Revmatismesykehuset

Tiltakshaver er Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus (HSR). OPUS Arkitekter har tegnet både utvidelse og rehabilitering, og byggearbeidet har skjedd i delte entrepriser med 16 hovedkontrakter. Sivilingeniørene Nordbø & Seglem har hatt prosjekteringsledelse, prosjektledelse og byggeledelse og vært rådgivende ingeniør for bygningsfysikk.

Cirka 9.500 kvadratmeter er rehabilitert og cirka 8.000 kvadratmeter er nytt. Samlet entreprisekostnad er cirka 340 millioner kroner eks mva., mens samlet kostnad inkludert innredning og mva. er cirka 550 millioner kroner. Første spadestikk ble tatt i august 2011, og sykehuset er overtatt i flere etapper. Siste del ble overtatt i september i år.

Startet øverst

Prosjektleder Frode Opheim i Nordbø & Seglem forteller at det først ble bygd to nye fløyer på sykehuset, før aktiviteten ble flyttet inn i disse og rehabilitering av den eksisterende delen kunne starte.

– Vi startet øverst og jobbet i to etasjer. Etasjen under var en bufferetasje og under den var det full sykehusdrift. På den eksisterende hovedfløyen bygget vi på en ny etasje, slik at sykehuset nå har sju etasjer. I sjuende etasje er det en restaurant med eget kjøkken, sier Opheim.

Den største utfordringen i prosjektet skal ha vært å bygge ut og rehabilitere mens det var full drift ved sykehuset.

– Vi måtte ha gode skiller mellom byggeplass og sykehus for å hindre at pasienter og personale ble plaget av støv og støy. Vi måtte også ha gode brannskiller, sier Opheim.

Han sier at det også har vært utfordrende at romprogrammet ble endret på grunn av omdefinerte behov i byggeperioden.

Siden prosjektet er så spesielt har det gitt Opheim og Nordbø & Seglem generell hevning av kompetanse.

Sykehus og sykehjem

Restauranten i sjuende etasje er åpen for publikum, femte og sjette etasje er leid ut til Haugesund kommune og rommer et sykehjem med 60 døgnplasser (fordelt på korttidsplasser og lindrende enhet). I fjerde etasje holder Rehabilitering Vest til, et datterselskap av HSR. Her er det 30 døgnplasser og 10 dagplasser for rehabilitering for innbyggere i Helse Vests region.

Tredje etasje er HSRs sykehusavdeling, med kirurgiske senger, utrednings- og rehabiliteringsavdeling. I andre etasje er administrasjon, infusjonsavdeling og hotellfløy for rehabiliteringspasienter plassert. I første etasje ligger poliklinikkene, terapibasseng og treningssaler, servicetorg, undervisningsrom, behandlingsrom for fysioterapi og to operasjonsstuer. Underetasjen inneholder et auditorium med 133 sitteplasser, store treningssaler med garderober og lager, samt lagerrom for hele huset og teknisk avdeling med tekniske rom.

Utover sengeposten med revmatologi og revmakirurgi har HSR tre poliklinikker i første etasje; Hudpoliklinikk, Revmatologisk poliklinikk og Revmakirurgisk poliklinikk. Poliklinikkene får pasienter fra Rogaland fylke og fra Sunnhordland.

På hudpoliklinikken drives diagnostikk, behandling og kirurgi av alle typer hudsykdommer. Revmatologisk poliklinikk driver utredning og behandling av alle typer revmatologiske sykdommer, og revmakirurgisk poliklinikk utfører revmakirurgiske inngrep og protesekirurgi i større ledd (hofter, skuldre, knær). Poliklinikkene behandler samlet over 30.000 konsultasjoner årlig. Sengeposten har 14 senger året gjennom og Rehabilitering Vest har 40 rehabiliteringsplasser året gjennom.

Det er cirka 150 arbeidsplasser i HSR og 30 i Rehabilitering Vest. Kommunen har i sine etasjer 35 ansatte på jobb fordelt på sine to etasjer, kjøkken og administrasjon.

Arkitektur

Sivilarkitekt Einar Søvik i OPUS Arkitekter forteller at siden det nye sykehuset skulle bli et senter for rehabilitering av pasienter fra fjern og nær, var det stort behov for nye sengerom. Rommene måtte tidlig på plass for å frigjøre arealer i eksisterende bygg, slik at det kunne bygges om.

– Det var også behov for hyppig frekventerte poliklinikker. Disse måtte lokaliseres til første etasje med nærhet til resepsjon og vestibyle. Derfor startet byggingen av sengerom fra tredje etasje og oppover, over eksisterende lavblokk. Eksisterende bygg bestod av en sentralblokk i sju etasjer hvorav en underetasje, samt lavereliggende bygningsmasse i to etasjer. For å utnytte kapasiteten på en svært arealknapp eiendom, ble det nødvendig å bygge i høyden, over eksisterende lavtliggende bygningsmasse. Det ble etablert to nye fløyer, med et mindre mellombygg, fra eksisterende sentralblokk og østover, sier Søvik.

Han sier at når den høye bygningsmassen skulle økes betydelig ble det viktig å få til en god oppbygging og sammenstilling av bygningsvolumene, og et godt møte mellom gammelt og nytt.

– Vi ønsket å gi bygget et uttrykk av letthet og variasjon til tross for store dimensjoner. Eksisterende sentralblokk ble splittet opp med vertikale glassfelt på strategiske steder og derved et nytt og mer tidsriktig uttrykk. Utenpåliggende omramming på deler av vestfasaden, sammen med bruk av ulike farger var rimelige virkemidler. Vi brukte søyler for å bære høyereliggende etasjer og skille dem fra eksisterende lavereliggende bygning ved sprang og ulike farger. Det ble naturlig å gi gammelt og nytt et helhetlig uttrykk, sier Søvik.

Eksisterende bygning var veldig ensartet når det gjaldt romstørrelser.

– Vi måtte derfor få lagt inn noen større arealer med lys og luft til funksjoner som vestibyle og treningsfasiliteter. Da måtte de gamle atriene tas i bruk og bygges inn. I tillegg til at eiendommens arealknapphet var en utfordring, som måtte løses ved å bygge over eksisterende bebyggelse, var atkomstsituasjonen, tilgjengeligheten og parkering utfordringer som krevde løsninger. For oss var det viktig å få til en ny kantine på taket over eksisterende bygg som gav flest mulig en annerledes opplevelse i hverdagen. Et sted som kunne bidra til å få fokuset bort fra trivialiteter og bekymringer, og kanskje tilføre et nytt perspektiv på tingene, sier Søvik.

Ta vare på historien

Interiørarkitekt Elisabeth A Berge forteller at det var et bevisst valg å få vise HSR sin historie fra det eksisterende sykehuset over i det nye.

– Vi gikk gjennom sykehuset fra kjeller til loft og fikk tatt profesjonelle bilder. Disse er nå presentert i de ulike etasjer på sykehuset. Pasientrom er utsmykket med naturbilder fra Haugalandet, tatt av lokale fotografer. I tillegg er en av Norske Kvinners Sanitetsforening symboler, fjæren, et element i utsmykkingen, sier hun.

Det har også vært viktig at farger og interiør er tidløst. Hvitt og grått er nøytrale farger som går igjen i alle etasjer. I tillegg har hver etasje sin egen komplementærfarge i vegger, møbler og gardiner.

Stål og betong

Sykehuset har en sentral blokk med to nye fløyer mot øst. De nye fløyene har fundamenter og søyler av plasstøpt betong opp til andre etasje. Videre opp er det bærekonstruksjon av stål og hulldekker. Bygget har flate stålplatetak (q-dekker) som er isolert og tekket med folie. Fasadene har hvitt og grått puss-system. Beslag på vindu har mørk farge. Bygget har glassfasade mot øst fra andre til sjuende etasje.

Robuste materialer

Det er flis i foaje, mye linoleum med hulkiler i kontorer, sengerom og korridorer og flis på våtrom. Restaurant og treningsrom har parkett mens treningssaler og auditorium har sportsgulv. Foajeen har akustisk himling, mens det i resten av bygget er det både faste himlinger og systemhimlinger. Det ble praktisert rent rørt bygg under oppføringen. Bygget har robuste materialer som er lette å holde rene. Utvendig puss er gjennomfarget.

Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus er prosjektert og ført opp etter Tek97. Oppvarming skjer med radiatorer (gulvvarme i foaje) basert på varmepumpe, to store gasskjeler og elkjel for spisslast. Kjøling skjer dels via ventilasjonsanlegg og dels via kjølebaffler. Ventilasjonsanleggene er balanserte og har varmegjenvinning.