Molde kulturskole

Tomta ligger sentralt plassert med gangavstand til

sentrum og på nabotomta til Molde videregående skole. Byggetomta bærer navnet Fengselsmarka. Der dyrket de innsatte i nedlagte Molde fengsel i sin tid poteter, gulrøtter og andre vekster til eget bruk.

Skolen skal brukes både på dagtid og kveldstid og vil bli et viktig bygg for Moldes kulturliv. Skolen er dimensjonert for 1.200-1.300 elevplasser, om lag 200 flere enn dagens elevtall. Det blir en stor overgang fra gamle, leide og uhensiktsmessige lokaler i byen til et praktfullt og tilrettelagt nybygg, skreddersydd for sitt formål.

Fengsel som kulturskole

Fengselet og deler av den gamle rådstua på nabotomta er under fredning av riksantikvaren og vil inngå som en del av kulturskolen. Fengselet fra 1860 har en sterk posisjon hos moldenserne og har spilt en viktig rolle i byens historie.

Prosjektleder Johan Hjalmarsson, som også er daglig leder hos totalentreprenør Røberg Bygg AS, kan fortelle om en kort og hektisk byggeperiode med oppstart i juli 2015 og overlevering 3. oktober 2016, et par uker etter fastsatt tid. Et trangt anleggs-
område midt i sentrum bød på utfordringer med plassering av kraner og utstyr. Skanska arbeidet parallelt med et større byggeprosjekt på nabotomta i sør, mens en tredje entreprenør arbeidet med rehabilitering av fengselet på nabotomta i vest. Selv om samarbeidet entreprenørene imellom har vært bra, ifølge Hjalmarsson, har det definitivt vært trangt om saligheten.

Nybygget er fundamentert på fjell og fylling. Første etasje og området rundt amfiet er i plasstøpt betong. Etasjeskillene er i hulldekker og det er bæresystemer i stål i 2.-4. etasje. Kledningen er STO-puss og royalimpregnert tre, i tillegg til glassfasader. Takkonstruksjonen er bygd opp fra hulldekker, isolert og tekket.

Økt konkurranse

Hjalmarsson sier at samarbeidet også med byggherre og underentreprenører har vært bra, og at dette har gjort det mulig å komme i mål på såpass kort tid, mange omprosjekteringer underveis til tross. Byggearbeidene er gjennomført uten alvorlige personskader.

Røberg Bygg har tidligere bygd nye Romsdalsmuseet (massivtre) og Romsdal videregående skoles nybygg. Molde kulturskole er et av entreprenørselskapets større prosjekter.

Fengsel under fredning

Rektor ved Molde kulturskole Ingvild Aas og prosjektleder Tor Egil Heimstad ved Molde Eiendom KS er tilfreds med bygget som er ferdig. Fengselet vest for nybygget, som for noen år siden var så dårlig at det ikke kunne brukes som midlertidig husvære for kriminelle, skal nå blant annet brukes som kontorer og arbeidsrom for lærere og elever. Det viser seg at det var feilaktig maling brukt på fengselsmurene samt manglende drenering som førte til fukt og muggdannelse og gjorde bygningene ubrukelige. Nå er malingen fjernet og drenering gjennomført. De gamle bygningene kan igjen puste som normalt. Fengselsbygningen er enestående i sitt slag i Norge og under fredning av Riksantikvaren. Riksantikvaren har satt betingelser for utnyttelsen av området til kulturformål, og har vært aktivt med i planleggingen av den nye kulturskolen.

Rehabiliteringen av de gamle fengselsbygningene er en egen entreprise som gjennomføres av Kulturminnecompagniet AS fra Trondheim.

Aas og Heimstad sier til Byggeindustrien at de er spesielt godt fornøyd med arkitektens eksteriørløsning av nybygget mot vest, og sammenføyningen med fengselsområdet.

– «Bygningene henger sammen som i et kyss», skal arkitekten ha uttalt, og denne koblingen ble i stor grad avgjørende for valget av C.F. Møller Norge AS som arkitekt, etter en tilbudskonkurranse.

Innholdsrikt nybygg

Nybygget har mye å by på. Det er blitt fantastisk innholdsrikt. Det tekniske er høyt prioritert, som akustikken i «storsalen», et amfi med plass for 250. Etterklangstiden er tilpasset kor og unger, men kan lett justeres for dempet etterklang. I dansesalen på 160 kvadratmeter er det størrelse og gulvsvikt etter anbefalte normer, instrumenter kan oppbevares i rom med tilpasset luftfuktighet, det er boks-i-boks med skjeve vegger for å oppnå lyddemping og god akustikk og Granab gulv for best mulig lyddemping.

Nybygget er i tre etasjer og har heis. Det er også installert en lift i fengselet for at alle skal ha tilkomstmuligheter også der.

Sivilarkitekt og daglig leder Christian Dahle og sivilarkitekt og interiørarkitekt Astrid Koksvik hos C.F. Møller Norge opplyser til Byggeindustrien at en forutsetning fra Riksantikvaren for å ta Fengselsmarka i bruk som byggetomt var å sette de eksisterende fengselsbygningene på eiendommen i stand. Det er uttrykt som viktig at historien fengselet representerer ikke viskes bort.

Arkitekten har vært nødt til å endre sitt opprinnelige forslag flere ganger, først og fremst på grunn av økonomi.

– Vi skulle gjerne hatt de lukkede, vindusløse rommene i bygget midt i, slik at vi hadde sluppet den nesten vindusløse fasaden mot nord, men det tillot ikke plassen på tomta, sier Dahle.

Arkitektene sier at det er en gjennomgående nøktern og robust materialbruk i nybygget. Det er også lagt vekt på at rom som skal ha lys har fått god belysning. For arkitektene har det også vært viktig å tilrettelegge bygget slik at det fungerer godt både for elever, publikum og besøkende.

Skilting og kontrastmarkering i interiøret er ennå ikke ferdig montert.