Sandnes og Bjørnevatn skole

Den nye 1-10 skolen er dimensjonert for 440 elever. Inkludert en flerbrukshall i vest, er bygningsmassen på 7.800 kvadratmeter, fordelt på to og tre etasjer. Tomta var tidligere ubebygget, den ligger høyt og usjenert og var også benyttet som en del av et rekreasjonsområde.

De to skolene som nå erstattes er Sandnes skole, en barneskole fra 1970-tallet, og barne- og ungdomsskolen Bjørnevatn skole fra 1950-tallet. Primært var det Bjørnevatn skole som måtte betydelig renoveres, dersom det ikke ble vedtatt bygging av ny skole.

– Lokalbefolkningen var veldig positive til en ny skole. For å løse skolesituasjonen, måtte enten de to eldre skolene oppgraderes betydelig, eller så måtte det en ny skole til. Kommunestyret vedtok å bevilge midler til en ny barne- og ungdomsskole geografisk plassert mellom de to gamle skolene, forteller prosjektleder Glenn Grahn i Sør-Varanger kommune.

Grahn forteller at Erstad & Lekven gikk seirende ut av kommunens konkurranse på rådgiverbistand. Ut ifra et rom- og funksjonsprogram, ble det i februar 2017 laget en utlysing der fem prekvalifiserte totalentreprenører ble invitert til å komme med hvert sitt løsningsforslag.

Optimaliserte forslaget

Med HUS Arkitekter, Archus Arkitekter, Sweco Norge og Lo:Le Landskap og plan på laget, ble forslaget til Byggmesteran utropt som vinnere.

I en samspillsfase arbeidet Byggmesteran og deres arkitekter og rådgivere med et utvalg av blant andre lærere, ansatte, IT-avdelingen, renholdspersonale og personell fra FDV tett for å gjøre løsningsforslaget enda bedre. En del kvaliteter ble videreutviklet; blant annet bearbeiding av fasader med tanke på volumoppbygging, intern logistikk og plassering av sentrale funksjoner i bygget, materialbruk og bearbeidelse og utvikling av leke- og aktivitetsområder ute.

– Den tette dialogen med Byggmesteran og deres team ga en rekke avklaringer. Det understreker nødvendigheten av å inkludere de som skal bruke bygget i samspillsfasen. Litt av suksessen i prosjektet ligger nettopp i samspillsmodellen før det ble kontrahert byggekontrakt i en totalentreprise, understreker Grahn.

Byggeprosjektet ble politisk godkjent 25. april 2018, allerede dagen etter var ordfører på plass for å foreta det symbolske første spadestikk.

Måtte forbedre atkomstvei

Siden tomta var jomfruelig, og med svært dårlige atkomstmuligheter var prosjektet helt avhengig av å bedre logistikkforholdene. Det ble inngått kontrakt med en annen entreprenør om å bygge ut i alt 1,4 kilometer av Nybrottsveien, med LED gatelys og et 2,5 meter bredt fortau på sørsiden.

– Vi måtte trygge veien for elevene og sikre atkomst til naboeiendommene. Elevene måtte gå langs en trafikkert vei samtidig som Byggmesteran og deres aktører måtte komme frem med ut- og inntransport, sier Grahn.

Daglig leder i Byggmesteran, Lars Petter Sjøvold, forteller at hensynet til naboer veide tungt mens opparbeidelsen av tomta pågikk. Selv om tomta var flat og fin, hadde forundersøkelsen gitt en pekepinn på at grunnforholdene ville bestå av mye myr og leire. Det måtte sprengesut 30.000 kubikkmeter fjell, og byttes ut 60.000 kubikkmeter masse. Det ble mange lastebillass.

– I en periode var det på Nybrottsveien en lastebil hvert sjette minutt, så det var klart en stor belastning for tålmodige naboer, sier Sjøvold.

Sandnes og Bjørnevatn skole har et bæresystem med søyler og hulldekker i betong, samt en fasadeløsning i prefabrikkerte betongelementer.

– Betongelementene kom fra Overhalla Betongbyggs fabrikk i Troms. Enkelte av elementene kom hele veien med bil, andre med båt til Kirkenes havn og bil derfra og hit. Det var en fantastisk logistikkoperasjon å få alt levert i tide, påpeker Sjøvold.

Han sier prosjektet ikke møtte de helt store vær- og klimautfordringene.

– Selv om det er kaldt i Kirkenes, er det et forholdsvis tørt klima. Men vi jobbet knallhardt med å få betongfasadene på plass, og få tett bygg før vinteren gjorde sitt inntog, sier han.

Byggmesteran har foruten prosjektledelse også hatt alt tømrerarbeid i egen regi. Det Verdalsbaserte selskapet har jobbet på skolen i skift på 14 dager.

Skolen har desentraliserte, men tydelige inngangspartier for de forskjellige trinnene. Inn fra hovedinngangen, møter vi skolens torg, kantine og et stort sitteamfi, samt tydelige kommunikasjonsårer innover og oppover i etasjene. Store glassfasader over tre etasjer på hver side av bygget, sammen med overlys, gir interiøret mye dagslys og ikke minst utsyn over terrenget.

Det er også lagt vekt på at det skal være kontakt til storstua og landskapet utenfor – uansett hvor en er i bygget. Også materialvalget er lyst og lett; trespiler i ask og forskjellige fargevarianter i vinylbelegget på gulvene.

– Vi har vært på befaring på flere skoler, og var ikke like imponert over alt vi så av fargevalg. Her har vi vært bevisste med fargene for å unngå et institusjonspreg, forteller en fornøyd Frode Buarø, rektor for de 331 elevene på skolen.

– Jeg er mest fornøyd med at vi har fått akkurat det produktet vi hadde planlagt, uten de store uenighetene. Det er også blitt en rimelig skole, selve byggeriet ligger på cirka 35.000 kroner per kvadratmeter, uten at det har gått på bekostning av kvaliteten, konkluderer Grahn.