Rønningen Folkehøgskole

Rønningen Folkehøgskole ligger øverst på Kjelsås, på den gang for 90 år siden en avsidesliggende tomt gitt til Norges KFUM-KFUK som gave. Bortsett fra noen eldre fredede bygg var mye av bygningsmassen fra den gang skolen ble grunnlagt i 1969. Idrettsfasilitetene var dårlige, det samme var elevenes boforhold i internatbygningen.

– Skolen var i ferd med å råtne på rot. Dette måtte enten bli et lappeteppe som vi bygde ut etter hvert som økonomien tilsa det, eller puste dypt og kaste seg ut i det ved å ta alt på en gang, sier rektor Svein Harsten. Han har vært en bauta i prosjektet siden de første planene så dagens lys i 2007.

Lang natts ferd

Sammen med styret etablerte Harsten en rådgivningsgruppe, både med interne krefter og fra eksterne faggrupper med ulik bakgrunn og kompetanse. Det resulterte i et dokument som ble oversendt skolens styre. Fra første stund var både kommunen og naboer i en lokal aksjonsgruppe innbitte motstandere av enhver utbygging. Striden sto blant annet om byggehøyder, tolkning av småhusplanen og atkomst til en tomt i nord. Den ble solgt til en utbygger som har etablert 33 rekkehusleiligheter. Tomtesalget har finansiert deler av skoleutbyggingen.

Finansieringen omfattet også tippemidler for den kommende flerbrukshallen, inkludert eiendomsutvikling av en tomt i sør. Ved innkomsten til skolen sto et eldre betongbygg som skolen kjøpte og med det sikret seg en viktig veirettighet. Betongbygget ble revet og tomta siden utviklet til et boligbygg med vestvendte leiligheter.

For å gjøre en lang og tornefull vei kort; etter iherdig jobbing og argumentering fra skolens side, ga kommunen rammetillatelse sommeren 2015. Prosessen med befaring og samtaler inkluderte i alt elleve entreprenører. – I tillegg til å være billigst, følte jeg at personkjemien med Solid Entreprenør var veldig god. Vi signerte ikke med Solid da, men ble enige om en utviklingsfase for å avdekke eventuelle usikkerheter, sier Harsten.

– Jo, det var varsellamper som blinket angående flere usikkerheter for de sammensatte planene. Blant annet når det gjaldt konstruktive forhold og gjennomførbarhet for underjordisk hall i undervisningsbygget som skulle få en etasje til. Det ble kort sagt en modning av grunnlaget, før vi underskrev kontrakten i april 2015 og kunne sette i gang oktober samme år, forteller Solid Entreprenørs prosjektleder Øyvind Harridsleff.

Fire prosjekter

Undervisningsbygget fra 1969 har fått en ny etasje på ca. 1.500 kvadratmeter. Det gamle internatbygget, fra samme år, ble revet og er erstattet med et nytt på cirka 2.350 kvadratmeter over fire etasjer og fordelt på 71 hybler. Leilighetsbygget i sør inneholder 12 leiligheter i størrelse 78 til 136 kvadratmeter. I den fredede herregården er det gjort vesentlige oppgraderinger, dreneringsarbeid og lagt inn full sprinkling.

I de første planene var flerbrukshallen tenkt på bakkenivå, men er nå lagt inn under terreng med en 7-er kunst-
gressbane på 800 kvadratmeter med snøsmelteanlegg.

– Vi hadde planlagt, prosjektert og skulle gjennomføre alle fire prosjektene med to og to om gangen. Men enkelte faseforskyvninger gjorde at vi til tider har hatt tre bygg i drift samtidig. Det har vært opptil 100 mann i sving på det meste, på en skole i drift med over 200 elever og ansatte, sier Harridsleff.

Solid rev taket på undervisningsbygget. For å legge på en etasje, ble det skåret hull i taket der det skulle stå søyler fra de underliggende etasjene. Her ble det tettet rundt de søylene som ble etablert. – På den måten slapp vi telt over taket. Ståldragere ble montert før lett-taket kom på plass. Det er også skåret bort betraktelige mengder betong for å redusere vekt til ulike deler av eksisterende bygg. Det var store utfordringer med de eksisterende konstruksjonene, både med karbonfiberforsterking på de mest utsatte dragerne, og massive stålkonstruksjoner mellom nye søyler og stålfagverk for avstivning, påpeker Harridsleff.

Det var fjell i deler av grunnen der flerbrukshallen skulle på plass. På en side mot øst er det foretatt løsmassesikring med berlinerspunt.

– De plasstøpte betongytterveggene er 15 meter høye, med dragere plassert på utvendige pilastre. Det er brukt fjellsikring med vaiere for å unngå forskyving. Fire ståldragere, hver med et spenn på 30 meter og med en høyde på 5 meter, ble forsiktig buksert opp hit fra Østfold og heist på plass. Oppå her ble det lagt hulldekker på tvers i to etasjer, kan anleggsleder Fredrik Johander fortelle.

Bortkastet luft

For å tilfredsstille kravet til tippemidler må det være minst 7,2 meter opp til nederste nivå i himlingen. Alt over dette er «bortkastede» volumer uten nytteverdi.

– Det var da jeg kom på ideen om å legge inn et gulv der nå, i stedet for å gå gjennom en ny prosess på et senere tidspunkt. Dermed fikk vi en fantastisk etasje til, med treningsrom, garderober, to undervisningsrom, teknisk rom, minglerom og en liten kiosk. Vi valgte også å legge betydelige ressurser i sportsgulvet i flerbrukshallen og i akustikken. Det gjør det mulig å holde konserter der for flere hundre tilhørere, sier Harsten.

Solid Entreprenør utfører selv alt i de tradisjonelle byggfagene med egne ansatte. Harridsleff nevner utfordringene med påbygg og flerbrukshallen spesielt. – Det er gjort et imponerende stykke arbeid, og brukt mye tid med den ypperste kompetansen på de særskilte kritiske fagene som byggeteknikk, geoteknikk og lyd, for å nevne noen. All honnør til en dyktig prosjekteringsgruppe, og de utførende, understreker han. I alt er det lagt ned 165.000 arbeidstimer fra oppstart til slutt.

Rønningen Folkehøgskole ligger svært kinkig til, med naboer faktisk på alle kanter og med én smal, og bratt villavei inn på området. Her ble det fraktet ut 2.000 vogntog med masser og 500 betongbiler ut og inn av porten.

– Selve utbyggingen har møtt mange utfordringer. Med et godt prosjekteringsgrunnlag, og god planlegging fra byggherre og anleggsledere har det ført til et godt samarbeid. Vi har hatt mye moro, store ambisjoner og til tider litt vel store utfordringer. Men resultatet har blitt bra, sier Harridsleff.

Rektor Harsten bekrefter seg fornøyd og at resultatet er blitt svært bra, selv om de åtte første årene med en treg kommunal prosess var frustrerende.

– Men fra vi fikk Igang-settelsestillatelse, har det gått på skinner. Nå er kommunen veldig fornøyd, det samme tror vi de fleste naboene er. De ser at hele området her oppe nå har fått et skikkelig løft, avslutter han.