Mat- ogmerkevarehuset på Grünerløkka

Siden 1885 har næringsmiddelkonsernet Agra hatt

fabrikk ved Sofienbergparken i Oslo. All Mills majones siden den første tuben kom i 1951 har blitt produsert i fabrikken, men i 2013 flyttet produksjonen til nye lokaler i Fredrikstad. Nå er gamle betonggulv og -vegger skåret opp, og der majonesen har gått ut, har solen blitt hentet inn i nye, åpne lokaler.

– Hovedkonseptet har vært å få åpnet opp hele fasaden på bakkeplan, og skåret opp betonggulvet i første etasje, slik at det som før var lukkede, mørke fabrikk- og lagerlokaler nå får naturlig lys, forteller interiørarkitekt Ellen Ledsten i Ledsten Arkitektur.

Mills’ store fagkjøkken, som tidligere lå bortgjemt både for bedriften selv og publikum, er nå tydelig eksponert med innsyn fra gateplan, mens kjølerom, garderober og fellestoaletter er plassert inn mot de mørke områdene i underetasjen.

Kantine og resepsjon er lagt til en åpen førsteetasje, og oppover i etasjene er det etablert lyse og åpne kontorplasser med møterom i kjernen av bygget.

Åpen løsning

Ledsten Arkitektur ble hentet inn rundt julen 2013 i en veldig tidlig prosess av prosjektet i konkurranse med flere andre arkitektkontorer. Byggherre Agra Inudustrier gikk da ut med en åpen konkurranse som ikke fokuserte på de konkrete løsningene for det gamle fabrikkbygget, men heller overordnede tanker om prosess, konsept og bruk.

– Vi beskrev vårt tankesett og hvordan vi tenkte man kunne utnytte mulighetene i dette betongbygget. Siden det er en gammel fabrikk, er det snakk om noen utrolig solide konstruksjoner som vi, med god hjelp av RIB, har stått veldig fritt til å jobbe med. Jeg er helt forelsket i dette betongbygget, sier Ledsten entusiastisk.

Hun skryter av en uredd byggherre som har satset på utradisjonelle løsninger i rehabiliteringen.

– Agra har vært veldig modig som har turt å tenke nytt om dette bygget, slår hun fast.

– Vinnerlag

Element Arkitekter har hatt ansvaret for utvendig bygg og design av fasadene. Idéen bak fasaden mot parken var, ifølge arkitektkontoret, å hente inn så mye dagslys til kontorene som mulig, samtidig som det er jobbet med kunstnerisk belysning som sørger for trygghet i mørket. Logoen til Agra er integrert i fasadedesignet, og er kun synlig fra ett ståsted.

Den omfattende ombyggingen av innvendig bygg, samt interiørkonseptet i sin helhet, er utformet av Ledsten Arkitektur, i tett samarbeid med både bruker, byggherre, totalentreprenør Oslo Entreprenør og med rådgivende ingeniør i bygningsteknikk, Siv. Ing. Frode Soløy.

Prosjektleder Espen Allergodt i Oslo Entreprenør understreker at et godt og åpent samarbeid har vært helt essensielt for at prosjektet skulle lykkes.

– Vi gikk inn i dette prosjektet med holdningen at vi kun er så gode som vårt svakeste ledd. Det er helt nødvendig i et rehabiliteringsprosjekt som dette å løse utfordringer underveis. Vi har sittet i prosjekteringsmøter hele veien for å finne de gode løsningene, og jeg mener vi har hatt et vinnerlag med oss her. Vi vil være smidige, og jeg synes det er spennende å realisere arkitektens, Agras og Mills’ drømmer rundt prosjektet, forteller Allergodt.

– Det har vært utfordringer underveis, men jeg føler vi har løst det på en god måte, fortsetter han.

På hell

Den gamle fabrikkdriften i Agrakvartalet har ført med seg noen spesielle utfordringer for prosjektet. Foruten å være dimensjonert for tunge maskiner, er både gulv og tak bygget med et fall på omtrent 15 centimeter fra ytterveggene til slukrenner i midten av bygget.

Gulvhellingen var vel kjent for utbyggerne, og gulvene er bygd opp og avrettet, men at undersiden av betong-dekkene også viste seg å helle inn mot midten, var en utfordring når tekniske løsninger skulle installeres.

– Vi har skjult store tekniske installasjoner mellom trebafler i himlingen, men fallet har skapt store utfordringer i de spesiallagde løsningene. Særlig er det strenge regler rundt sprinkelanlegg som gir hodebry når man har nedhengte elementer i himling og denne i tillegg varierer i høyde, sier Ellen Ledsten.

– Vi har også vært nød til å tegne med en toleranse på fem centimeter hele veien for å håndtere avvik i det opprinnelige fabrikkbygget. Vi skal levere presisjon, men dette bygget var jo ikke presist, fortsetter hun.

Prosjektleder Espen Allergodt forteller at betonggulvet i kjelleren også var en konstruksjonsmessig nøtt å knekke da de satte i gang. Da rivearbeidene i kjelleren startet, ble det nemlig klart at gulvet lå delvis uten understøttelse, fordi underliggende masser hadde sunket med årene. Det ble også klart at Thorsovbekken, i natursteinskulvert fra rundt 1880-årene, gikk like under bygget.

Natursteinskulverten danner felles avløpsledning for området og deler av Grünerløkka

– Det var en god del arbeid med å ordne opp i kjelleren, og det var også en skikkelig spagetti av ledninger, brannanlegg og vannrør som var forbundet med sidebyggene, som måtte avklares og fjernes. I tillegg avdekket vi krakelerte uttrekksledninger og en oljetank som ingen hadde oppdaget, ramser Allergodt opp.

Ærverdig fabrikk

I majonesfabrikken slik den fremstår nå, gjøres det tydelig at bygget har en lang og industriell historie. Eksponert gammel betong dominerer det indre uttrykket, og de hvite flisene fra fabrikkdagene har blitt beholdt på brystninger i kontordelen.

All den eksponerte, gamle betongen er sandblåst for å få det utseendet den har i dag. Da de satte i gang i mai 2015, brukte entreprenøren omtrent åtte måneder på å få ut det gamle fabrikkanlegget, fjerne fliser, epoxi-belegg og andre overflater, sage ut store deler av betonggulvet i første etasje og til sammen hente ut om lag 560 tonn byggeavfall fra den gamle fabrikken. Oslo Entreprenør har oppnådd en sorteringsgrad på 93 prosent i prosessen.

I tillegg til betongen er det bafler av valcromat med finer av eik i himlingene med akustiske plater over. Dette er tiltak og for å gjemme unna sprinkler og andre tekniske installasjoner, I tillegg er det gjennomfargede valkromatplater rundt heiskjernen og i skyvedørene, kraftige og dekorative stålkonstruksjoner, og til sammen rundt 1.050 kvadratmeter messing i himlinger i første etasje og skillevegger i møteromsboksene i etasjene over. Nye betongkonstruksjoner i trapper, rekkverk og mesanin er skilt fra de gamle betongelementene ved å benytte lysere betong og glatte støpeplater.

– I tillegg til å være en industribedrift er Mills også en gammel og ærverdig familiebedrift. I interiøret her har vi hentet ut spor fra begge deler. Betongen viser det industrielle, mens messingen har et mer ærverdig uttrykk. Bruken av messing handler også om å heve trivselen å gi et særegent dekorelement til bygget, påpeker Ledsten.

Fornøyd byggherre

Bjørn Brenna i Agra Industrier sier til Byggeindustrien at han og kollegene er godt fornøyde både med selve prosjektet og med samarbeidet med entreprenør og arkitekt.

– Vi har hatt gode prosesser underveis hvor både arkitekter og entreprenør har vært med på innspill og løsninger underveis i prosjektet, uten at dette har gått ut over våre økonomiske rammer. Uten dette gode samspillet hadde dette ikke vært mulig, sier han.

Brenna priser også Oslo Entreprenør for å ha tilrettelagt arbeidet for å unngå ulemper for de omtrent 120 Agra- og Mills-ansatte som har jobbet tett på utbyggingen i kvartalet.

– Det er nå omtrent to måneder siden vi flyttet inn, og vi har mange fornøyde medarbeidere her, slår han fast.