Lillehammer brannstasjon

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien.

Slik oppsummerer prosjektleder Kjetil Nyhus i Betonmast Innlandet brannstasjonsprosjektet på Lillehammer, som entreprenøren overleverte i midten av november.

Den nye hovedbrannstasjonen server innlandskommunene Lillehammer, Gausdal og Øyer. Det 4.950 kvadratmeter store bygget er oppført på en tomt rett nord for Lillehammer sentrum med strategisk plassering tett på E6, og erstatter en gammel og utdatert brannstasjon midt i sentrum av byen. Det er JAF arkitektkontor på Gjøvik som er arkitekt for den nye brannstasjonen og Norconsult har vært rådgiver for de fleste fag i prosjektet.

– Bygget har fire etasjer og huser avdeling for beredskap som er den operative delen av brannvesenet, samt feiervirksomheten og forebyggende avdeling, opplyser Kjetil Nyhus.

Riktig valg av entrepriseform

Byggeindustrien har tidligere skrevet om Lillehammer kommunes vellykkede valg av samspillentreprise ved brannstasjonsprosjektet. Entrepriseformen ble ikke minst viktig da kommunen måtte kutte totalrammen for prosjektet fra 180 til 150 millioner, kort tid før kontrakten skulle signeres.

Uavhengig av kuttet på 30 millioner kroner, og den påfølgende prosessen med å tilpasse prosjektet den nye rammen, mener Nyhus at brannstasjonen er en type prosjekt hvor samspill-
entreprise kommer til sin rett. Han forteller at samspillprosessen pågikk i et knapt år etter at Lillehammer kommune hadde valgt Betonmast Innlandet som samspillentreprenør.

– Det er et prosjekt med mange ulike rom og funksjoner som i stor grad er formet etter brukernes innspill og behov. Jeg tror ikke vi hadde ikke kommet i mål med det prosjektet vi gjorde uten et tett og godt samspill mellom bruker, byggherre, entreprenør, arkitekt og rådgivere, fastslår Nyhus.

– Hva bidro dere som entreprenør med i samspillprosessen?

– Vårt bidrag er å komme frem til gode, byggbare og rasjonelle løsninger som ligger innenfor budsjett, sier prosjektlederen.

Roser planleggingen

Kontrakten mellom Lillehammer kommune og Betonmast Innlandet ble signert 30. mars 2020, kun et par uker etter at pandemien stengte landet. Nyhus føler partene klarte å videreføre den gode dialogen fra samspillfasen inn i utførelsesfasen, og han mener entreprenøren har høstet gevinster av et godt planlagt prosjekt.

– Prosjektet var godt planlagt og det gjorde av vi fikk en god fremdrift og en sluttfase hvor vi fikk tid nok til å gjøre de nødvendige innreguleringer og testinger av teknisk anlegg, sier han.

– Mange brikker

Nybygget rommer alt i fra vognhall for utrykningskjøretøyer, vaskehall, verksteder og garderober, til kantine, kurs- og møterom, gymsal, kontorer og ikke minst beredskapsstue og sju hybler for døgnbemanning.

– Det er mange brikker som skal på plass under utformingen av prosjektet, blant annet er det viktig å få til et godt system for rene og urene soner når brannmannskap og feiere kommer skitne tilbake etter oppdrag, forteller Nyhus.

Han trekker frem at det har vært utfordrende å få på plass byggets til dels kompliserte tekniske anlegg. Ifølge prosjektlederen var det også utfordrende å få til et overvannsanlegg som var dimensjonert for prosjektet.

– Det hadde vært kostbart å åpne hele tomta for å lage fordrøyningsanlegg. Løsningen ble å legge permeabelt dekke på store plasser, kombinert med vannmagasiner på taket, forteller Nyhus.

Stål, tre og betong

Lillehammer brannstasjon har bærekonstruksjon med en kombinasjon av tre, stål og betong. I vognhallen er det limtrekonstruksjon, mens hovedbygget har betong og stålkonstruksjon. Alle yttervegger har tradisjonelt bindingsverk, hovedsakelig med trekledning.

– Lillehammer har et overordnet vedtak om å bruke mest mulig tre i kommunale prosjekter. Dette var et bygg hvor det var vanskelig å få til en rasjonell struktur med massivtre, men det har blitt en fin og spesiell vognhall med synlige limtrekonstruksjoner, og ikke minst er det utstrakt bruk av trekledning i yttervegger, sier Nyhus.

Royalkledning

Det er den mye omtalte royalkledningen som er benyttet som fasademateriale. Nyhus forteller at prosjektet ble direkte påvirket da det ble kjent at all royalimpregnert trevirke hadde vært brannklassifisert i klasse D uten nødvendige tester av brannegenskapene til produktet.

– Da Royal-saken dukket opp så hadde vi kledd 80 prosent av fasadene. Prosjektet ble analysert og behandlet av brannkonsulten, og bruken av royalimpregnert trevirke har også vært innom uavhengig kontroll. Det var mange parametere som ble sett på, men det var ingenting med dette prosjektet som tilsa at kledningen skulle utgjøre noen fare, kommenterer Nyhus.

Øvelseshus

Lillehammer brannstasjon endte opp med en totalramme på 157.5 millioner kroner. Dette inkluderer en tilleggsbevilgning på 7,5 millioner kroner til bygging av et frittstående øvelseshus i betong rett ved siden av det nye brannstasjonsbygget.

– Øvelseshuset er det eneste av sitt slag mellom Oslo og Trondheim og blir blant annet brukt av røykdykkere, som er pålagt årlige øvelser. Fasilitetene vil også bli leid ut til andre brannvesen, forteller Nyhus.