrinnene er nettopp hvordan de forholder seg til parken og landskapet, sier Pål Biørnstad i Lund + Slaatto Arkitekter.

– Men teknologisk, identitetsmessig, karaktermessig og arkitektonisk skulle ikke Veritas 3 være en kopi. Vi skulle ha et bygg av 2017, og ikke et fra 1970-årene. Men nettopp det å plassere mange kvadratmeter inn i parken, og samtidig spille på lag med det gamle, var krevende siden de to tidligere trinnene er så karakterfulle, understreker Biørnstad.

– Å ikke ødelegge parken og rekreasjonsmulighetene var et premiss som ligger tungt i prosjektet. Gressbakken og en parkeringsplass som nå er nedbygget var et av de områdene som var minst brukt. Til gjengjeld har vi opparbeidet et område i øst og i nord med plener og beplanting. Balansen går den rette veien, området skal bli like fint, eller finere enn før, forsikrer styreleder Torolf Aadnesen hos byggherre Det Norske Veritas Eiendom AS (DNVE).

Excellent og passivhus

Etter å ha vunnet anbudskonkurransen kunne totalentreprenør Skanska Norge signere kontrakten i slutten av januar 2015. Et viktig kriterium var DNVEs miljøambisjon; utvidelsen skulle tilfredsstille kravene til BREEAM NOR Excellent.

– Noe av det viktigste vi i Veritas tilbyr er jo miljøtjenester. Å virke for sikring av liv, verdier og miljø har vi som vedtektsfestet formåls-
paragraf. Det skulle bare mangle at vi ikke skulle ha så klare miljømål for vår egen virksomhet, sier Aadnesen om Veritas 3, som også tilfredsstiller energikravene til passivhus.

– Selv om bygget ikke er av de aller største, så har det en komplisert geometri med volumer oppå hverandre og store utkraginger. Det var opprinnelig forutsatt som en plasstøpt konstruksjon, men byggherren valgte å endre til et prefab-bæresystem før anbudsutsendelse. Dette ga Skanska en krevende prosjektering av bæresystemet, for å sikre tilfredsstillende stivhet i forhold til nedbøyinger i utkragingene. Men utkraginger har vi god kompetanse på, forteller Jacob Agner Matheson, prosjektleder i Skanska Norge, og sikter til Statoilbygget på Fornebu.

Klossevis

Lund + Slaatto har organisert volumene som to og to etasjer over hverandre, der de to øverste ligger som «flytende» skip pekende ut mot fjorden. – Dette er et moderne grep som på den ene siden relaterer til den gamle bebyggelsens dimensjoner, men som samtidig skaper en mer abstrakt og dynamisk volumkonstellasjon. Til tross for at det er et stort byggeri, gir det bygget en letthet, og er et eksempel på hvordan 4-5 etasjers høyde kan brytes ned i mindre dimensjoner, forklarer Biørnstad.

Sammenkoblingen med Veritas 2 i første etasje og i underetasjen, innebar også en ombygging for Skanska av cirka 800 kvadratmeter. Ved resepsjonsområdet som går over en og en halv etasje, finnes et møteromssenter og en kantine med rundt 330 sitteplasser.

Materialiteten i Veritas 3 skal tegne seg selv fra sin egen tid. Det har gitt lys naturstein og natur-
eloksert aluminium som en kontrast til flis og flisteglpreg i øvrig Veritasbebyggelse på Høvik.

De horisontale vindusbåndene mot sør og vest formidler inntrykkene i park- og fjordutsynet på en ubeskrivelig måte.

Mye eik

– Interiøret bærer ikke preg av middelmådighet hverken i materialitet eller utførelse, forsikrer Matheson. – Det er brukt mye heltre eik på flatene og naturstein på gulvene. Sett utenfra er det aluminiumsprofiler i vinduene. Men inne er vindusbåndene kledd med heltre eikeprofiler, med såkalt nullprofiler. Himlingene har himlingskassetter i metall, sier Matheson.

Foruten eksterne rådgivere har Skanska benyttet egne ressurser og kompetanse. – Skanska Teknikk er en stor og faglig tung avdeling som vi kan dra nytte av på prosjekter som dette. Vi har jo mye kompetanse internt, ikke minst på BREEAM, men her har fagavdelingen også bidratt som RIB, RIG, byggeteknikk / bygningsfysikk og rådgiver på energi, forteller Matheson.

Skanskas kontrakt på 295 millioner eksklusive avgifter omfatter også bygging av et underjordisk parkeringsanlegg for 200 biler lenger mot vest. Men også en større VA-jobb utvendig. – En 800 mm overvannsledning er lagt flere hundre meter med utløp i sjøen som en forberedelse for en eventuell videre utbygging i området mot øst, sier Matheson.

– Vi har en reguleringsplan som gir oss anledning til å bygge 30.000 kvadratmeter. Skulle behovet en gang vise seg har vi anledning til å bygge videre mot øst, bekrefter Aadnesen.